HellermannTyton
HellermannTyton Group plc | |||
---|---|---|---|
Org.form | Britisk aksjeselskap | ||
Bransje | Elektro | ||
Etablert | 1935 | ||
Datterselskap | HellermannTyton AS | ||
Hovedkontor | Oslo, Norge | ||
Land | Tyskland | ||
Produkt(er) | Cable Management Solutions / Produkter for å bunte, feste, merke, koble og beskytte kabler og ledninger. | ||
Nøkkelpersoner | Timothy Christopher Jones [1] | ||
Antall ansatte | 7000 (2024)[2] | ||
Omsetning | € 886 million (2017) | ||
Nettsted | www.hellermanntyton.com www.hellermanntyton.no | ||
HellermannTyton er en britisk produsent og leverandør av produkter for kabelinstallasjoner, med virksomheter i 40 land[3]. Selskapet har hovedkontor i Crawley, Storbritannia. Selskapet har 18 fabrikker og sysselsetter globalt over 7000 personer.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Firmaet ble grunnlagt i 1935 og var fra 2006 eiet av Doughty Hanson & Co, et britisk privat kapitalfond.[5] I 2013 ble selskapet notert på London Stock Exchange.[6] Den 18. desember 2015 ble selskapet kjøpt av Delphi Automotive [7] og HellermannTyton ble en del av Delphi's Electrical/Electronic Architecture divisjon.[8] I desember 2015 endrer Delphi navn på den delen av virksomheten som fokuserer på automatisert kjøring og elektrifisering, og kaller den nye enheten Aptiv.[9]
Navnet HellermannTyton er en kombinasjon av grunnleggerens etternavn, Paul Hellermann, og Tyton[10]. År 1999 ble navnet HellermannTyton globalt varemerke for alle virksomhetene som tilhører gruppen.
Fra 1969 til 1990-tallet etablerte firmaet virksomheter i Argentina, Østerrike, Brasil, Kina, Japan, Singapore, Norge, Sverige, Spania og USA. Siden 2006 har gruppen øket sin produksjonkapasitet og distribusjonskjede og opprettet virksomheter i Syd- og Sentral-Amerika samt Asia.
HellermannTyton i Norge ble grunnlagt i 1980, og har sitt hovedkontor på Bryn i Oslo. Virksomheten er sertifisert iht ISO 9001:2015, og Achilles Felles Kvalifikasjonsordning for oljeindustrien i Norge.[11]
Fabrikker
[rediger | rediger kilde]HellermannTyton produserer sine produkter i tolv produksjonsanlegg. Tre fabrikker ligger i Storbritannia (Manchester, Plymouth, Northampton). De øvrige i Frankrike (Trappes), Tyskland (Tornesch), Syd-Afrika (Johannesburg), Singapore (Yishun), Kina (Wuxi), Japan (Hyogo), USA (Milwaukee), Brasil (Jundiai) samt Polen (Zagorow).
Produkter og kundesegment
[rediger | rediger kilde]HellermannTyton lager og leverer produkter for bunting, festing, merking, kobling og beskyttelse av kabel og ledning.
Selskapet produserer produkter for markeder og bransjer innen: OEM for personbiler, jernbane- og flyindustri, skips- og offshoreindustrien og produkter som benyttes i elektronikk, telekommunikasjonsutstyr, apparater og bygg- og anlegg.[12] DataCom: produkter og løsninger for datakommunikasjon, LAN og WAN leverandører.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Business Leaders». www.marketscreener.com. Besøkt 28. januar 2020.
- ^ [1], In: International webpage for HellermannTyton, About us, 03. August 2024
- ^ «HellermannTyton About us». www.hellermanntyton.com (engelsk). Besøkt 5. august 2024.
- ^ «HellermannTyton About us». www.hellermanntyton.com (engelsk). Besøkt 5. august 2024.
- ^ HellermannTytons eier Doughty Hanson fornyer salgsplanen. http://www.manchestereveningnews.co.uk/business/business-news/hellermann-tyton-owner-doughty-hanson-691563 Manchestestereveningnews.co.uk.
- ^ Fundamentals for HellermannTyton Group http://shares.telegraph.co.uk/fundamentals/?epic=HTY http://shares.telegraph.co.uk
- ^ «Delphi completes acquisition of HellermannTyton». Evertiq. 18. desember 2015. Besøkt 18. desember 2015.
- ^ «Delphi banks on acquisitions for strong growth». New York Times. 5. august 2015. Besøkt 13. august 2015.
- ^ «Delphi CEO says Aptiv, Delphi Tech can thrive on their own». reuters.com. Besøkt 5. desember 2017.
- ^ «Kabelbündelungsverfahren im Endlossystem Namen "Tyton"». Besøkt 18. september 2013.
- ^ http://www.hellermanntyton.no/site/kompetanse/miljo-kvalitetspolitikk
- ^ «FE investegate.co.uk». www.investegate.co.uk. Arkivert fra originalen 29. september 2017. Besøkt 21. oktober 2013.