Heltbergs Studentfabrik
Heltbergs Studentfabrik,[1] egentlig Heltberg og Reehorst Real- og Latinskole, var en norsk «studentfabrikk», dvs. en skole som forberedte studentene på examen artium, opptakseksamen ved universitetet, og ble etablert i 1846 av Henrik Anton Schjøtt Heltberg (1806–1873) og Wessel Joachim Andreas Reehorst (1824–1910). Heltberg selv tilhørte på 1830-tallet kretsen rundt Henrik Wergeland. Skolen ble nedlagt i 1898.
Historie
[rediger | rediger kilde]Skolen lå i Kongens gate 5 i Christiania[2] og var et artiumsforberedende kurs for dem som ikke var kommet gjennom de ordinære skolene og eventuelt hadde lest som privatister. Skolen var toårig, og ble i 1852 utvidet til treårig. Henrik Ibsen var f.eks. elev kun i fire måneder, fra mai til august 1850. Skolen ble kalt studentfabrikk fordi den opprinnelig innebar et mer komprimert løp frem mot examen artium enn de vanlige skolene.
Forfattere som A.O. Vinje, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie gikk der. Og Heltberg selv var meget tilfreds med alle dikterne som hadde vært hans elever. På den tid Vinje, Ibsen, Bjørnson og Lie var elever ved skolen, holdt den til «i midlertidige lokaler på Øvre Hiortnæs, en løkkeeiendom mellom Observatoriet og Skillebekk et stykke unna Drammensveien.»[3]
Slik skildres de i Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Gamle Heltberg»:
- Lang og slåpen, i halvdrøm, på yderste linje,
- sad og grundet for sig selv Åsmund Olavson Vinje.
- Anspent og mager, med farve som gibsen,
- bag et kul-sort, umådeligt skæg, Henrik Ibsen.
- Jeg, den yngste i laget, gik og vænted på parti,
- intil nyt kuld kom in, over jul, Jonas Lie.
Bjørnson fremstiller Heltberg som en betydelig pedagog i linjer som disse:
- Hans billeder blev nedslag i vor skabende lyst,
- hans vid blev styrke-prøve; den gav evne til dyst,
- hans vælde var os vægten, hvorpå småt fra stort blev skilt,
- hans patos bud fra kampen, som luede stilt.[4]
Bjørnson legger vekt på at hans undervisning bidro til å gjøre elevene til sterke og selvstendige personligheter som skulle komme til å gjøre seg gjeldende «i tingets sal, for skranken, i skolen, i kirken, / i digtning og i kunst.» Heltberg var en pedagog med evne til å gjøre selv latinen åndfull og til å levendegjøre grammatikken.
Arne Garborg var aldri elev av Henrik Anton Heltberg, men har likevel gitt et berømt portrett av pedagogen Heltberg, eller «Gamlen», i romanen Bondestudentar (1883).
- «Han hadde «knep» og påfynster utan tal. Men kor mange han hadde, og kor rare dei kunne sjå ut, han fekk alltid noko ut av deim. Det var ein «metode» som ikkje hev vore uppe korkje fyrr eller sidan: for metoden var mannen, og mannen var eit geni.»[5]
Arven etter Heltberg
[rediger | rediger kilde]Heltbergs Studentfabrik inntar en særstilling i norsk litteraturhistorie, gjennom de mange kjente forfatterne og kulturpersonlighetene som gikk på skolen. Flere senere skoler har blitt sammenlignet med Heltberg. Den mest kjente, Haagaas Artiumskursus, var en skole av samme type som eksisterte 1915–1955, og ble også omtalt som «Nye Heltberg».[6] Fra midten av 1900-tallet ble gymnasene i Norge sterkt bygget ut over hele landet, fikk en bredere profil og grunnlaget for de klassiske «studentfabrikkene» falt derfor bort. Heltberg private gymnas Ullevaal har i ny tid tatt navnet Heltberg, men har ikke noen tilknytning til den historiske skolen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oslo byleksikon. Kunnskapsforlaget. 1987. s. 283. ISBN 8257302287.
- ^ «Kongens gd. no. 5, 1897». Historier.no. Besøkt 6. april 2019.
- ^ Erik Henning Edvardsen: Ibsens Christiania. N.W. Damm & Søn. Oslo 2003, s. 19.
- ^ Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker b. VIII, s. 336-39.
- ^ Arne Garborg: Bondestudentar, Aschehoug 1964 s. 47.
- ^ Jørgensen, Mosse (1997). «Haagaas Artiumskursus». Skoler jeg møtte. Pedagogisk psykologisk forlag. s. 42–51. ISBN 8277670591.