Hawker Nimrod
- Denne artikkel handler om 1930-tallets jagerfly, for det senere maritime patruljefly, se: Hawker Siddeley Nimrod
Hawker Nimrod var et britisk hangarskipbasert en motors-, enseters biplan jagerfly, bygget tidlig i 1930-årene av Hawker Aircraft.
Konstruksjon og utvikling
[rediger | rediger kilde]I 1926 utstedte Air Ministry en spesifikasjon over et jagerfly, ment som etterfølger til Fairey Flycatcher som da var i sitt fjerde år i Marinens tjeneste. Den erstattet etterhvert Nimrod i 1932. Flycatcher hadde blitt avleggs med hensyn til fart og RAFs offiserer som fløy det spøkte med at en livlig flue kunne gi det konkurranse. Ingen av flyene etter denne spesifikasjon ble valgt for produksjon etter prøver i 1928, men Hawker Hoopoe med stjernemotor, ikke akkurat bygget etter spesifikasjonen ble sett på som lovende nok til videre utvikling. Tross Marinens tradisjonelle preferanse for stjernemototorer, var Hawker's konstuktør Sydney Camm overbevist etter sin erfaring med landflyet Hawker Fury at fremtiden for hangarskipbaserte fly lå på rekkemotorer og begynte på en slik konstruksjon, drevet av en Rolls-Royce Kestrel. Før den var ferdig ble spesifikasjonen skrevet rundt den. Den fløy under der første navn "Norn" tidlig i 1930, fikk produksjonskontrakt og nytt navn, Nimrod.[1]
Nimrod var i det store og hele lik Fury. Den var et enseter biplan med åpen førerkabin, konvensjonelt understell og maskingevær som skjøt gjennom propelleren. Dets rette vinger var av ulik lengde og paralellforskjøvet Den øverste vinge stengte delvis for pilotes utsikt. Det var et enseters biplan forsterket med stag som lenet utover med øvre vinge litt over skroget, støttet av Cabane stag. Den dukkledde vinge hadde metall spanter og furu ribber og balanseror bare på øvre vinge.[1]
Nimrods skrog var en Warren girder konstruksjon av stålrør og aluminium, omgitt av stringer som bestemte dens ovale tverrseksjon. Rolls-Royce F.9MS motor, senere kalt Kestrel IIMS var omgitt av en cowling av aluminium og resten av skroget av duk. Øverste del av skroget var høyest ved førerkabinen, plasert mellom forkant av begge vinger. Dets doble maskingevær var montert øverst i skroget mellom pilot og motor. Det skjøt mellom propeller, brukte standard synkronisert utstyr. Haleroret var montert på toppen av skroget med delt høyderor. Sideroret hadde Hawker's vanlige buede utforming med et dypt vidt ubalansert ror.[1]
Nimrod hadde konvensjonelt understell med støtdempere og haleski. Den kunne også operere som sjøfly med pongtonger montert på stag. Med pongtonger ble toppfarten redusert med 76 km/t, eller 25%. Kestrelmotorens radiator var montert nederst på skroget, mellom understellets stag.[1]
Etter testing i 1930, ble prototypen plassert på HMS "Eagle" med kurs for Buenos Aires. Den fløy der som del av British Empire Trade Exhibition i mars 1931. Den returnerte til RAF Martlesham Heath for avsluttende testing. En produksjonsordre på 35 ble plassert og første av disse fløy den 31. oktober 1931. Året etter ble en annen kontrakt gitt for ytterligere 19 Nimrod Med toppfart på 311 km/t var den bare marginalt làngsommere enn dets land-baserte motpart, Hawker Fury.
