Hopp til innhold

Hina Rabbani Khar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hina Rabbani Khar
Født19. nov. 1977[1]Rediger på Wikidata (46 år)
Multan
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, gründer, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Pakistans nasjonalforsamling (2002–2013)
  • Pakistans utenriksminister (2011–2013)
  • Medlem av Pakistans 15. nasjonalforsamling (15th National Assembly, reserved seat for Women in the National Assembly (Punjab), 2018–)
  • Minister of State for Foreign Affairs (2022–2023)
  • Minister of State for Foreign Affairs (2011–2011) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLahore University of Management Sciences
University of Massachusetts Amherst
EktefelleFiroze Gulzar
FarGhulam Noor Rabbani Khar
SøskenRaza Rabbani Khar
PartiPakistans folkeparti
NasjonalitetPakistan
Hina Rabbani Khar på Commons

Hina Rabbani Khar (Urdu: حنا ربانی کھر‬; født 19. november 1977)[2] er en pakistansk politiker, og var Pakistans første kvinnelige utenriksminister. Hun var også den yngste utenriksministeren i Pakistan noensinne i en alder av 33 år.[3]

Khar kommer fra en innflytelsesrik, føydal familie i Multan. Hun studerte ved Lahore University of Management Sciences og University of Massachusetts Amherst før hun ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i 2002 som representant for partiet Pakistan Muslim League-Q (PML-Q) og ble juniorminister med ansvar for den økonomiske politikken i statsminister Shaukat Aziz' regjering. I 2009 ble Khar gjenvalgt til parlamentet, da som medlem av Pakistans folkeparti (PPP). Hun ble minister for statlige finanser og økonomiske anliggende, og den første kvinnelige politiker som la fram nasjonalbudsjettet.[trenger referanse] I juli 2011 ble Khar utnevnt som utenriksminister av statsminister Yousaf Raza Gillani. Kort tid før 2013-valget trakk hun seg fra politikken,[4] men hun fortsatte å jobbe for sterkere bånd til India.[5]

Hun er fortsatt medlem av PPP, og holder foredrag om utenrikspolitikk.[6] I 2019 ble hun medlem av nasjonalforsamlingen igjen, denne gang gjennom et reservert sete for kvinner.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Hina Rabbani Khar ble født i Multan, Punjab, Pakistan.[7][8] Khar er datter av den mektige oligarken og politikeren Ghulam Noor Rabbani Khar[9] - en fremtredende nasjonal politiker.[9] Hun er niese av Ghulam Mustafa Khar, tidligere guvernør og provinsregjeringssjef i Punjab.[10]

Khar er gift med Feroze Gulzar.[2] Hun er medeier i «Polo Lounge»-resturantene. Den første av disse åpnet i 2002 i Lahore og en annen restaurant har siden blitt etablert i Islamabad.[10][11]

Hun studerte ved Lahore University of Management Sciences (LUMS) og tok i 1999 en Bachelor of Science-grad (med laud) i samfunnsøkonomi.[2] Hun studerte deretter ved University of Massachusetts i Amherst, der hun i 2002 fullførte Master of Science-graden i Business Management.[2]

Khar har beholdt båndene til LUMS. I 2012 hun holdt et foredrag ved LUMS om «Utenrikspolitikk og ungt demokrati»,[12][13] og hun sikret finansiering for Abdus Salam Institutt for Physics.[trenger referanse][bør utdypes]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Ved valget i 2002 ble Khar ble valgt inn i nasjonalforsamlingen som representant for Muzaffargarh-II- valgkretsen i Punjab. Hennes far hadde tidligere blitt valgt fra samme valgkrets, men han fikk ikke stille i 2002,[14] på grunn av en ny lov som krevde at alle kandidater måtte ha en universitetsgrad.[15][16][17] Hun fikk økonomisk støtte fra faren, som også organiserte valgkampen. Hun representerte det nystiftede partiet PML-Q og kjempet mot kandidaten fra Pakistan Muslim League (N).[14][18]

