Hopp til innhold

Henry Meiggs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henry Meiggs
Født7. juli 1811[1]Rediger på Wikidata
Catskill
Død30. sep. 1877[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Lima
BeskjeftigelseForretningsdrivende, gründer Rediger på Wikidata
FarElisha Meiggs[2]
NasjonalitetUSA

Henry Meiggs (spansk: Enrique Meiggs) (1811–1877) var en amerikansk forretningsmann og entreprenør. Han startet sin egen trelastforretning i New York, og da den gikk konkurs, seilte han med familien sin til California og San Francisco der han landet i 1849. San Francisco var en by i rask vekst, og han startet et sagbruk med tilhørende trelasthandel, noe som ble en lukrativ bedrift. Meiggs hadde 500 ansatte, og investerte en formue i landeiendommer i byens utkant, men et tregt eiendomsmarked i 1854 truet med å gjøre ham bankerott. I et forsøk på å vinne tid og i håp om at eiendomsmarkedet snart ville ta seg opp igjen, tydde han til verdipapir-svindel for å holde kreditorene unna. Til slutt måtte han ta med seg familien og flykte fra kreditorer og rettsforfølgelse. De reiste til Chile der han snart ble involvert i byggingen av jernbaner. Etter å ha ledet byggingen av mer enn 300 kilometer med jernbane i Chile, ble han i 1868 invitert til nabolandet Peru for å bygge jernbaner der. Henry Meiggs døde i 1877 i Perus hovedstad Lima etter å ha stått for byggingen av over 1 650 kilometer jernbanelinjer i Sør-Amerika.

Yrkeskarriere

[rediger | rediger kilde]

På USAs østkyst

[rediger | rediger kilde]

Henry Meiggs startet som trelasthandler i Boston før han flyttet til New York i 1835. Der fortsatte han i samme bransje, og gjorde det godt. I 1830-årene var det turbulente økonomiske tider, og mange selskaper gikk overende. Meiggs' firma var ett av dem som gikk konkurs, og han mistet han alt han eide. Han flyttet til sin gifte søster som bodde i Williamsburg (i nåværende Brooklyn), og jobbet i sin svogers tømmerfirma der. Da nyheten om gullfunn i California nådde New York i 1848, bestemte Meiggs seg for å dra til San Francisco. Han hadde imidlertid ingen planer om å grave etter gull selv. For penger han hadde lagt til side kjøpte han barken «Albany» og lastet henne opp med trelast. I januar 1849 gikk han ombord sammen med familien sin og kastet loss. Turen til California gikk rundt Kapp Horn, og var en lang og farefull seilas som tok flere måneder.

California

[rediger | rediger kilde]
Meiggs Wharf i San Francisco lå omtrent der Fisherman's Wharf ligger i dag.