En hodestøtte ble montert i ettertid på Nimrod I for å lette piloten for stress under katapultoppskyting. Fury fra siste produksjonsbatch ble utstyrt med bremsekroker. Eksperimenter med de første av denne batch ble utstyrt med bakoverstrøkne vinger som førte til Nimrod II. Så vel som vingene hadde disse først en oppgradert Kestrel II motor. Senere ble disse erstattet med Kestrel Vs. Senere Nimrod II fikk en liten økning i rorarealet for å forbedre utflating etter spinn. Opprinnelig var det ment at Nimrod II skulle bygges i korrosjons bestandig rustfritt stål, men bare tre ble bygget. Den første 27/33 Nimrod II ble levert i mars 1933.[1]
Operativ historie
[rediger | rediger kilde]Den første produserte Nimrod I ble tatt i bruk i 1932 ved 408. Flight ombord på HMS "Glorious".Andre gikk til 402. og 409. like etter. Fleet Air Arm flights ble omorganisert til skvadroner tidlig i 1933, med Nimrods som sluttet seg til 801. Naval Air Squadron No.s 801, 802. Og 803. Naval Air Squadron i RAF.[1]
Nimrod II fulgte i september 1934.
Få Nimrod ble eksportert, selv om ett fly ble levert til Japan og et til Portugal. To gikk til Danmark hvor de ble kjent som Nimrodderne. De var ment for en studie, med tanke på lisensprodksjon, først og fremst Nimrod I, drevet av Kestrel III motorer. En var, uvanlig nok, utstyrt med Slats.[1]
Nimrod ble avløst av mer moderne fly, som Sea Gladiator i mai 1939, før begynnelsen på andre verdenskrig.[1]
Operatører
[rediger | rediger kilde]- Flyvevåbnet Royal Danish Navy Aviation fikk to fly, kalt Nimrødderne. Ytterligere ti ble bygget lokalt på lisens mellom 1934-35 ved Orlogsværftet; kalt L.B.V (Landbasert Biplan 5). den åttende overlevende havnet hos de tyske okkupanter i 1940.
- Imperial Japanese Navy Air Service fikk ett fly, betegnet AXH.
- Portuguese Air Force fikk ett fly.
Overlevende fly
[rediger | rediger kilde]To Nimrod har overlevd, begge flydyktig og begge basert ved Imperial War Museums på Duxford Flyplass, Cambridgeshire. Begge tjenestegjorde ved 802. Squadron.[2]
Nimrod I;
- S1581, G-BWWK opereres av The Fighter Collection.[2] Den er den gjerde som ble bygget, sent 1931 og stammer fra første batch.[3]
Nimrod II;
- K3661, G-BURZ opereres av Historic Aircraft Collection.[2] Det er den aller siste FAA Nimrod, Bygget i 1934.[3]
Spesifikasjoner (Nimrod Mk.II)
[rediger | rediger kilde]- Besetning = en
- Kapasitet =
- Lengde = 8,09 m
- Vingespenn = 10,23 m
- Høyde = 3,00 m
- Vingeareal = 27,96 m²
- Vekt,tom = 1 413 kg
- Max takeoff vekt = 1 841 kg
- Motor
- = En Rolls-Royce Kestrel 525 h/k
- Toppfart = 311 km/
- Rekkevidde = 488 km
- Marsjhøyde = 8 535 m
- Klatrefar = m/s--
- Bevæpning
- 2 × faste foroverettede 7,7 mm maskingevær
- 4 × 9 kg bomber, opphengt under vingene
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Crawford, Alex. Hawker Fury & Nimrod. Sandomierz, Poland/Redbourn, UK: Mushroom Model Publications, 2007. ISBN 83-89450-41-0.
- Ellis, Ken. Wrecks & Relics. Manchester, UK: Crécy, 2010. ISBN 978-0-85979-150-2.
- Hannah, Donald. Hawker FlyPast Reference Library. Stamford, Lincolnshire, UK: Key Publishing Ltd., 1982. ISBN 0-946219-01-X.
- Holmes, Tony. Jane's Vintage Aircraft Recognition Guide. London: Harper Collins, 2005. ISBN 0-00-719292-4.
- James, Derek N. Hawker, an Aircraft Album No. 5. New York: Arco Publishing Company, 1973. ISBN 0-668-02699-5. (First published in the UK by Ian Allan in 1972.)
- Mason, Francis K. Hawker Aircraft since 1920. London: Putnam, 1991. ISBN 0-85177-839-9