Khar fikk flere fremtredende verv i løpet av Shaukat Aziz' regjeringstid. Hun var statssekretær for økonomiske anliggender og statistikk fra 2003 til 2004, og minister for økonomiske anliggender fra 2004 til 2007.[19][20] Etter jordskjelvet i Nord-Pakistan i 2005 samarbeidet hun med internasjonale hjelpefond og veldedige organiasjoner. Hun arbeidet også med forslag til den transafghanske rørledning.[14][21]

I 2008 ble hun gjenvalgt til parlamentet, denne gang som representant for PPP, etter at PML-Q nektet henne å stille.[15] PPP dannet regjering sammen med Awami National Party, MQM og PML-Q.[22]

Hun ble utnevnt til minister for finans og økonomiske anliggende i Yousaf Raza Gillanis regjering.[2] I fraværet til den daværende finansministeren arbeidet hun med budsjettet og den økonomiske politikken, og 13. juni 2009 presenterte hun det føderale statsbudsjettet for 2010 i parlamentet. Hun ble med det den første pakistanske, kvinnelige politiker som har presentert statsbudsjettet i nasjonalforsamlingen.[14]

Utenriksminister

[rediger | rediger kilde]
Khar med Hillary Clinton.

Khar ble først konstitutert som utenriksminister 11. februar 2011, da Gillani gjorde endringer i regjeringen og ikke lot den tidligere utenriksministeren Shah Mehmood Qureshi fortsette i stillingen.[23] Khar var konstituert utenriksminister i fem måneder før hun formelt ble utnevnt 18. juli og ble da både den yngste - og den første kvinnelige utenriksministeren i Pakistan.[24][25] President Asif Ali Zardari, som ble president etter Pervez Musharraf i 2008, sa at utnevnelsen var «en demonstrasjon av regjeringens forpliktelse til å bringe kvinner inn i hovedstrømmen av nasjonens liv».[26] Khar ble utnevnt til utenriksminister i en vanskelig tid: landets væpnede styrker lå i krig med ekstremistgruppen Tehreek-e-Taliban Pakistan i det vestlige Pakistan og anti-amerikanske følelser var utbredt etter Raymond Davis-hendelsen.[27][28]

Hina Rabbani Khar på konferanse i 2013.

Khar besøkte India i juli 2011 for å ha fredssamtaler med sin indiske kollega, S. M. Krishna. De diplomatiske forbindelsene mellom de to landene hadde opphørt etter terrorangrepene i Mumbai 26. november 2008 og ble ikke gjenopprettet før i februar 2011, fem måneder før Khars besøk.[29] Før møtet med representanter fra den indiske regjeringen, møtte hunn ledere for Hurriyat Conference. Dette ble kritisert av Bharatiya Janata Party (BJP), Indias største politiske parti.[30][31] BJP påstod at dette var et brudd på protokoll og krevde en gransking av saken.[32] Senere ledet Khar et mislykket forsøk på å gi India most favoured nation-status.[33] I august 2011 besøkte hun Kina og hadde samtaler med Yang Jiechi, den kinesiske utenriksministeren.[34]

I august 2011 ble 24 pakistanske soldater drept i et NATO-ledet angrep. Regjeringen i Pakistan svarte med å nekte NATO- og ISAF- styrker å bruke pakistanske forsyningslinjer.[35] Pakistan krevde en unnskyldning, og den 6. juni 2012 uttalte Khar at «høyere prinsipper bør prioriteres fremfor politisk populære hensyn», og utfordret USA til å «leve opp til sine demokratiske idealer ved å respektere viljen til Pakistans valgte lovgivende forsamling».[36] USA stoppet økonomisk støtte til Pakistan 15. desember 2011. Khar advarte mot konsekvensene av amerikanernes handlinger, og påstod at disse ville resultere i et nederlag i krigen mot terror fordi Pakistan ikke kunne vinne uten amerikansk hjelp.[37]

Khar på Enhanced Strategic Dialogue Review i London.