Sommeren 1849 la «Albany» til kai i San Francisco. Byen var i rask vekst, og byggematerialer var mangelvare. Meiggs solgte skipslasten med tømmer han hadde med seg, og fikk det mangedobbelte av hva han selv hadde betalt. Med pengene han hadde tjent kjøpte han et sagbruk ved Bodega Bay og en liten kai ved North Beach i utkanten av San Francisco. I 1852 etablerte han sammen med investoren Jerome Ford og andre skogdriftselskapet California Lumber Manufacturing Company, samt den tilhørende firmabyen Meiggsville (dagens Mendocino) nord for Golden Gate-stredet[3]. San Francisco vokste raskt og behovet for materialer ble heller ikke mindre av de hyppige brannene som herjet i byen. Sagbruket i Meiggsville og ved Bodega Bay sørget for en jevn strøm av byggematerialer til byen, og gjorde Meiggs til en velstående og vel ansett mann. Han bygde seg et stort hus på Telegraph Hill nord for sentrum, og ble en kjent skikkelse i byens sosiale liv. Han bestemte seg for å spekulere i eiendomsmarkedet og kjøpte store landområder nord for San Francisco rundt North Beach der han allerede hadde et sagbruk og kai. Meiggs forventet at byen snart ville utvides mot nord også, og finansierte byggingen av tilførselsveier og flytting av en kirkegård. North Beach var mye nærmere byens innseiling (Golden Gate) enn de eksisterende havneområdene, og i 1853 bygde Meiggs en omkring 500 meter lang pir (Meiggs Wharf) og håpte at skip ville foretrekke hans kaianlegg. Meiggs' pir lå imidlertid mer utsatt til for været enn kaiene i sentrum, og suksessen uteble. Stagnasjon i eiendomsmarkedet i 1854 gjorde at utvidelsen av byen nordover lot vente på seg, og han fikk ikke solgt særlig mange tomter. Meiggs hadde havnet i en situasjon der han hadde stor gjeld men lite inntekter. I desperasjon begynte han å forfalske kommunale utbetalingsfullmakter og bruke disse til å låne mer penger. Han håpte at lykken snart skulle snu, men i 1854 var det bare et tidsspørsmål når svindelen ville bli oppdaget.[4] Meiggs kjøpte barken «American» og utrustet henne for en lang sjøreise. Den 6. oktober 1854 fortalte han bekjente at han og familien skulle ta seg en lystseilas rundt San Francisco Bay. Ikke lenge etter at han kastet loss stevnet briggen «American» ut Golden Gate og satte kursen ut mot storhavet. Han skulle aldri sette sine ben på USAs jord igjen.

Torre del Reloj stasjon i Valparaiso ble innviet i 1863

Etter å ha vært innom Tahiti i november 1854[5], ankom Meiggs med familie Talcahuano i Chile i begynnelsen av 1855. I mellomtiden ble en formell bedrageri-siktelse utferdiget mot Meiggs i California, men siden Chile og USA ikke hadde noen utleveringsavtale var han utenfor rekkevidden av Californias rettssystem. I Chile var det jernbane-mani. og snart var Meiggs involvert i bygging av jernbanelinjen mellom Valparaiso og hovedstaden Santiago. Hans første prosjekt var å bygge en jernbro over elven Maipo. Broen ble ferdig i 1859 og gjorde at nok en seksjon av linjen mellom Santiago og Valparaiso kunne åpnes for trafikk. Tidligere anslag hadde antydet at fullføring av linjen ville koste 23 millioner dollar, og det ville ta omtrent 8 år å bygge den. Under Meiggs' ledelse ble strekningen Quillota - Santiago bygd ferdig for 12 millioner på fire år, noe som ga Meiggs en fortjeneste på over én million dollar. Åpningstoget i juli 1863 hadde med seg Chiles daværende president Perez, regjeringen hans og erkebiskopen ombord sammen med Henry Meiggs. Hans rykte som en dyktig ingeniør gjorde at han fikk flere oppdrag fra Chiles myndigheter, og på slutten av 1867 hadde han stått for byggingen av omkring 320 kilometer med jernbanelinjer i Chile. Meiggs hadde skapt seg en formue, og hadde bygd seg et stort hus i Santiago. Han var også sjenerøs både når det gjaldt feiringer og veldedighet, noe som gjorde at han var en populær skikkelse i Chile.

Åpningen av den peruanske banen Mollendo - Arequipa i 1871.

Meiggs' rykte som jernbanebygger spredte seg til nabolandet Peru som i 1868 hadde knapt 100 kilometer med jernbanelinjer. Myndighetene kontaktet Meiggs og fikk overtalt ham til å ta på seg byggingen av jernbanelinjen Mollendo - Arequipa (i dag en del av Ferrocarril del Sur). Strekningen på 172 kilometer ble offisielt åpnet i januar 1871. I 1869 fikk han kontrakt på å bygge en jernbanelinje mellom Lima og La Oroya over den vestlige tinderekken av Andesfjellene. Dette innebar at linjen måtte gå fra havnivå til over 4 800 moh på en strekning på 170 kilometer. Det seremonielle «første spadestikket» på det som etterhvert skulle bli Ferrocarril Central (FCC) ble tatt i 1870. Linjen til La Oroya ble ikke fullført før i 1893, og var medvirkende til at Peru var på konkursens rand i siste del av 1800-tallet. De økonomiske vanskelighetene til Peru etter mordet på Meiggs' støttespiller og landets president José Balta i 1872 gjorde også at verdien på statsobligasjonene Meiggs hadde fått som betaling falt dramatisk. I 1874 stiftet han selskapet La Compañia de Obras Publicas y Fomento del Peru og utstedte obligasjoner for å finansiere jernbanebyggingen. Tilliten til Perus valuta og statsobligasjoner var svekket, og tvil om lønnsomheten til de store jernbaneprosjektene gjorde at det var vanskelig å få med utenlandske investorer. Meiggs døde før FCC ble fullført, men linjestikkingen og trasévalget var gjort under hans ledelse.

