Henrik Kauffmann
| Henrik Kauffmann | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Kauffmann i 1932. | |||
| Født | 26. aug. 1888 Frankfurt | ||
| Død | 5. juni 1963 (74 år) Skodsborg | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, envoyé | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Vedbæk Kirkegård[1] | ||
Henrik Kauffmann (1888–1963) var en dansk diplomat, ambassadør og politiker.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Henrik Kauffmanns første tid som konsulatssekretær var i det danske konsulat i New York City. Deretter var han en kort tid legasjonssekretær ved den danske legasjon i Berlin.
Ambassadør (gesandt) til Italia, så Kina
[rediger | rediger kilde]Fra 1921 til 1932 var han i to år gesandt i Roma og deretter åtte år i Kina. I denne perioden ble Kauffmann notabel for tre ting: politiske rapporter av høy kvalitet; en evne til å knytte gode kontakter med sentrale kinesiske beslutningstakere, og overdådige utgifter.[2]
Ambassadør til Norge
[rediger | rediger kilde]Fra 1932 til 1939 var han gesandt i Oslo; da bidro han til å bedre de dansk-norske relasjoner etter Grønlandssaken, etter tvisten om Eirik Raudes Land, som endte i dansk favør.[2].
Ambassadør til USA
[rediger | rediger kilde]Han var deretter Danmarks ambassadør i Washington i USA. Den 9. april 1941, på årsdagen for det tyske angrep tå Danmark, underskrev han «på kongens vegne», og med tilslutning fra landsfogdene i Grønland, en avtale med USA om forsvaret av Grønland. Fra amerikansk side ble den undertegnet av utenriksminister Cordell Hull; den ble approbert av president Franklin D. Roosevelt den 7. juni 1941. Avtalen gav USA rett til å bygge militære anlegg i den daværende danske kolonien.
Den danske regjeringen protesterte mot avtalen, gav Kauffmann avskjed, og siktet han for landsforræderi. Kauffmann ignorerte beskjeden om sin oppsigelse, og viste til at Danmark var kommet under okkupasjon og at den danske regjering dermed hadde vært ute av stand til å beskytte danske interesser.[3] De danske generalkonsulene i USA erklærte seg solidariske med Kauffmann, og de ble dermed også oppsagte. Den danske sendemann i Iran støttet også Kauffmann; også han fikk beskjed om at han var avsatt.
Kauffmann giftet seg med Charlotte MacDougall, datter av United States Navy Rear Admiral William Dugald MacDougall.[4]
Kauffmann kunne i USA disponere en del av inntektene fra grønlandsk kryolitt og over den sperrede danske statsformue. For de danske jøders redning tilbød han i 1943 den svenske regjering finansielle garantier dersom de tok inn flyktninger fra Danmark. Den svenske regjering tok ikke imot dette; der var man mer interessert i et styrket internasjonalt omdømme ved å hjelpe helt vederlagsfritt.[5]
Minister uten portefølje
[rediger | rediger kilde]Henrik Kauffmann ble rehabilitert straks etter frigjøringen av Danmark i mai 1945, og han var minister uten portefølje i «Befrielsesregeringen» fra 12. mai 1945 til 7. november 1945.
Han fortsatte å være diplomat. Danmark planla å forbli nøytralt etter krigen, slik som man var før krigen. USA ville gjerne både ha med Danmark i NATO, og beholde basene på Grønland.
Kauffmann var en av de mest innflytelserike personer som fikk Danmark til å bli med i NATO i 1948. Danmark godkjente i ettertid også avtalen med USA om Grønland som Kauffmann hadde undertegnet. Amerikanernes Thule Air Base (fra april 2023: Pituffik Space Base) nordvest på Grønland er en vedvarende frukt av avtalen.
Død
[rediger | rediger kilde]I juni 1963 ble Kauffmann, som led av prostatakreft, tatt livet av mens han sov ved at hans hustru Charlotte skar over strupen hans med en utbeningskniv; hun tok så også sitt eget liv med samme kniv.[6][7] På grunn av hans sykdom var de sammen flyttet til et behandlingshjem, Skodsborg Sanatorium, nord for København.
Film
[rediger | rediger kilde]I filmen Vores mand i Amerika fra 2020, basert på hans handlinger under krigen, fremstilles Kauffmann av Ulrich Thomsen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Beukel 1997, s. 320.
- ^ Henrik Kauffmann (13. april 1941). «FOREIGN RELATIONS OF THE UNITED STATES DIPLOMATIC PAPERS, 1941, EUROPE, VOLUME II, The Danish Minister (Kauffmann) to the Secretary of State». Office of the Historian, Bureau of Public Affairs, United States Department of State. Besøkt 26. august 2016. «Under the circumstances, there was, to me, no doubt but that I must, in the interests of Denmark and Greenland, take this unusual step. The Government in Denmark will not, as long as Denmark is occupied, be able to obtain full information as to the background and necessity for this action. I, therefore, request that judgment of my decision be withheld until Denmark again is free, and the Danish Government and public can come to know the situation that made the step necessary. I earnestly beg His Majesty the King and the Danish Government to be assured that I have acted in the way which I felt to be right, after careful consideration and according to my best belief and the dictates of my conscience, fulfilling my allegiance to His Majesty the King.»
- ^ https://www.newspapers.com/newspage/944707/
- ^ Bo Lidegaard: Die Ausnahme: Oktober 1943: Wie die dänischen Juden mithilfe ihrer Mitbürger der Vernichtung entkamen. Karl Blessing 2013, ISBN 978-3-641-12132-7, s. 171 ff.
- ^ Meg Hixon (Februar 2014). «Sears and MacDougall family collection : Biography». Manuscripts Division, William L. Clements Library, University of Michigan. University of Michigan. Besøkt 26. august 2016. «Charlotte MacDougall Kauffmann killed her husband, then suffering from prostate cancer, and herself in Copenhagen in June 1963.»
- ^ «Wife Cuts Danish Hero's Throat, Then Kills Self». The Tuscaloosa News. Associated Press. 5. juni 1963. «Police reported today the American wife of Denmark's former ambassador to the United States, Henrik Kauffman, slit her husband's throat and then took her own life with the same bread knife. They described the murder as a "mercy killing."»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Briggs, Herbert W. (1941). «The Validity of the Greenland Agreement». American Journal of International Law. Cambridge University Press. 35 (3): 506–13. doi:10.2307/2192457. Besøkt 20. august 2020.
- Beukel, Erik (1997). «Henrik Kauffmann Som Politisk Diplomat». Historie/Jyske Samlinger (2). Besøkt 20. august 2020.
- Bo Lidegaard: I Kongens Navn. Henrik Kauffmann i dansk diplomati 1919–1958. Lindhardt og Ringhof, 2013, ISBN 978-87-1138-528-9.
- Bo Lidegaard: Defiant Diplomacy: Henrik Kauffmann, Denmark, and the United States in World War II and the Cold War, 1939-1958. Peter Lang, 2003. ISBN 978-0-8204-6819-8.