Hopp til innhold

Herbert Garland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herbert Garland
Født1880Rediger på Wikidata
Sheffield[1]
Død2. apr. 1921Rediger på Wikidata
England[1]
Aortaaneurisme
BeskjeftigelseIngeniør, metallurg, kjemiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Utmerkelser
TroskapStorbritannias flagg Storbritannia / Det britiske imperiet
VåpenartBritish Army
Militær gradMajor
Deltok i
Herbert Garland på Commons

Herbert Garland (født 1880 i Sheffield, død 2. april 1921[2]) var en britisk metallurg og offiser i hæren. Han var medlem av Royal Army Ordnance Corps, og i 1906 ble han stasjonert på Guernsey, der han skrev en roman, Diverse Affections: a Romance of Guernsey (Ulike følelser, en romanse av Guernsey). Garland ble forfremmet i 1913 og plukket ut som den nye lederen av Laboratories Cairo Citadel i Egypt og fikk støtte fra Chemical Society, hvor han var medlem, for å forske på gamle egyptiske legeringer. Ved utbruddet av krigen ble han utnevnt til Special List underoffiser ved Arab Bureau, en seksjon av Cairo Intelligence Department. Garland utviklet eksplosiver for hæren, inkludert Garland-granaten og ble i september 1916 beordret til å trene T. E. Lawrence og hans kampfeller i det arabiske opprøret innen eksplosiver. Hans miner ble brukt mot Hejaz-jernbanen og kan ha vært involvert i den første avsporing av et bevegelig tog ved hjelp av eksplosiver. Garland befalte det desperate forsvaret av Yanbu der han tvang en angripende overlegen ottomansk makt til å trekke seg tilbake med nesten ingen blodsutgytelse. Garland ble tildelt Military Cross og utnevnte en Offiser av Order of the British Empire, samt ble leder av Arab Bureau etter krigen, og var involvert i etterkrigsårenes forhandlinger for fremtiden av Arabia. Garland returnerte fra Egypt på grunn av dårlig helse, og han døde i løpet av få dager etter å ha satt sin fot i England.

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Garland ble født i Sheffield i 1880.[3] I 1906 utga han en roman, Diverse Affections: a Romance of Guernsey, skrevet mens han var stasjonert på øya med Royal Army Ordnance Corps.[4] Garland ble senere overført til Khartoum i Sudan, og ved utbruddet av den første verdenskrig var han leder av Laboratorier på Cairo Citadel i Egypt, der han hadde fått et stipend fra Chemical Society til forskning på gamle egyptiske legeringer.[5] Han ble valgt til medlem av foreningen samme år.[6] Han var en av de første til å studere den krystallinske strukturer av metaller ved polering, etsing og undersøkelse med mikroskop.[7] Han hadde tre artikler publisert i Kairo Vitenskapelige Tidsskriftet i 1913-14 ved navn Ancient Egyptian Metal Tools, Outlines of Metallography og Some Physical Properties of Tin.[8]

Første verdenskrig

[rediger | rediger kilde]
En gjenlevende Garland skyttergravmortel

Garland var i utgangspunktet involvert i utvikling av nye våpen, deriblant utviklet han Garland-granaten i 1914 – 174 000 av disse våpnene ble produsert og levert til Mediterranean Expeditionary Force under krigen, og Lawrences styrker brukte dem i deres kampanje for å forstyrre Hejaz-jernbanen.[9][10] Han utviklet også Garland-skyttergravmortel (Garland Trench Mortar), en 65 mm kaliber improvisert enhet som ble prøvd ut av australske styrker ved Gallipoli.[11]

Garland, som snakket arabisk, ble tilknyttet britisk etterretnings Arab Bureau og ble stasjonert i Hijaz i september 1916.[12] Der bruke han sine praktiske kunnskap om eksplosiver til å utvikle miner. Han underviste T. E. Lawrence og de arabiske opprørere til å bruke dem under deres geriljakrigføring, og bidro til den britiske erobringen av Damaskus og det sluttlige sammenbruddet av Det osmanske rike. En av hans første oppgaver var å bidra til å befeste byen Jidda som nylig hadde vært besatt av arabiske styrker.[13]

{{{sitat}}}
– {{{kilde}}}

Den 2. og 3. desember 1916 hadde Garland kommando over de arabiske styrkene inne i byen under slaget om Yanbu. Arabernes styrker bestod ikke av mer enn 1500 mann og osmanerne var forventet å angripe byen umiddelbart.[14] Garland så til at en defensiv grøft ble gravd av byens befolkning, hindringer med piggtråd ble etablert, maskingeværstillinger ble riktig plassert og byens 300 år gamle korallvegger ble styrket. Han tok til og med i bruk en gammel tyrkisk kanon som, ifølge Garlands uttalelse, var «egnet til å fyre akterover i stedet for fremover». Med støttende beskytning og søkelys fra fem Royal Navy skip holdt han stand mot de fremadrykkende ottomanske styrkene til en relativt fredelig seier som sikret videreføring av den arabiske oppstandelse.[15] Søkelysene ble antatt av en av Garlands menn til å ha vært nøkkelen til å vinne kampen, de ble brukt til å fraråde osmanerne fra å angrep ved å belyse den dekningsfrie slagmarken som måtte krysses før de nådde frem til byen.

