Helene Weber
| Helene Weber | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mars 1881[1][2][3][4] Elberfeld (Det tyske keiserrike) | ||
| Død | 25. juli 1962[1][3][4][5] (81 år) Bonn (Vest-Tyskland) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
| Parti | Christlich Demokratische Union Deutsche Zentrumspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1961) Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956) | ||
Helene Weber (1881–1962) var en tysk politiker (Zentrum, senere CDU). Weber deltok i utformingen av både Weimarforfatningen fra 1919 og den tyske grunnloven av 1949 (Grundgesetz). Hun var blant de første kvinnelige karrierepolitikere under Weimarrepublikken og Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland).
Biografi
[rediger | rediger kilde]Weber ble født som det andre av seks barn i familien til folkeskolelærer Wilhelm Weber og Agnes Christiane van Gent.[6]
Etter utdannelse som lærer var hun aktiv i katolske kvinneforbund og velgjørenhetsorganisasjoner. Hun arbeidet for kvinners deltakelse i alle samfunnsområder. I 1919 ble hun konsulent og fra 1920 til 1933 fikk hun eget embete (Ministerialrätin) i Preussens sosialdepartement. Weber ble dermed den andre kvinnen etter Gertrud Bäumer, som fikk et høyt embete i den prøyssiske forvaltningen. Hun ble i 1933 avskjediget av politiske grunner.[7]
Hun var medlem av Preussens parlament fra 1921 til 1924 og av den tyske riksdagen fra 1924 til 1933. Hun talte i 1933 mot Hitlers fullmaktslov, men ble ved den avgjørende avstemningen presset til å stemme med fraksjonen. Hun mistet sin plass i riksdagen og arbeidet senere i ulike religiøse velgjørenhetsorganisasjoner.[8]
Weber var overbevist om den samfunnsmessige solidaritet. Dette medførte at hun gikk inn for å oppheve arbeidsforholdet til tyske kvinner i statsforvaltningen, etter at de hadde giftet seg. Hun støttet også rikskansler Brünings sparepolitikk som førte til fattigdom og elendighet for mange mennesker.[8]
Etter andre verdenskrig var hun medlem av rådet for den britiske okkupasjonssonen. I 1948 deltok hun i utformingen av den nye tyske grunnloven blant annet som medlem av Det parlamentariske råd. I arbeidet med grunnloven gikk hun mot en «skjematisk» likestilling mellom kvinner og menn, hun ville i tillegg bevare kvinners «egenverdi» (Eigenwert). Samtidig gikk hun imidlertid inn for å slå fast retten til lik lønn for likt arbeid.[6] Hun var fra 1949 til 1962 medlem av Forbundsdagen.[7]
Hun ble regnet som den mest innflytelsesrike kvinne i Unionen (CDU/CSU). Weber var medem av Vestunionens forsamling og fra 1950 til 1958 medlem av styret i Ligaen for katolske kvinneforbund. Hun var fra 1952 leder av rådet for det tyske helsevesenet for mødre (Deutsche Müttergenesungswerk).[9]
Da Konrad Adenauer i 1961 innsatte Elisabeth Schwarzhaupt som den første kvinnelige statsråd, var det etter sterkt påtrykk fra Weber.[8]
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Kvinner og menn er likeverdige (Sitat fra Tysklands grunnlov), på ti språk (her tysk) på et minnesmerke over Weber i Wuppertal. -
Weber i samtale med tidligere forbundspresident Theodor Heuss. -
Marie Juchacz, Marie-Elisabeth Lüders og Helene Weber på frimerker utgitt til femtiårsjubileet for kvinners stemmerett.
_GG_%27M%C3%A4nner_und_Frauen_sind_gleichberechtigt%27_in_zehn_Sprachen,_Info-Tafel.jpg)
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002433, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ ODIS, ODIS ID PS_126709[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id weber-helene[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 28397, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ ODIS, ODIS ID PS_126709, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Haunhorst, Regina/Trösch, Sven (2016). «Helene Weber 1881 - 1962». LeMO-Biografien, Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 8. mars 2023.
- ^ a b «Landtag NRW: Abgeordnetendetail». www.landtag.nrw.de. Besøkt 8. mars 2023.
- ^ a b c «Helene Weber». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 8. mars 2023.
- ^ Lange, Prof Dr Erhard H. M. «Helene Weber (CDU)». bpb.de (på tysk). Besøkt 8. mars 2023.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Helene Weber – kategori av bilder, video eller lyd på Commons