Henrik Aasarød
| Henrik Aasarød | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. juli 1928 Trondheim | ||
| Død | 8. apr. 2000 (71 år) | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Henrik Aasarød (1928–2000) var en norsk fagforeningsmann, og formann for Norsk Sjømannsforbund i perioden 1972–1988.
Henrik Aasarød var tillitsmann i Norsk Sjømannsforbund i tilsammen 37 år, og formann i 16 år. Han startet som skipstillitsmann, og ble i 1951 såkalt fastlønnet tillitsmann ved forbundets avdelinger i Oslo, Rotterdam og København, før han i september 1964 tiltrådte som opplysningssekretær ved forbundets hovedkontor i Oslo. På landsmøtet i 1970 ble han valgt til å overta som forbundsformann når Olaf Karling skulle gå av med pensjon i 1972. Landsstyret i Norsk Sjømannsforbund innvilget i juli 1988 en søknad fra Aasarød om å gå av med pensjon ved fylte 60 år med begrunnelse i Aasarøds helse.
Henrik Aasarød opprettholdt Norsk Sjømannsforbunds tradisjon som det mest internasjonale av alle fagforbund, blant annet gjennom arbeidet i Nordisk Transportarbeiderføderasjon og Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF), der han også hadde sentrale verv. Han var leder i Nordisk Transportarbeiderføderasjon 1981–1988, medlem av ITFs eksekutivkomité og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre.
Politisk blir Henrik Aasarød av mange best husket for å ha ledet Norsk Sjømannsforbund i kampen mot opprettelsen av Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), en kamp som blant annet gjorde at kan kom på kant med mange av sine partifeller i Arbeiderpartiet og trolig var en medvirkende årsak til hans sviktende helse.