Holstvollen
Holstvollen var en utmarksplass ryddet tidlig på 1700-tallet som lå nordvest i Bymarka i Trondheim. Plassen lå nordvest for Holstdammen og like sør for de tverrbratte stupene ned mot Trondheimsfjorden ved Løftan og St. Olavsspranget. Rådmannen Lorentz H. Holst tok eierskap over plassen på 1720-tallet, som da var et «oppryddet Fjeldengestykke», og gav plassen sitt navn etter ham.[1][2] Holst fikk oppført nye hus på plassen, samtidig som han også demmet opp Holstdammen.
Eiendommen på 475 dekar (sammen med arveplassen Myra) ble i 1765 festet bort av magistraten til et konsortium bestående av Gjert Horneman, Henrik Lysholm, Knut Thode og Peder Iversen, som sammen eide vannmølla ved Trolla. I 1812 ble Holstvollen overdratt som arvefeste til Jon J. Klet, og eiendommen skiftet deretter flere eiere utover 1800- og 1900-tallet. I 1971 ble Holstvollen overdratt av Trondheim kommune, og kommunen har etter dette forsøkt å selge eiendommen til lag og foreninger med bruksbegrensninger knyttet til beboelse, vegtilknyttning og kommersiell virksomhet.[3] Prosjektet ARV, som var knyttet til NTNU og HiST, ønsket i 2005 å bygge en fortidspark på Holstvollen.[4] I 2007 ble Holstvollen leid ut i tre år til ARV, som søkte om dispensasjon fra bruksbestemmelsene, men som fikk avslag og som deretter annullerte kontrakten med kommunen.
Holstvollen bestod av fem bygninger, blant annet et våningshus på 160 m² bruksareal samt driftsbygning og stabbur. Hovedhuset ble oppført i siste halvdel av 1800-tallet, mens øvrige bygninger er oppført i perioden 1920–1930. Bygningmassen var lenge preget av forfall etter at Trondheim kommune overtok, med blant annet hærverk over lengre tid og påvisning av ekte hussopp i hovedhuset. Området var også gjengrodd.[5] Bygningene ble revet i 2017.[6]
I områdene vest for Holstvollen finnes det flere gruveganger og stoller etter utgivelse av i underkant av 30 mutingsbrev for kobber- og svovelkis i perioden 1860 til 1930.[7] Fra Damhaugen går det en mye brukt tursti mot nord forbi Holstvollen mot utkikkspunktet St. Olavsspranget.[8] Denne stien ble anlagt som driftsvei fra nordre Tømmerdal til Klemetsaunet av forstmann Johannes Schiøtz i 1904.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Christensen, Per R., Et al.: Fra takmark til byens grønne lunge. – Utvikle eller avvikle? Tjueårskrigen om bymarksplassene 1760–1780: På kryss og tvers i Bymarka. Bymarksplassene hver for seg. s. 46
- ^ Adressa.no – Holstvollen for fall Arkivert 20. februar 2016 hos Wayback Machine. (Kronikk av journalist og forfatter Karl H. Brox. Publisert 7. desember 2010, besøkt 30. januar 2016)
- ^ Adressa.no – Her vil vi ha fortidspark Arkivert 21. februar 2016 hos Wayback Machine. (Av Morten Samdal. Publisert 28. juli 2005, besøkt 30. januar 2016)
- ^ Adressa.no – Lite håp for Holstvollen Arkivert 21. februar 2016 hos Wayback Machine. (Av Hermann Hansen. Publisert 15. oktober 2015, besøkt 30. januar 2016)
- ^ «Revet: bygninger med antikvarisk verdi» (på norsk). Besøkt 18. juni 2018.
- ^ NGU.no – Bymarka – Geologi og gruvedrift i byens utmark Arkivert 30. januar 2016 hos Wayback Machine. [PDF] (Bergvesenet, Trøndelag Amatørgeologisk forening 1995. s. 34–41)
- ^ UT.no – Klassisk sommertur nord i Bymarka - 17 km (Av Trondhjems Turistforening. Sist oppdatert 18. mars 2015. Besøkt 4. oktober 2015)
- ^ Christensen, Per R., Et al.: Fra takmark til byens grønne lunge. – 1872–1922: Skogreisinga i Bymarka. De første stiene. s. 237
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 237. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Christensen, Per R., Sandnes, Jørn og Sætre, Ole-Johan (2006). Fra takmark til byens grønne lunge – Trondheim bymark fra de eldste tider til i dag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. ISBN 82-519-2122-8.