Khar reiste 21. januar 2012 i all hemmelighet til Moskva med agenda om å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Pakistan og Russland, da Pakistans forhold til USA var anstrengt.[38] På møtet inviterte hun de russiske lederne til Pakistan, og anmodet om å opprettholde et bilateralt samarbeid og støtte til et «afghanskledet og afghanskkontrollert» forsøk på å skape fred i.[39] 12. august 2012 talte hun på den 16. toppmøtet til den alliansefrie bevegelsen i Teheran. Khar hevdet at regional stabilitet var satt i fare på grunn av den økende spenningen knyttet til Irans kjernefysiske program. Hun sa videre at en «fredelig løsning på dette problemet er fortsatt mulig på grunnlag av gjensidig tillitskapende tiltak og sikkerhetsforsikringer mot eksterne trusler».[40]

Valgperioden PPP var valt for var ferdig i mars 2013,[41][42] og med dette også grunnlaget for regjeringen Khar var en del av.[43] I april 2013 annonserte hun at hun ikke ville stille til 2013 slik at hennes far, som tidligere ikke hadde vært berettiget til å stille som kandidat, kunne stille. Betingelsen om at parlamentariske kandidater måtte ha en universitetsgrad, som gjorde at hun stilte i stedet faren i 2002, var opphevet.[44][45] PPP kom på andreplass i valget og mistet 74 representanter[46] og Khars far mislyktes i forsøket på å gjenvinne sitt tidligere mandat.[47]

Betydning

[rediger | rediger kilde]

I løpet av sine to år som landets utenriksminister fikk Khar betydelig global oppmerksomhet på grunn av hennes status som Pakistans første kvinnelige utenriksminister.[10][48] Hun ble intervjuet i flere, store internasjonale medier.Charlie Rose,[49][50][51][52] Hun var medlem av sentralstyret i PPP fra 2008 til 2013 da hun trakk seg tilbake fra politikken.[4]

Khar har vært en aktiv foredragsholder. I et intervju med Al-Jazeera i desember 2015 anklaget hun den amerikanske regjeringen for å støtte militære regimer i Pakistan.[53] Hun har skrevet for Newsweek Pakistan[54] og ble intervjuet av Mehdi Hasan hos Oxford Union i desember 2015.[55] I juni 2016 var hun med i Jirga with Saleem Safi, og uttalte seg mot Pakistans holdning i Kashmirkonflikten.[5] I en opptreden på Islamabad litteraturfestival fortsatte hun å forfekte en tilnærming mellom India og Pakistan.[56]

Tilbake til politikken 2018

[rediger | rediger kilde]

