Herrad von Landsberg

Herrad von Landsberg
Født	1130
Død	25. juli 1195 ; Mont Sainte-Odile
Beskjeftigelse	Miniatyrmaler, skribent, filosof, ordenssøster, kunstner
Embete	Abbedisse (Mont Sainte-Odile Abbey, 1167–1195) ;
Nasjonalitet	Det tysk-romerske rike
	Herrad von Landsberg på Commons

Herrad von Landsberg (eller Herrad von Hohenburg eller Herradis Landsbergensis; født mellom 1125 og 1130 på borgen Landsberg i Elsass; død 25. juli 1195 på kloster Hohenburg på Odilienberg i Elsass) var en abbedisse, forfatter (encyklopedist) og illuminator (illustratør).

Liv og virke

Bakgrunn

Herrad ble født på borgen Landsberg, setet for en elsassisk adelsslekt.

Kloster

Hun ble nonne i klosteret Hohenburg i Vogesene i ung alder, og der ble hun utdannet av abbedisse Richlint, som var blitt sendt av keiser Fredrik I (Barbarossa) fra klosteret Bergen ved Neuburg til Odilienberg. Ikke minst på grunn av keiser Frederik Barbarossas gunst ble klosteret ekstremt vellykket og mektig, og en kilde til reform også for andre klostere.^{[trenger referanse]}

Som abbedisse Richlints valgte etterfølger^[7] var Herrad fra 1167 til 1195 abbedisse for klosteret Hohenburg på Odilienberg. Som abbedisse i 28 år arbeidet Herrad med ombyggingen av klosteret, og med å konsolidere landet rundt klosteret under dets eie.^[8]

Herrad von Landsberg var forfatter av og illustratør («illuminator») av verket Hortus Deliciarum («Kostelighetenes have») som ble til rundt år 1180. Hortus Deliciarum, som på latin sammenfattet den åndelige og profane viten i høymiddelalderen for klostersøstrene i Hohenburg, er den eldste encyklopedi som man med sikkerhet vet er blitt forfattet av en kvinne.^{[trenger referanse]} Arbeidet med verket ble innledet av henne i 1159, og fremmet nonnenes forståelse ikke bare av bibelsk, moralsk og teologisk materiale, men også innen de syv frie kunster, og var ferdig i 1185.^[9]

Adelhaid av Faimingen ble hennes etterfølger som abbedisse.^[10]^[11]

Litteratur

Claudia Poggi, Marina Santini, Herrada di Hohenburg, un’ artista magistrale. I: Marirì Martinengo o.a. (utg.), Libere di esistere. Costruzione femminile di civiltà nel Medioevo europeo, Società Editrice Internazionale, Torino 1996, ISBN 88-05-05637-5, S. 49–154.
(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Herrad von Landsberg» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 766–767.
(de) Hella Frühmorgen: «Herrad (Herrat) von Landsb(p)erg.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 8, Duncker & Humblot, Berlin 1969, ISBN 3-428-00189-3, s. 679 f. (digitalisering).
Otto Gillen: Ikonographische Studien zum Hortus deliciarum der Herrad von Landsberg. (Kunstwiss. Studien; 9; Zugl. Kiel, Phil. Diss.). Dt. Kunstverlag, Berlin 1931.
Heinrich Reumont: Die deutschen Glossen im Hortus Deliciarum der Herrad von Landsberg. Phil. Diss. 1899, Straßburg 1900.
Hans-Georg Rott, Georg Wild (utg.): Hortus deliciarum: der „Wonnen-Garten“ der Herrad von Landsberg. Eine elsässische Bilderhandschrift aus dem 12. Jahrhundert. Braun, Mülhausen/Elsass 1944.
(de) Alfred Woltmann: «Herrad von Landsberg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 12, Duncker & Humblot, Leipzig 1880, s. 205 f.

Referanser

^ MAK, oppført som Herradis Landsbergensis, PLWABN-ID 9810614311705606^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NUKAT, oppført som Herradis Landsbergensis, NUKAT autoritetspost n2013230275^{[Hentet fra Wikidata]}
^ CLARA, oppført som Herrade von Landsberg, CLARA-ID 12140, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopædia Universalis, oppført som HERRADE DE LANDSBERG, Encyclopædia Universalis-ID herrade-de-landsberg, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Herrad von Landsberg^{[Hentet fra Wikidata]}
^ wepa.unima.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Storey, Ann (1998). «A Theophany of the Feminine: Hildegard of Bingen, Elsabeth of Schönau and Herrad of Landsberg». Woman's Art Journal. 19.1.
^ Griffiths, Fiona J. (2006). The Garden of Delights Reform and Renaissance for Women in the Twelfth Century. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-0-8122-3960-7.
^ «Herrad von Landsberg». Oxford Art Online. Besøkt 28. september 2014.
^ Engelhardt, Christian Moritz. Herrad von Landsperg, Aebtissin zu Hohenburg oder St. Odilien, im Elsaß, im zwölften Jahrhundert; und ihre Werk: Hortus deliciarum: ein Beytrag zur Geschichte der Wissenschaften, Literatur, Kunst, Kleidung, Waffen und Sitten des Mittelalters, digi.ub.uni-heidelberg.de, p.60
^ Spät von Faimingen, Adelsfamilie, historisches-lexikon-bayerns.de

Eksterne lenker

(de) Verk av og om Herrad von Landsberg i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Literaturnachweise in der Literaturdatenbank der Regesta Imperii

[hash-fda83dad938f59a8a118b162fa62fe4bda3b0113-1] MAK, oppført som Herradis Landsbergensis, PLWABN-ID 9810614311705606^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-46c7fb8d43687dd5e879b30324aefc13fcdea304-2] NUKAT, oppført som Herradis Landsbergensis, NUKAT autoritetspost n2013230275^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9716a75bdcac951d1d804d35be6bac0763c1708f-3] CLARA, oppført som Herrade von Landsberg, CLARA-ID 12140, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8d6753b56370dd89d7aef80f0a52cf464603a293-4] Encyclopædia Universalis, oppført som HERRADE DE LANDSBERG, Encyclopædia Universalis-ID herrade-de-landsberg, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1aea6480a2a23a436a28cfe9244af4e79bebd774-5] Herrad von Landsberg^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-04df20f998cd9cccd5fa77e960d09eda51ee1b80-6] wepa.unima.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] Storey, Ann (1998). «A Theophany of the Feminine: Hildegard of Bingen, Elsabeth of Schönau and Herrad of Landsberg». Woman's Art Journal. 19.1.

[8] Griffiths, Fiona J. (2006). The Garden of Delights Reform and Renaissance for Women in the Twelfth Century. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-0-8122-3960-7.

[9] «Herrad von Landsberg». Oxford Art Online. Besøkt 28. september 2014.

[10] Engelhardt, Christian Moritz. Herrad von Landsperg, Aebtissin zu Hohenburg oder St. Odilien, im Elsaß, im zwölften Jahrhundert; und ihre Werk: Hortus deliciarum: ein Beytrag zur Geschichte der Wissenschaften, Literatur, Kunst, Kleidung, Waffen und Sitten des Mittelalters, digi.ub.uni-heidelberg.de, p.60

[11] Spät von Faimingen, Adelsfamilie, historisches-lexikon-bayerns.de

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]