Holger Tou
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Holger Tou | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. mars 1919 Stavanger | ||
| Død | 27. jan. 1947 (27 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Politibetjent | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Holger Tou jr. (født 1919 på Byhaugen i Hetland, henrettet 27. januar 1947, Sverresborg festning, Bergen) var politimann, fengselsbetjent og frontkjemper under andre verdenskrig. Han var også torturist.
Holger Tou ble ansatt som reservepolitikonstabel i det ordinære politi i 1940, ble konstabel i september 1942 og politibetjent 1. april 1943 og ble så ansatt som statspolitibetjent 1. februar 1945. Han avtjente militærtjeneste i 4. gardekompani i 1937 som nr. 684.
Han ble medlem av Nasjonal Samling i 1933 og fornyet sitt medlemskap 9. august 1940 og stod som medlem der og i Hirden da tyskerne kapitulerte 8. mai 1945. Han deltok i partimøter og betalte medlemskontingent. Han deltok også på hirdmøter og i hvert fall i en av hirdens aksjoner i desember 1940 da ingeniør Ragnar Haug ble overfalt av hirden, brakt til NS-huset og brutalt behandlet.
Våren 1941 meldte Tou seg til tysk tjeneste for å få militærutdannelse. Han ble utdannet i tiden fra april til juli 1941 og meldte seg så som frivillig til regiment Nordland for tjeneste på Østfronten. Han avla ed til Adolf Hitler og deltok i kamper mot russerne ved Kiev, Lvov, Mariopol, Taganrog og på Miusfronten inntil april 1942. Han ble dimittert i juli 1942.
Fra august 1942, da han ble reservekonstabel, og senere, mens han var politikonstabel og politibetjent ved Stavanger politikammer, deltok han gjentatte ganger i aksjoner for statspolitiet og det tyske sikkerhetspoliti. Fra 1. februar 1945 ble han ansatt som politibetjent ved statspolitiet og gjorde stadig tjeneste for det tyske sikkerhetspoliti.
Under rettssaken mot ham i 1946 kom det frem at han under sin tjeneste for sikkerhetspolitiet hadde deltatt i mishandling av minst 17 personer med det formål å presse opplysninger ut av dem om deres virksomhet og opplysninger om andre personer som drev motstandsvirksomhet.
Ved Gulating lagmannsretts dom av 27. april 1946 ble Holger Tou jr. dømt til livsvarig fengsel for forbrytelse mot straffelovens § 86 jfr. § 62 og provisorisk anordning av 3. oktober 1941 og 15. desember 1944 § 51, straffelovens § 233, straffelovens § 229 jfr. § 62 og § 232 og straffelovens § 228 jfr. § 62 og § 232, alt sammenholdt med § 62. Han ble også fradømt allmenn tillit for alltid. Etter anke fra påtalemyndigheten sluttet Høyesterett seg til lagmannsrettens flertall og avsa dødsdom den 9. juni 1946.
Under rettssaken ble det diskutert blant psykiatrisk sakkyndige om Holger Tou var psykisk syk. Han ble beskrevet som å ha nedsatt dømmekraft, mindreverdighetsfølelse, lett påvirkelig og «mangelfullt utviklede sjelsevner». I lagmannsretten sa overlege H. C. Andersen ved Dale sykehus og de rettspsykiatriske sakkyndiges erklæring av 13. februar 1946: «Hans intelligensnivå ligger noe under det normale gjennomsnitt, men ikke vesentlig utenfor den normale variasjonsbredde.» Faren, Holger Tou senior, skrev i oktober samme år et benådningsbrev til Kongen.
I brevet skrev han blant annet at Tou jr er den eldste av de to sønnene han har, at han alltid var en snill gutt, men hadde dårlige evner (blant annet at han ikke kunne skrive, noe som ikke stemte). Faren hevdet sønnen ble utsatt for sterk NS-agitasjon mens han var i politiet, og «min sønn som hadde liten evne til å motstå agitasjonen, ble dessverre fanget inn av NS-folkene». Holger Tou jr hadde vært medlem av Nasjonal Samling lenge før han ble med i politiet, faktisk helt siden 1933 (som sin far), da han var 14 år gammel. Holger Tou senior ble selv dømt i Landssvikeroppgjøret til 75 dagers fengsel og tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år for å ha vært inspektør i hirden og blant annet vært vakt for arresterte lærere.
Flere anerkjente stavangerfolk gikk også i forbønn hos Kongen for Holger Tou jr, blant dem var blant annet biskop G. Skagestad, ordfører Magnus Karlson, domprost K. O. Kornelius, res.kap. M. Mauritzen, hjelpeprest Ivar Aartun, fengselsvaktmester Johs. N. Øverland, fengselsvaktmester Gust. Thomsen og fengselsprest Olav Fjose. De viste alle til en erklæring fra overlege H. C. Andersen hvor han skriver at «Tou har visse karaktertrekk som i noen grad kan forklare hans handlesett». Det er den sviktende dømmekraften og underkastelsen under autoriteten til SS Hauptscharführer og avhørsleder Arnold Höllscher overlegen viser til.
Den 24. januar 1947 ble benådning avslått av regjeringen. Den dømte, Holger Tou jr., ugift, uten forsørgelsesbyrde og uformuende, ble transportert til Bergen hvor han den 27. januar ble stilt foran en eksekusjonspelotong på Sverresborg festning ved Bergenhus festning og henrettet.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Stavanger Aftenblad Historien om Holger Tou
- Norsk Retstidende Rt-1946-935 (Høyesterett – dom: 1946-09-06. Rt-1946-935) www.lovdata.no