Hun ble i 2018 valgt inn igjen i nasjonalforsamligen gjennom et sete reservert for kvinner. Hun ble nominert av PPP.[57]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029144, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e «Hina Rabbari Khar». Ministry of Foreign Affairs. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 1. oktober 2015. 
  3. ^ Dawn.com. «Hina Rabbani Khar». Besøkt 22. februar 2016. 
  4. ^ a b «Hina Rabbani Khar not to run for another stint in National Assembly - The Express Tribune». Besøkt 22. februar 2016. 
  5. ^ a b «'Pakistan's national identity is to hate others': Hina Rabbani Khar, please tell us something new - Firstpost». Besøkt 31. august 2016. 
  6. ^ «Reaffirming loyalties: Hina Rabbani Khar is not joining PTI, says Ghulam Rabbani - The Express Tribune». Besøkt 22. februar 2016. 
  7. ^ «Foreign Minister Hina Rabbani Khar». First Post (India). Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. Besøkt 29. april 2013. «Hina Rabbani Khar was born on 19 November 1963 in Multan, Punjab» 
  8. ^ «Electoral results by caste». Arkivert fra originalen 2. april 2015. 
  9. ^ a b «Gone with the wind». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 31. august 2016. 
  10. ^ a b c Das, Mala. «Who is Hina Rabbani Khar?». NDV. Besøkt 20. januar 2013. 
  11. ^ Khan, Omer Farooq (21. februar 2013). «Hina Rabbani Khar's 'baby': Tony eatery with an eclectic menu». The Times of India. Arkivert fra originalen 24. februar 2013. Besøkt 15. mars 2013. 
  12. ^ LUMS. «Foreign Minister Hina Rabbani Khar Speaks at LUMS». LUMS Editorial Newspaper. Arkivert fra originalen 3. mai 2012. Besøkt 22. januar 2013. 
  13. ^ Khar, Her Excellency, Hina. «Foreign Policy and Young Democracy» (PDF). LUMS, Paper. Arkivert fra originalen (PDF) 12. mai 2012. Besøkt 22. januar 2013. 
  14. ^ a b c d M Ilyas Khan. «Will Pakistan's first woman foreign minister make a difference?». Besøkt 15. september 2012. 
  15. ^ a b «District Profile: Southern Punjab- Muzaffargarh». Dawn. Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 15. september 2012. 
  16. ^ «Pakistani general election, 2002: constituency-wise detailed results» (PDF). Election Commission of Pakistan. Arkivert fra originalen (PDF) 3. mai 2012. Besøkt 15. september 2012. 
  17. ^ Khan, Omer Farooq (25. juli 2011). «Hina Rabbani Khar a misfit, say most Pakistanis». The Times of India. Arkivert fra originalen 24. september 2012. Besøkt 15. september 2012. 
  18. ^ Walsh, Declan (29. juli 2011). «Pakistan foreign minister bags attention on India trip». The Guardian. Besøkt 15. september 2012. 
  19. ^ «CV» (PDF). Competitiveness Support Fund. Arkivert fra originalen (PDF) 31. mars 2012. Besøkt 6. mars 2013. 
  20. ^ «Government to appoint Hina Rabbani Khar as Foreign Minister». 
  21. ^ «KUNA :: India hosts regional Econ. Coop. Conference on Afghanistan 06/11/2006». Arkivert fra originalen 1. oktober 2016. Besøkt 27. september 2016. 
  22. ^ Ghumman, Khawar (5. oktober 2012). «The hunt for electoral alliances». Dawn. Besøkt 15. september 2012. 
  23. ^ Hassan, Ahmad (12. februar 2011). «Some heavyweights left out of 22-member new cabinet.». Dawn. Besøkt 15. september 2012. 
  24. ^ Buncombe, Andrew (19. juli 2011). «Pakistan selects female envoy for India talks». The Independent. Besøkt 15. september 2012. 
  25. ^ «Hina Rabbani Khar sworn in as foreign minister». Dawn. 19. juli 2011. Besøkt 15. september 2012. 
  26. ^ Ghosh, Labonita (26. juli 2011). «Hina Rabbani Khar, Pakistan's foreign minister: Just a Greenhorn or Rising star?». The Economic Times. s. 2. Besøkt 15. september 2012. 
  27. ^ Chaudhry, Asif (28. januar 2011). «US official guns down two motorcyclists in Lahore». Dawn. Besøkt 20. januar 2013. 
  28. ^ Khan, Omer Farooq (18. juli 2011). «Hina Rabbani Khar is Pakistan's new foreign to minister». The Times of India. Arkivert fra originalen 21. juli 2011. Besøkt 20. januar 2013. 
