Hommersåk skole
| Hommersåk skole | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Org.nummer | 974610841 | ||
| Kommune | Sandnes | ||
| Adresse | Riskaveien 7, 4310 HOMMERSÅK | ||
| Nettsted | www.minskole.no (no) | ||
| Beliggenhet | |||
 Hommersåk skole 58°55′34″N 5°50′59″Ø | |||
Hommersåk skole er en barneskole som ligger i Hommersåk, et tettsted i Sandnes kommune, Rogaland fylke, Norge. Skolen har en rik historie som strekker seg over flere generasjoner og har gjennomgått betydelige forandringer siden oppstarten. Fra sin opprinnelse som et lite skolehus i 1909, har skolen vokst i takt med lokalsamfunnet og blitt en viktig del av området.[1][2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Skolen i Riska begynte med omgangsskole allerede i 1778, og i 1856 var det 99 skolebarn i området, men bare noen få kunne skrive og regne. Etter at området ble delt i Hommersåk og Eltervåg i 1859, fikk Hommersåk sitt eget skolehus. Arne Garborg, den senere kjente forfatteren, var lærer i området fra 1866 til 1868, før han fylte 16 år. På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var skolegang forbundet med lange avstander, utfordrende terreng og enkle skoler.[1]
Tidlige år (1909–1940-tallet)
[rediger | rediger kilde]Hommersåk Skole ble etablert i 1909, etter at Frøyland skole brant ned i 1907. Den første skolebygningen lå ved Riska kirke og besto av to klasserom, lærerbolig og jord til læreren. Elevene gikk på skole annenhver dag, og undervisningen inkluderte fag som kristendom, norsk, regning, geografi, håndarbeid (for jenter) og sløyd (for gutter).
På 1930-tallet ble gratis skolemateriell som penner, blekk og skrivebøker gradvis innført, og Oslo-frokost ble introdusert som et tiltak for elevenes helse. Undervisningen ble mer omfattende i 1939, med økning i antall skoledager og timer.[1]
Skolen under krigen (1940–1945)
[rediger | rediger kilde]Krigen satte sitt preg på Hommersåk skole, både i ledelse og dagligliv. Lærer Hans Kjønaas fikk en sentral, men kontroversiell rolle. Han valgte å samarbeide med okkupasjonsmakten, noe som førte til spenninger mellom ham og lærerne Anna Sjo Frøyland og Sverre Helle ved Lauvås skole.
I september 1941 mottok skolestyret et brev fra Hetland kommune som oppnevnte Kjønaas som formann i skolestyret, med Anna Sjo Frøyland som rådgivende medlem. Denne beslutningen var upopulær blant flere av de involverte. Fru Agnes Sævareid, som også ble oppnevnt, nektet å møte i skolestyret eller signere protokollen. I mars 1942 erklærte både Frøyland og Helle i brev til skolestyret at de ikke ønsket medlemskap i Norges lærersamband, en organisasjon etablert av nazistene.
Elevene gikk annenhver dag på skolen, og timeplanen bestod blant annet av kristendom, norsk, regning, historie og sløyd. Lærerne, inkludert Kjønaas, Frøyland og Anna Sægrov, underviste i ulike aldersgrupper. Uten moderne hjelpemidler ble læringen tilpasset situasjonen med enkelt utstyr som penn og blekkhus.[1]
Skole etter krigen
Etter andre verdenskrig var det få vesentlige endringer i skolefagene ved Hommersåk skole, men et nytt system med karakterer ble innført. Elevene fikk karakterer både til jul og sommer, og sommerkarakterene avgjorde om de rykket opp til neste klasse. Dette kunne skape angst hos mange elever. For de som trengte ekstra hjelp, var det hjelpeklasser på Hana skole, og disse elevene ble transportert med buss fram og tilbake.
I 1948 ble det besluttet at det skulle innføres engelskundervisning for elever i sjette og sjuende klasse ved Hommersåk skole, med læreren S. Bugge Jensen. Imidlertid var det utfordrende for elever fra avsidesliggende områder som Lauvås å delta på grunn av lang reisevei.