Hejaz-jernbanen som Garland forsøkte å forstyrre.

En av Garland kontaktminer sporet av et osmansk lokomotiv i 1917, i hva noen anser som det første slike angrepet på et bevegelig tog. Under beleiringen av Medina tjenestegjorde han som militær rådgiver for Abdullah I av Jordan.[16] I de siste dagene av krigen i arabia ble Garland sendt til Medina for å føre tilsyn med overgivelsen av byen til de allierte. Som midlertidig kaptein knyttet til Special List, ble han tildelt det Military Cross den 3. juni 1917.[17] Garland ble utnevnt til Medlem av Order of the British Empire som en del av kongens bursdagsutmerkelser den 3. juni 1918.[18] Han fikk tillatelse til å ta imot den fjerde klasse prisen Order of the Nile den 26. november 1919 og den tredje klassen av Al-Nahda-ordenen den 16. januar 1920.[19][20] Garland ble også utnevnt til Offiser av Order of the British Empire og er nevnt i rapporten Mentioned in Despatches flere ganger.

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Garland ble overført til General Service Corps General List av offiserer den 6. mai 1920 med graden til en klasse FF stabsoffiser (tilsvarer en stabskaptein), men uten lønn eller godtgjørelser.[21] Han endret sin kommisjon den 14. mai det året, men fikk tillatelse til å beholde sin grad.[22] Han ble senere utnevnt til major og ble leder av det Arab Bureau i Kairo, under høykommissæren for Egypt, Herren Allenby. Garlands viktigste oppgave var å løse den etterkrigstilstand på Den arabiske halvøy som krigen hadde lagt i hendene på en rekke konkurrerende arabiske stammer, og å takle den delikate saken som endte i en overdådige mengde subsidier fra den britiske statskassen til Hussein bin Ali, Sharif i Mekka.[23]

I 1921 forlot Garland Egypt på grunn av sin helse. Han returnerte til England 28. mars. Han døde plutselig den 2. april av en sprukket aortaaneurisme (utposning på hovedpulsåren), og ble begravet i Gravesend i Kent.[24] Hans notater ble utgitt posthumt i 1927, som Ancient Egyptian Metallurgy (Gammel egyptiske metallurgi), etter å ha blitt redigert av Charles Olden Bannister, professor i metallurgi ved Liverpool University.

Garlands papirer er arkivert på Imperial War Museums i London,[8] etter å ha blitt donert av hans datter, Mena.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Garland, H. (Herbert), -1921». VIAF. Besøkt 29. mars 2014. 
  3. ^ «Priaulx Library». Priaulx Library. Besøkt 29. mars 2014. 
  4. ^ Alleyne, Richard. «Garland of Arabia: the forgotten story of TE Lawrence's brother-in-arms». Daily Telegraph. Besøkt 29. mars 2014. 
  5. ^ Garland, Herbert; Bannister, C. O. (1927). Ancient Egyptian Metallurgy. Charles Griffin & Company. 
  6. ^ Crookes, William (1913). The Chemical News and Journal of Industrial Science; with which is Incorporated the "Chemical Gazette.". Chemical Society. s. 272. 
  7. ^ Ogden, Jack. Ancient Jewellery. University of California Press. s. 26. 
  8. ^ a b http://www.iwm.org.uk/collections/item/object/1030012319. 
  9. ^ http://www.bbc.co.uk/news/education-20594835. 
  10. ^ Lawrence, TE (2005). T. E. Lawrence In War And Peace: An Anthology Of The Military Writings Of Lawrence Of Arabia. Greenhill Books. s. 305. 
  11. ^ https://www.awm.gov.au/collection/RELAWM07849/. 
  12. ^ Barr, James (2006). Setting the Desert on Fire: T.E. Lawrence and Britain's Secret War in Arabia 1916-18. London: Bloomsbury. s. 77. ISBN 9780747585534. 
  13. ^ Murphy, David (2008). The Arab Revolt 1916-18: Lawrence Sets Arabia Ablaze. Osprey Publishing. s. 35. 
  14. ^ Asher, Michael (1998). Lawrence: The Uncrowned King of Arabia. London: Penguin. 
  15. ^ Spencer C. Tucker & Priscilla Mary Roberts, red. (2005). The Encyclopedia of World War I: A Political, Social, and Military History. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. s. 1276. 
  16. ^ Friedman, Isaiah (31. desember 2011). British Pan-Arab Policy, 1915-1922. New Brunswick, new Jersey: Transaction Publishers. s. 252. 
  17. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 30222. p. . 7 August 1917.
  18. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 30730. p. . 4 June 1918.
  19. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 31659. p. . 25 November 1919.
  20. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 31736. p. . 13 January 1920.
  21. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 31979. p. . 13 July 1920.
  22. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 32067. p. . 28 September 1920.
  23. ^ Westrate, Bruce C (1. november 2010). Arab Bureau: British Policy in the Middle East, 1916-1920. Penn State Press. ISBN 027100794X. 
  24. ^ http://discovery.nationalarchives.gov.uk/SearchUI/Details?uri=C3406676. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herbert_Garland&oldid=23348247»