Hermann von Salza

Hermann von Salza Stormester av Den tyske orden
Født		ca. 1170 Thüringen
Død		20. mars 1239 Salerno
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Stormester av Den tyske orden (1239–1240)
Nasjonalitet		Det tysk-romerske rike
Gravlagt		Puglia
Regjeringstid		1209–1239
Våpenskjold
Hermann von Salza på Commons

Hermann von Salza (født rundt 1170 formodentlig i Langensalza i Thüringen i Tyskland, død 20. mars 1239 i Salerno) var den fjerde stormesteren (latin: Magister generalis, tysk: Hochmeister) av Den tyske orden. Under ledelsen til von Salza utvidet Den tyske orden sin virksomhet til Preussen og Baltikum.

Biografi

Hermann von Salza ble født i Thüringen i Tyskland, trolig rundt 1179. Det finnes ikke et presist årstall når han gikk inn i Den tyske orden, men han opptrer for første gang i 1209, som stormester.

Hermann var en nær venn av keiser Fredrik II av Det tysk-romerske rike. Fredrik gjorde Hermann til riksfyrste, noe som tillot stormesteren å forhandle med de andre prinsene som en jevnbyrdig. Under Fredriks kroning til konge av Jerusalem, fungerte Den tyske orden som hans eskorte, og Hermann leste keiserens proklamasjon både på tysk og fransk, til tross for dette hadde Den tyske orden likevel ikke den samme innflytelsen som de eldre ridderordrene Tempelridderne og Johanitterordenen (senere kjent som Malteserordenen)

Hermann von Salza var også Fredriks rådgiver og representant i Den romerske kurie fra 1222. Det var her at pave Honorius III så hans diplomatiske evner og lederegenskaper, og ga Den tyske orden lik status som Tempelridderne og Johanitterordenen. Den tyske orden hadde tatt sine forbilder fra disse to ridderordenene, og da den ble likestilt med disse to, var det en stor, intern seier for ordenen siden tidligere forespørsler om likestilling hadde blitt avslått.

På forespørsel fra Andreas I av Ungarn i 1211, ledet Hermann Den tyske orden i et forsvarsoppdrag i Burzenland i Transilvania mot kumanerne. Ungarske adelsmenn klaget på ordenens tilstedeværelse og de måtte trekke seg ut i 1225. I mellomtiden akkompagnerte Hermann Fredrik på hans femte korstog mot Damietta i 1219, og Hermann ble dekorert for tapperhet av Johan av Brienne, den daværende kongen av Jerusalem. Hermann overbeviste senere Fredrik om å starte det sjette korstoget, og var også delvis ansvarlig for Fredriks ekteskap med Yolanda, Johannes av Briennes datter.

Etter Hermanns tilbakekomst til Europa fortsatte han som Fredriks rådgiver, samtidig som han beholdt stillingen som Stormester i Den tyske orden. På 1220-tallet intensiverte prøysserne sine angrep sørover, fra sitt område og inn i Masovia. Han ble så bedt av Konrad I av Masovia om å bistå, beseire og eventuelt kristne prøysserne. Etter at Hermann fikk godkjenning fra både paven og keiseren i 1230, begynte Den tyske orden et langvarig felttog for å kristne Prøyssen.

Hermanns audienser hos paven og keiseren førte til nye privilegier og donasjoner til ordenen. Han fikk også til inkorporasjonen av Sverdbroderordenen inn i Den tyske orden, i 1237. Hermann von Salza blir sett på som en av de viktigste stormesterne av Den tyske orden, og man kan se betydningen av Hermanns rolle som sendebud mellom pave Gregor IX og keiser Fredrik II, da all kontakt mellom disse ble brutt ved Hermanns død.

Hermann var i motsetning til de andre stormesterne før han, sjelden hjemme i Tyskland. Han oppholdt seg enten ved Fredriks hoff, hos paven i Vatikanet, eller ute hos soldatene sine på felttog. Til tross for sine politiske bragder, begynte det å vokse mistillit innad i ordenen grunnet stormesterens fravær. Mistilliten endte med at de kalte Hermann tilbake fra utlandet, og fikk han trukket fra det politiske liv. Etter dette tilbakeslaget trakk Hermann seg tilbake til Salerno i Italia i 1238, der han døde i 1239.