Hopp til innhold

Hjørdis Kaul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjørdis Kaul
Født19. juni 1937[1]Rediger på Wikidata (87 år)
Berlin[2]
BeskjeftigelseProfessor Rediger på Wikidata
Utdannet vedNTNU (doktorgrad)
MorMaja Melandsø
SøskenSigrun Kaul
Dagny Kaul
NasjonalitetNorge

Hjørdis Kaul (født 1937) er en norsk akademiker som var professor ved NTNU og sakprosaforfatter.[3]

Kaul har forsket på og utgitt rapporter og bøker om kvinnelige produksjonsarbeidere i den norske tekstilindustrien. I På hjemmebane i industrien : kvinners arbeidsvilkår i tre industribedrifter (1980), som hun ferdigstilte sammen med Merete Lie etter å ha påbegynt arbeidet sammen med Lie og Knut Aarvaak, undersøkte de forholdene i henholdsvis en tekobedrift, en fiskebedrift og en sjokoladefabrikk.[4] Hennes doktorgradsavhandling fra 1996 heter Kjerringknuter : kvinners identitet i omsorg og yrke.[5]

Kaul har selv fortalt om forskningen på kvinnearbeid på 1970-tallet i flere artikler publisert på nettstedet Kvinnehistorie.no.[3][6]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1977: Kvinners arbeidssituasjon i en konfeksjonsbedrift, Institutt for industriell miljøforskning – medforfattere: Merete Lie og Knut Aarvaak[7]
  • 1978: Mellom mann og maskin : konfliktsituasjonen mellom familiearbeid og lønnsarbeid belyst ved kvinner på et kveldsskift i en konfeksjonsbedrift[8]
  • 1980: På hjemmebane i industrien : kvinners arbeidsvilkår i tre industribedrifter, Institutt for industriell miljøforskning – medforfatter: Merete Lie[4]
  • 1982: Når fravær er nærvær : småbarnsforeldres bruk av omsorgspermisjoner, Institutt for industriell miljøforskning [9]
  • 1984: Fra håndverk til hodeverk : teknologisk utvikling og belastningslidelser i grafisk industri, Institutt for industriell miljøforskning – medforfatter: Morten Levin[10]
  • 1984: Kvinneperspektiv på teknologisk utvikling : en litteraturoversikt, Institutt for industriell miljøforskning – medforfattere: Anne-Jorunn Berg, Elin Kvande, Bente Rasmussen, Merete Lie, Knut H. Sørensen[11]
  • 1984: Kvinner - hverken rett til arbeid eller rett til arbeidsledighet, Institutt for industriell miljøforskning – medforfatter: Elin Kvande[12]
  • 1985: Mestring av arbeidsledighet : en analysemodell, Institutt for industriell miljøforskning – medforfatter: Elin Kvande[13]
  • 1986: Mestring av arbeidsledighet : en intervju-undersøkelse blant arbeidsledige, Institutt for industriell miljøforskning – medforfatter: Elin Kvande[14]
  • 1988: Lov og liv : en sammenlikning av omsorgspermisjoner i Norden, Institutt for industriell miljøforskning – medforfatter: Berit Brandth[15]
  • 1991: Fargerikt fellesskap i trange rammer : en evaluering av norskopplæringen for fremmedspråklige voksne, SINTEF – medforfatter: Merete Lie[16]
  • 1996: Kjerringknuter : kvinners identitet i omsorg og yrke (avhandling til dr. polit.-graden)[5]
  • 1998: Om identitet og selvet[17]
  • 1998: Rapport fra seminaret i Tolfa[18]

Hjørdis Kaul er datter av den tyske pressesjefen Ingo Eugene Christian Matthes (Christian) Kaul og den norske arkitekten og maleren Maja Melandsø.[19] Hun er søster av arkitekt og sakprosaforfatter Sigrun Kaul og teolog og sakprosaforfatter Dagny Kaul.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ bok, «Malvik bygdebok», side(r) 311, bind 1A[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Hjørdis Kaul f. 19 Jun 1937 Berlin, Tyskland: Hitterslekt», besøkt 12. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hjørdis Kaul (2003). «Kvinneforskning i Trondheim på 1970-tallet: Hjørdis Kaul forteller». Kvinnehistorie.no (på norsk). Besøkt 12. januar 2025. 
  4. ^ a b Kaul, Hjørdis (1980). På hjemmebane i industrien : kvinners arbeidsvilkår i tre industribedrifter. Trondheim. ISBN 8259522152. 
  5. ^ a b Kaul, Hjørdis (1996). Kjerringknuter : kvinners identitet i omsorg og yrke. Trondheim: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Trondheim. ISBN 8278610118. 
  6. ^ Hjørdis Kaul (2022). «Det store «vi»». Kvinnehistorie.no (på norsk). Besøkt 12. januar 2025. «Gjennom 60-tallet var jeg først yrkesaktiv fysioterapeut i fem år, så hjemme med små barn noen år. Den nye musikken, de nye bøkene, de nye tankene, alt det nye brøt mot min situasjon som husmor, og det ga meg mot til å begynne å studere igjen. Jeg var vokst opp med kvinnesak som noe selvfølgelig, med en mor som ble alene om å oppdra og forsørge sine fem døtre. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, fenget de nye tankene om kvinneundertrykkingens vesen og de nye motstandsformene meg.» 
  7. ^ Kaul, Hjørdis; Lie, Merete; Aarvaak, Knut (1977). Kvinners arbeidssituasjon i en konfeksjonsbedrift. Trondheim: IFIM. 
  8. ^ Kaul, Hjørdis (1978). Mellom mann og maskin : konfliktsituasjonen mellom familiearbeid og lønnsarbeid belyst ved kvinner på et kveldsskift i en konfeksjonsbedrift. [Trondheim]. 
  9. ^ Kaul, Hjørdis (1982). Når fravær er nærvær. Trondheim. ISBN 8259530295. 
  10. ^ Kaul, Hjørdis (1984). Fra håndverk til hodeverk. Trondheim. ISBN 8259534266. 
  11. ^ Kvinneperspektiv på teknologisk utvikling. Trondheim. 1984. ISBN 8259535270. 
  12. ^ Kaul, Hjørdis (1984). Kvinner - hverken rett til arbeid eller rett til arbeidsledighet. Trondheim: Institutt for industriell miljøforskning. 
  13. ^ Kaul, Hjørdis (1985). Mestring av arbeidsledighet : en analysemodell. Trondheim. 
  14. ^ Kaul, Hjørdis (1986). Mestring av arbeidsledighet : en intervju-undersøkelse blant arbeidsledige. Trondheim: Institutt for industriell miljøforskning. ISBN 8259541807. 
  15. ^ Kaul, Hjørdis (1988). Lov og liv : en sammenlikning av omsorgspermisjoner i Norden. Trondheim. ISBN 8259546825. 
  16. ^ Kaul, Hjørdis (1991). Fargerikt fellesskap i trange rammer. Trondheim: SINTEF, IFIM. ISBN 8259562510. 
  17. ^ Kaul, Hjørdis (1998). Om identitet og selvet. Trondheim: ALLFORSK, Universitetssenteret, Dragvoll. 
  18. ^ Kaul, Hjørdis (1998). Rapport fra seminaret i Tolfa. Trondheim: ALLFORSK, Universitetssenteret, Dragvoll. 
  19. ^ a b «Kragerud, Alv». Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. 1968. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata