Hopp til innhold

Hermas hyrden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den gode hyrde, fra murmaleri i katakombe i Roma, fra ca. år 250

Hermas hyrden er en tekst som ble skrevet rundt 140 og ble lest under gudstjenester til langt opp i 400-tallet. Forfatteren antas å være Hermas, en tidligere slave, bror til pave Pius I, og ikke Hermas som er nevnt av Paulus i Romerbrevet (Rom 16,14). Hermas blir regnet som en av kirkefedrene.

Teksten var ganske viktig i kirkens tidlige fase og av noen ansett som kanonisk, blant annet av Ireneus av Lyon og Tertullianus; den var også inkludert i Codex Sinaiticus. Senere ble den derimot helt klart tilordnet apokryfene. Den er også viktig for forskningen av oldkirken siden kildematerialet fra første halvdel av 200-tallet er svært sparsomt.

Hyrden består av fem visjoner av Hermas, som blir etterfulgt av 12 bud og 10 lignelser. Et gjentatt bilde i teksten er bygging av et tårn som parabel for guds opprettelse av kirken. Skriften spiller en særskilt rolle i utvikling av læren om bot som sakrament, altså skriftemålet.

Hyrden ble skrevet på gresk, det dominerende språket i den kristen menigheten i Roma på denne tiden. En latinsk versjon ble laget kort tid etter, men det er omstridt om det var samme forfatter som det greske original. Bare den latinske versjonen er overlevert fullstendig.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]