Hopp til innhold

Herman Foss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Henrik Herman Foss»)
Herman Foss
Herman Foss malt av Jean Berg
Født17. sep. 1790[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bergen
Død21. sep. 1853[1][2][3]Rediger på Wikidata (63 år)
BeskjeftigelsePolitiker, oversetter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab
UtmerkelserSt. Olavs Orden
Oslos ordfører
1838–1841
ForgjengerAndreas Tofte
EtterfølgerJohn Iverssøn Randklev

Herman Heinrich Mejer Foss (født 17. september 1790 i Bergen, død 21. september 1853 i Aker) var en norsk dikter, offiser og politiker. Hans høyeste politiske verv var som marineminister fra 1845 til 1848.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763–1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Allerede i barndommen følte han en sterk dragning til det militære.

Da Danmark-Norge kom i krig med Storbritannia i 1807 dro han til København og i 1809 ble han sekondløytnant ved artilleribrigaden med rett til å følge forelesninger. Etter artilleristeksamen 1811 ble han 1813 stasjonert i Bergen som premierløytnant ved den norske artilleribrigade og lærer ved realskolen.

Han ble gift i 1812 med Berte Johanne («Hanna») Næraae (1789–1843), datter av sogneprest i Longelse på Langeland i Danmark Jens Lauridsen Næraae (1759–1805) og Anna Kirstine Weygaard (1760–1848).

Sammen med Lyder Sagen ga Foss ut boken Bergens beskrivelse i 1824. Foss var spesialist på det prøyssiske militærvesenet, og 1832 utgav han på norsk en tysk avhandling Om staaende Hære og Landværn. Hans særlige interesse som publisist, offiser og politiker var militærspørsmålet og da først og fremst det nasjonale forsvarsspørsmålet.

I 1826 ble han stabskaptein i Moss, avanserte 1830 til batterisjef i Christiania, ble i 1843 major og senere på året oberstløytnant og bataljonsjef.

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Før Foss forlot Bergen, ble han valgt til byens representant på Stortinget i 1827 og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. I 1830 ble han innvalgt for Moss, og deretter var han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting fra 1833 til 1845. Foss er kjent for sin innsats for et rent norsk handelsflagg. Blant annet skrev han i 1837 på éi natt innstillinga om frigjøring av handelsflagget. Dette ga ham tilnavnet «Nationens Yndling», og Henrik Wergeland tilegnet ham diktet Nu hvil dig Borger.[4]

I 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen, og han tjenestegjorde som president/visepresident i Odelstinget årene 1833–42. Han var medlem av flere kommisjoner, blant annet angående rikets undervisningsvesen (1839) og den norsk-svenske unionskomité (1841–44).

Årene 1845–48 var han statsråd i Marinedepartementet.

Han gjorde seg også sterkt gjeldende som kommunepolitiker i Christiania, blant annet som byens ordfører 1838, 1840 og 1841.politiker

Hans dikt «Tidsnornerne» (1835) var et innlegg i Dæmringsfeiden etter utgivelsen av Johan Sebastian Welhavens dikt «Norges Dæmring» i 1832. Hans oversettelse av Esaias Tegnérs «Frithjofssaga» (1826) vant stor popularitet, og kom i en rekke opplag frem til 1860. En rekke av hans dikt ble også utgitt i nyttårsgaven Snotra (1821).

Henrik Wergeland hyllet Foss etter hans bortgang med et dikt, der første verset lød:

Nu hvil Dig, Borger! Det er fortjent.
Nu løst er Flagget. Dit Værk er endt.
Ak, Norge ejer ei Laurbærskov.
Derinde vilde jeg at Du sov...»[5]

Tre gater er oppkalt etter ham; én like under Nygårdshøyden i Bergen, én i sentrum av Kongsberg, og én på Ila i Oslo, Herman Foss' gate (Oslo), navngitt i 1874.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]
  • 1827: Stabskaptein. Valgt som 2. representant fra Bergen.
  • 1830: Stabskaptein. Valgt som 1. representant fra Moss.
  • 1833: Batterichef. Valgt som 3. representant fra Christiania.
  • 1836: Batterichef. Valgt som 3. representant fra Christiania.
  • 1839: Batterichef. Valgt som 2. representant fra Christiania.
  • 1842: Batterichef. Valgt som 1. representant fra Christiania.
  • 1845: Oberstløitnant og bataljonschef. Valgt som 2. representant fra Christiania og Lillehammer.

Statsråd[6]:

  • Marinedepartementet fra 22/3-1845 til 16/10-1848.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Foss var innehaver av St. Olavs Orden, Dannebrogordenen og Sverdordenen. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 258[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Herman Heinrich Mejer Foss, Store norske leksikon-ID Herman_Heinrich_Mejer_Foss[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Herman Henrich Meyer Foss, Norsk biografisk leksikon ID Herman_Foss, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gatenavn i tilknytning til UiB
  5. ^ [1] Henrik Wergeland: «Til Herman Foss»
  6. ^ (no) Biografisk informasjon om Herman Foss i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
  7. ^ Herman Foss fra Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]