Hertugdømmet Bytom
Księstwo Bytomskie (polsk) Herzogtum Beuthen (tysk) Hertugdømmet Bytom | ||||
Schlesisk hertugdømme | ||||
| ||||
---|---|---|---|---|
Hovedstad | Bytom | |||
Styreform | Fyrstedømme | |||
Historie | ||||
- Utskilt fra Opole | 1281 | |||
- Kasimir enehersker | 1284 | |||
- Vasallstat til Böhmen | 1289 | |||
- Fordelt mellom Oleśnica og Cieszyn | 1357-1459 | |||
- Forent med Opole | 1498 |
Hertugdømmet Bytom (tysk Beuthen) var et av mange schlesiske hertugdømmer. Det ble etablert med hovedbyen Bytom omkring 1281 i forbindelse med delingen av hertugdømmet Opole mellom sønnene av Władysław Opolski. Hertugdømmet eksisterte i litt over to hundrede år, inntil det igjen ble en del av Opole.
Den første hertug av Bytom ble Kasimir, som regjerte sammen med broren Bolko I av Opole, men fra 1284 var enehersker. Konflikter med hans fetter Henrik IV Probus av Wrocław førte til, at Kasimir søkte beskyttelse fra kong Wenceslaus II av Böhmen, og i 1289 ble han den første schlesiske hertug av Piast-slekten, som underkastet seg böhmisk overherredømme.
Ved hans barnebarn Bolesławs død i 1355 døde Bytom-greinen av Piast-slekten ut, og i striden om arvefølgen måtte hans enke Margareta av Sternberg avstå den nordlige del av hertugdømmet med Koźle til Konrad I av Oleśnica, mens resten gikk i arv til Kasimir I av Cieszyn. Bytom forble oppdelt inntil 1459, da Wenceslaus I av Cieszyn solgte sin del til Konrad 9 den Svarte av Oleśnica. Bytom var nå samlet under Konrads styre.
I 1472 annekterte den selvutnevnte ungarske konge av Böhmen, Matthias Corvinus, Bytom og pantsatte det til Jan av Zierotin. I 1498 ble Bytom igjen innlemmet i hertugdømmet Opole under hertug Jan II den Gode. Jan hadde underskrevet en arveavtale med markgreve Georg av Brandenburg-Ansbach, som i 1526 ble forlenet med Bytom av Ludvig II av Böhmen.
Georgs styre ble imidlertid avvist av Ludvigs etterfølgere fra Habsburg-slekten, som med mistenksomhet betraktet den økende innflytelsen som Hohenzollern-slekten var i ferd med å få i Schlesien. Etter slaget ved det Hvite fjellet i 1620 benyttet den habsburgske Ferdinand II muligheten til å avsette kurfyrst Georg Vilhelm av Brandenburg-Preussen som hersker over Bytom. Det forble en stat i Habsburgmonarkiet, til det ble en del av kongeriket Preussen i 1742.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Historische Kommission für Schlesien (Hrsg.): Geschichte Schlesiens, Bd. 1, Sigmaringen, 1988, ISBN 3-7995-6341-5, S. 8891, 124, 130, 133, 138ff., 144, 149 og 383.
- Hugo Weczerka (Hg.): Handbuch der historischen Stätten Schlesien. Stuttgart 1977, ISBN 3-520-31601-3, S. 20–25 og stamtavle på s. 596–597.
- Rudolf Žáček: Dějiny Slezska v datech. Praha 2004, ISBN 80-7277-172-8, S. 84, 414–415.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]