  29. ^ «India and Pakistan relations 'on right track'». BBC News. 27. juli 2011. Besøkt 15. september 2012. 
  30. ^ «Pak foreign minister starts India visit by meeting Kashmiri separatists». The Times of India. 27. juli 2011. Arkivert fra originalen 15. september 2012. Besøkt 15. september 2012. 
  31. ^ «BJP protests Khar-Hurriyat meet, slow pace of 26/11 trial». Hindustan Times. 28. juli 2011. Arkivert fra originalen 28. juli 2011. Besøkt 15. september 2012. 
  32. ^ «BJP demands inquiry into Khar-Kashmiri separatists meeting». Daily News and Analysis. 27. juli 2011. Besøkt 15. september 2012. 
  33. ^ Lamont, James; Bokhari, Farhan (17. oktober 2011). «Pakistan and India in historic trade push». Financial Times. ISSN 0307-1766. Besøkt 31. august 2016. 
  34. ^ «Pakistan, China ties are unique: Hina Rabbani Khar». The Times of India. 24. august 2011. Besøkt 15. september 2012. [død lenke]
  35. ^ Starr, Barbara (2. desember 2011). «U.S. talked with Pakistan before fatal airstrike, yet questions remain.». CNN International. Besøkt 15. september 2012. 
  36. ^ «Khar renews call for apology over Salala attack». The News International. 6. juni 2012. Arkivert fra originalen 25. juni 2012. Besøkt 26. juni 2012. 
  37. ^ Staff Reporter (15. desember 2011). «US will be responsible for defeat in war on terror: Hina Khar». The Nation. Arkivert fra originalen 19. januar 2013. Besøkt 15. september 2012. 
  38. ^ Kamran, Yousaf (21. januar 2012). «Khar off to Russia with love». The Express Tribune. s. 1. Besøkt 9. september 2012. «In a development that signifies a paradigm shift in the country’s decades-old foreign policy, Pakistan is set to formally invite the Russian president to undertake a visit at a time when its relationship with the United States is faltering» 
  39. ^ APP (9. februar 2012). «Working together: Pakistan, Russia vow to support Afghan peace initiative». The Express Tribune. Besøkt 15. september 2012. 
  40. ^ APP (29. august 2012). «NAM summit: Khar fears Iran conflict may fuel instability». The Express Tribune. Besøkt 15. september 2012. 
  41. ^ Artikkel 224 (Paragraf 1A–1B) i Kapittel 2, Del VIII av Grunnloven
  42. ^ «Pakistan government completes full term». 
  43. ^ Malik, Maqbool (3. april 2013). «Caretaker Khoso's cabinet sworn in». The Nation. 
  44. ^ Iqbal, Nasir. «Supreme Court scraps graduation condition». Besøkt 31. august 2016. 
  45. ^ «Nomination withdrawn: Hina Rabbani Khar steps down in favour of her father - The Express Tribune». Besøkt 31. august 2016. 
  46. ^ «National Assembly of Pakistan». Besøkt 31. august 2016. 
  47. ^ «Pakistan’s waning feudalism: Gone with the wind». Besøkt 24. september 2016. 
  48. ^ «Indo-Pak talks: Hina Rabbani to lead delegation to India - The Express Tribune». Besøkt 22. februar 2016. 
  49. ^ Charlie Rose (14. Januar 2013), Hina Rabbani Khar (01/14/13) | Charlie Rose, https://www.youtube.com/watch?v=PfvyzO1Vs9o, besøkt 22. februar 2016 
  50. ^ CBS News (23. september 2011), The CBS Evening News with Scott Pelley - Is Pakistan aiding terror attacks on the U.S.?, https://www.youtube.com/watch?v=4DH-5GLMuZ0, besøkt 22 February 2016 
  51. ^ «Pakistan foreign minister on U.S. relations». Arkivert fra originalen 28. mars 2019. Besøkt 22. februar 2016. 
  52. ^ NDTV (8. september 2012), No love lost for Hafiz Saeed: Hina Rabbani Khar to NDTV, https://www.youtube.com/watch?v=KF8DJTMmIKU, besøkt 22 February 2016 
  53. ^ «US has immense fascination for military regimes in Pakistan: Hina Rabbani Khar - The Economic Times». Besøkt 31. august 2016. 
  54. ^ «If Not Now». Besøkt 22. februar 2016. 
  55. ^ «Who rules Pakistan?». Arkivert fra originalen 28. januar 2018. Besøkt 22. februar 2016. 
  56. ^ «Bhangra, books and bonhomie». Besøkt 31. august 2016. 
  57. ^ Reporter, The Newspaper's Staff (12. august 2018). «List of MNAs elected on reserved seats for women, minorities». DAWN.COM (på engelsk). 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hina_Rabbani_Khar&oldid=23895446»