Heinrich Louis d’Arrest

Heinrich Louis d’Arrest
Født		13. juli 1822 Berlin
Død		14. juni 1875 (52 år) København
Beskjeftigelse		Astronom, universitetslærer
Utdannet ved		Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Leipzig
Doktorgrads- veileder		Johann Franz Encke
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen
Gravlagt		Assistens Kirkegård Berlin
Medlem av		6 oppføringer Det saksiske vitenskapsakademiet (1849–1857) (ordinær medlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften Kungliga Vetenskapsakademien Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det russiske vitenskapsakademi Det saksiske vitenskapsakademiet (1857–) (utanlandsk medlem)
Utmerkelser		Royal Astronomical Societys gullmedalje (1875) Lalande-prisen (1844)
Arbeidssted		Københavns Universitet Universitetet i Leipzig
Fagfelt		Astronomi
Doktorgrads- studenter		Thorvald Nicolai Thiele
Kjent for		Oppdager av asteroider
Heinrich Louis d’Arrest på Commons

Heinrich Louis d'Arrest (født 13. juli 1822 i Berlin, død 14. juni 1875 i København) var en tysk astronom.

Liv og virke

Bakgrunn

D'Arrest var eldste sønn av Rechnungsrath Louis d'Arrest, av en innvandret fransk hugenottfamilie. Etter forberedelse på College Français besøkte han fra 1839 universitetet i sin fødeby for å følge forelesninger over matematikk og astronomi.

Astronomisk virksomhet

Av særlig tilbøyelighet for det siste fag deltog han i observatoriske arbeider, dels som iakttager, dels som regner under ledelse av Encke. Fruktene av denne beskjeftigelse ble oppdagelsen av et par kometer i 1844 og 1845 samt en mengde baneberegninger av kometer og især av asteroidene, for hvilke astronomene i denne periode hadde fått fornyet interesse. I 1845 var han Johann Franz Enckes assistent ved Berlins observatorium. Her oppdaget han sammen med Johann Gottfried Galle planeten Neptun den 23. september 1846 ved å gjennomsøke himmelen systematisk i overensstemmelse med de posisjoner som franskmannen Urbain Leverrier hadde oppgitt på bakgrunn av forstyrrelser i Uranus' bane. D'Arrest oppdaget flere kometer, blant dem en med kort omløpstid, og asteroiden 76 Freia.

I 1848 ble han ansatt som observator ved observatoriet i Pleißenburg ved Leipzig, ved hvis universitet han også virket som dosent. Hans hermed innskrenkede instrumentale midler utførte observatsjner anngik vel i begynnelsen kun kometer og asteroider samtidig med fortsettelsen av hans tidligere kalkulatoriske arbeider. Eyter at Universitetet i Leipzig 1850 honoris causa hadde utnevnt ham til dr.phil., utga han det følgende år sitt habilitasjonsskrift: Ueber das System der kleinen Planeten zwischen Mars und Jupiter, inneholdende undersøkelser over den gjensidige beliggenhet av de til den tid kjente 13 asteroidebaner. Samtidig deltog han med A. Ermann i utgivelsen af Briefwechsel zwischen Olbers und Bessel og leverte anmerkninger til den tyske utgave af Aragos samlede verker. For å forhindre d'Arrest i å motta en stilling i Washington D.C. ble han utnevnt til overordentlig professor tidlig i 1852.

Et verk av Laugier som kom i 1853, med stedsbestemmelser av 53 av de klarere tåkeflekker/stjernetåker, henledet hans oppmerksomhet på et område han mente at kunne beherske med den kikkert han rådet over. I 1855 og det følgende år frembrakte han da også et særdeles dyktig arbeide: Resultate aus Beobachtungen der Nebelflecken und Sternhaufen, erste Reihe, Leipzig 1856 (Abh. d. k. Sachs. Ges. d. Wiss. V.), hvori meddeltes over 200 tåkeflekker som ved gjentagne iakttagelser meget skarpt var knyttet til nabostjerner, slik at deres posisjoner derved ble vel sikret.

Benevnelsen første rekke tyder på hans hensikt å fortsette på samme måte. Men så skjedde et omslag, ved at han i 1857 mottok kallet til professor ved Københavns Universitet, som allerede i Olufsens tid hadde tatt innretningen av et nytt observatorium under overveielse. Neste år ble pengene bevilget til oppførelsen av bygningen, til en 11 tommers refraktor av Merz og en meridiankrets af Pistor og Martins. I april 1861 bygningene i bruk, instrumentene ble oppstilt under sommerens løp, og til høsten begynte de regelmessige observasjoner. I København viet han seg først og fremst til å analysere stjernetåker, og resultatet publiserte han i 1867 i sitt verk Siderum nebulosorum observationes hafnienses. Her ble offentliggjort nye iakttagelser av et par tusen stjernetåker, som var oppdaget av William og John Herschel, hvortil han selv føyde et par hundre nye.

Etter dette verks utgivelse beskjeftiget d'Arrest seg med å utarbeide en monografi over Oriontåken og lagde seg senere etter spektralanalysens anvendelse på fiksstjernene. Han skrev i denne anledning noen avhandlinger i Astronomische Nachrichten, av hvilke den siste ble trykket i det nummer some underretningen om hans død, som skyldtes hjerteproblemer. I sine siste år led han av hypokondri.

Foruten de ovenfor nevnte avhandlinger bør også anføres: Instrumentum magnum æqvatoreum in specula Universitatis Hauniensis nuper erectum (1861); Teleskopisk Undersøgelse af Egnen omkring det Sted på Himlen, hvor Tychos nye Stjærne har vist sig 1572-74 (1864); Undersøgelser over nebulose Stjærner i Henseende til deres spektralanalytiske Egenskaber(1872). Ennvidere kan anføres at en av d'Arrest oppdaget komet med kort omløpstid (9133) bærer hans navn, og at et krater på Månen og på Phobos også er opkalt etter ham.

Han var medlem av Royal Astronomical Society som belønnet han med gullmedalje. Han var også representant av Kungliga Vetenskapsakademien (1874) og det russiske vitenskapsakademi.

Eksterne lenker

• (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (vintersemestret 1851 til sommersemestret 1857)