Riska husmorlag spilte også en viktig rolle etter krigen. De fikk låne skolens lokaler gratis til sykurs og vevkurs, og skolen stilte med både lys og varme. Som takk ga husmorlaget to radioapparater til skolen i 1947, noe som var til stor glede for elever og lærere.[1]
1950-tallet
På 1950-tallet opplevde Hommersåk skole betydelig utvikling og modernisering. I 1949/50 tok Riska husmorlag initiativ til å etablere undervisning i skolekjøkken, og det ble innredet et eget rom i skolekjelleren for dette formålet. Jenter i 6. og 7. klasse fikk tre uker med opplæring, mens gutter i 7. klasse fikk to uker.
Einar Aarrestad, en sentral skikkelse ved skolen, bidro sammen med kolleger til utviklingen av en ny skoleplan rundt 1950 og ble i 1952 utnevnt til skolebestyrer. Med Riska i vekst og økende barnetall, ble det behov for flere klasserom. En byggekomité ledet av Jarl Hetland utarbeidet planer om å ombygge en møbelfabrikk. Dette resulterte i et moderne skolebygg med fem klasserom og spesialrom som ble innviet i 1955 til stor begeistring fra lokalsamfunnet.[1]
1960-årene
I 1965 ble Riska en del av Sandnes kommune, og nye skolebygninger ble lagt til. I 1964/65 ble det bygget et nytt skolebygg med tre klasserom og et gymsal, samt garderober, dusj og scene. Skolen begynte også å bruke spesialrom for undervisning i naturfag og engelsk.
I 1964/65 fikk Hommersåk skole et nytt bygg med tre klasserom og to grupperom i overetasjen. I underetasjen ble det etablert et klasserom, tilfluktsrom/skolebibliotek og toaletter. Skolen fikk også en gymsal med garderober, dusj og scene, samt en brannstasjon. Elevene i 1960-årene hadde en variert fagkrets, som inkluderte norsk, matematikk, kristendomskunnskap, hjemstadslære, samfunnsfag, naturfag, engelsk, musikk, kroppsøving, og håndarbeid med sløyd. Gamleskolen fra 1909 ble brukt til 1. klasse, og skoledagen besto av undervisning annenhver dag og annenhver lørdag. I friminuttene lekte guttene fotball, mens jentene hoppet tau. Skolen arrangerte også skoleturer, og elever var med på aktiviteter som skogplanting og renning på vinteren.[1]
Fra 1970- til 1980-tallet: Utvidelse og vekst
På 1970- og 1980-tallet opplevde skolen stor vekst, både i elevtall og behovet for plass. Skoleåret 1980-81 startet med en økning i antall elever, og det ble iverksatt tiltak for å øke plasskapasiteten. Dette inkluderte brakker som ble satt opp for flere klasserom, samt samarbeidsprosjekter med nærliggende skoler som Lauvås og Kyrkjevollen. Den største utviklingen skjedde i løpet av byggeperioden fra 1981 til 1987, da flere skolebygg og fasiliteter ble etablert i Riska-området, blant annet Riska ungdomsskole (1981), Maudland skole (1983), Riskahallen (1985/86) og Kyrkjevollen skole (1987).[1]
Skolen på 1990-tallet og fremover
I løpet av 1990-årene og inn i 2000-tallet ble det flere endringer på Hommersåk skole. Bygda, som fortsatt opplevde husbygging og befolkningsvekst, fikk tilstrekkelig med plass til sine elever, selv om noen barneskoleelever måtte sokne til Maudland eller Kyrkjevollen skole på grunn av plassmangel. Hommersåk skole forble en av de minste barneskolene i området, men hadde et sterkt skolemiljø med god kontakt mellom elever og lærere.[1]
Skolebygg og fasiliteter
[rediger | rediger kilde]I dag består Hommersåk skole av flere bygninger som har blitt utvidet og modernisert gjennom årene. Den gamle bygningen fra 1909, kjent som «Gamleskolen», ble revet på 1980-tallet, men dens arv er fortsatt en viktig del av skolens historie. Den moderne skolen inkluderer et bibliotek, spesialrom for ulike fag, samt fasiliteter som et skolekjøkken og idrettsrom.