Da Meiggs døde 30. september 1877 hadde Peru over 1 900 kilometer jernbane hvorav over 1 100 kilometer var bygd under ledelse av Henry Meiggs. Mange av disse linjene er fortsatt i bruk (2014).

Personlig liv

[rediger | rediger kilde]
Tog på FCC i omtrent 4 700 meters høyde. Fjelltoppen i bakgrunnen er Monte Meiggs (5 085 moh)

Henry Meiggs ble født 7. juli 1811 i Catskill, New York i USA. Foreldrene var Elisha og Fanny (pikenavn Williams) Meiggs, og Henry var den nest eldste i ungeflokken på ni [6]. 9. april 1832 giftet han seg med Gertrude Burns, og ett år etter fødte hun sønnen William. 7 måneder etter fødselen døde Gertrude, og Meiggs ble alene-far og enkemann. Den 7. september 1835 giftet han seg på nytt med Caroline Doyle. I 1839 fikk Meiggs og Caroline sitt første barn sammen - sønnen Carroll, men han døde 3 uker etter sin 2-års fødselsdag. I 1842 fikk de datteren Caroline (samme navn som moren), men lille Caroline døde tre måneder før sin 2-årsdag. Etter å ha flyktet til Chile, fikk de sitt siste barn Fanny Kip 26. oktober 1856. Det var et hardt slag for Meiggs da hans kone Caroline døde 25. desember 1861 i Santiago. En ny tragedie rammet Meiggs i 1875 da sønnen Manfred døde, noe som førte til at Meiggs mistet noe av sitt tidligere ukuelige pågangsmot[7] Sommeren 1877 ble Meiggs syk og delvis lammet etter to hjerneslag. 30. september 1877 døde han i Lima etter omtrent 3 måneders sykeleie. Meiggs døde ikke som en fattig mann, selv om mye av formuen hans hadde forsvunnet i den turbulente økonomiske situasjonen i Peru etter 1872.

Henry Meiggs' begravelse i Lima 2. oktober 1877 var en storslagen seremoni der 200 hestevogner og 20 000 mennesker fulgte begravelsesprosesjonen.[8] Han ligger begravet på gravlunden Presbítero Maestro i Lima.

Post mortem

[rediger | rediger kilde]

Mens Meiggs var travelt opptatt med jernbanebygging i Peru, fikk han forespørsel fra den Costaricanske presidenten Tomas Guardia om å bygge en jernbanelinje fra Limon til San José. Meiggs tok på seg oppgaven, men delegerte jobben til sin nevø Minor Cooper Keith. Jernbanelinjen i Costa Rica ble ikke fullført før 14 år etter Henry Meiggs' død. I Chile er en stasjon på linjen Valparaiso - Santiago oppkalt etter ham (Enrique Meiggs). Fjelltoppen Monte Meiggs nær Perus Ferrocarril Centrals høyeste punkt er oppkalt etter ham, og ved sporet er det reist en bauta til minne om Meiggs. En steinblokk fra drivingen av Galera-tunnelen i Peru er brukt som gravmonument på Meiggs' grav i Lima. I april 1944 (under andre verdenskrig) ble et libertyskip med skrognummer 2788 døpt «Henry Meiggs». Skipet ble hugget opp i 1971.[9] I 1977 - 100 år etter hans død - ble bedrageri-siktelsen mot ham formelt frafalt av Californias myndigheter.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]