Heinrich Wintzer
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
| Heinrich Wintzer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. jan. 1892 Magdeburg[1] | ||
| Død | 10. jan. 1947 (55 år) Garmisch-Partenkirchen[2] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Heinrich Wintzer (1892–1947) var en tysk generalløytnant under andre verdenskrig.
Liv
[rediger | rediger kilde]
Wintzer ble født som sønn av generalmajor Carl Wintzer (1860–1943) og hans kone Marie von Stillfried-Rattonitz (1870–1901). Han giftet seg i 1927 med Gisela von Velsen, en datter av den prøyssiske regjeringspresidenten Friedrich von Velsen (1871–1953).
Han trådte inn som fenrik i det 1. Kurhessiske Feltartilleri-Regiment nr. 11 i 1910 og tjenestegjorde i forskjellige regimenter frem til begynnelsen av første verdenskrig.
Første verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Opprinnelig ble Wintzer satt inn som løytnant på vestfronten i Frankrike og deltok fra krigens begynnelse i mange slag, som fra 22. til 23. august 1914 i slaget ved Neufchâteau, fra 24. til 29. august 1914 i slaget ved Maas, fra 30. august til 5. september 1914 i forfølgelsen fra Maas til Marne, og til slutt fra 6. til 11. september 1914 i Marne-slaget. Fram til juli 1916 fulgte en rekke stillingskriger, blant annet fra 21. februar til 20. mars 1915 i vinterslaget i Champagne. Den 15. mars 1915 ble han forfremmet til premierløytnant.
I juli 1916 ble Wintzer overført som adjutant for stabssjefen til Kaukasushæren og deltok med dem i stillingskrigene på Kaukasusfronten fra 28. august 1916 til 9. januar 1918, blant annet i trefningene ved Tisebchu 31. oktober 1916 og beskytningen av Kerasund 28. januar 1917. Den 9. februar 1918 ble han adjutant ved førerskolen for generaler og generalstabsoffiserer i Konstantinopel.
Forfremmet til kaptein 18. august 1918, returnerte Wintzer til vestfronten og deltok med det 3. Rheinische Feltartilleri-Regiment nr. 83 i stillingskrigene i Argonnen og i slaget mellom Argonnen og Maas. Etter våpenhvileavtalen den 11. november 1918 startet han sammen med troppen sin retretten gjennom Lorraine, Pfalz, Baden og Württemberg.
Mellomkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Wintzer tilhørte den lille kretsen av offiserer som etter første verdenskrigs slutt ble tatt opp i Reichswehrs 100 000-mannshær.
I 1919 var han opprinnelig forbindelsesoffiser til Weimar nasjonalforsamling og tjenestegjorde deretter fra 1. oktober 1921 i Reichswehrministerium som medlem av troppkontoret i hæravdelingen. Troppkontoret var et dekkbegrep for generalstaben som ble forbudt under Versailles-traktaten.
Den 1. juli 1924 ble han sjef for den 8. batteri i det 6. (Prøyssiske) Artilleri-Regiment i Hannover. Fra 1927 til 1930 tjenestegjorde han i staben til gruppekommando 1 (Berlin). Fra 1930 til 1933 hadde han ulike stillinger i Reichswehrministerium. Han ble forfremmet til major 1. november 1930 og til oberstløytnant 1. mai 1933. Fra 1. juli 1933 var han avdelingskommandør III i Artilleri-Regiment 6 og ble forfremmet til oberst 1. april 1935. Den 1. oktober 1935 ble Wintzer bykommandant for Stor-Hamburg, og 1. oktober 1936 ble han kommandør for Artilleri-Regiment 30. Den 1. januar 1938 ble han overført til Wehrwirtschafts-Inspektion I, og ble forfremmet til generalmajor 1. oktober 1938.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I april 1940 ble Wintzer sjef for Wehrwirtschaftsstaben i Norge, fra 1. oktober 1940 med karakter som generalløytnant, fulgt av formell forfremmelse 1. oktober 1941. Den 1. desember 1942 ble han inspektør for Wehrwirtschafts- og Rüstungs-Inspektion I. Etter noen måneder i Führerreserven ved Oberkommando des Heeres, tjenestegjorde han i september og oktober 1944 som Rhein-kommandant II (Düsseldorf) og fra november 1944 til krigens slutt som inspektør for Wehrersatz-Inspektion Münster.
Krigsfange
[rediger | rediger kilde]I april 1945 ble Wintzer tatt til fange av amerikanske tropper ved Gifhorn og forble i krigsfangenskap frem til sin død, først i Allendorf ved Marburg, senere i Neu-Ulm og fra 1. september 1946 i Garmisch-Partenkirchen, hvor han døde av en hjertesykdom 10. januar 1947.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Jernkorset (1914) II. Klasse[3] revolusjonær 9. september 1914
- Jernkorset (1914) Første klasse[3] den 9. juli 1916
- Tyrkia Iron Crescent[3] finsk seier 6. desember 1916
- Krigskorset Med Sverd (1939) II. Klasse med sverd 4. juli 1940
- War Merit Cross (1939) Første klasse med sverd 9. november 1941
Virke
[rediger | rediger kilde]- Tysk Offiserskorps fra 1918-1945. Sti og skjebne, skrevet I Den Amerikanske Krigsfangen fra 1945 til 1947 (manuskript)
Nettlenker
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Rangliste des Deutschen Reichsheeres, Hrsg.: Reichswehrministerium, Mittler & Sohn Verlag, Berlin 1925, S. 152