Harry Tisch
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Harry Tisch | |||
---|---|---|---|
Født | 28. mars 1927[1] Heinrichswalde (Ueckermünde District, Det tyske riket)[1] | ||
Død | 18. juni 1995[1][2] (68 år) Berlin[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson | ||
Embete |
| ||
Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1946–1989) (avslutningsårsak: eksklusjon)[1] | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket (1927–1949) Øst-Tyskland (1949–1990) (avslutningsårsak: Tysklands gjenforening) Tyskland (1990–1995) (avslutningsårsak: død)[3] | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland (1963–1989)
Politbyrå (1975–1989) (av: Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland, avslutningsårsak: waiver)[1] Statsrådet i DDR (1975–1989) (avslutningsårsak: exclusion from an organization)[1] Freie Deutsche Jugend (1946–ukjent)[1] Freier Deutscher Gewerkschaftsbund (1945–1989) (avslutningsårsak: exclusion from an organization)[1] member of state parliament (1950–1952) (av: Mecklenburg)[1] | ||
Utmerkelser | Karl Marx-ordenen (1977)[4] Fedrelandets fortjenstorden i gull (1969)[5] Banner der Arbeit Vennskapsordenen (1987)[6] Ordenen folkenes vennskap | ||
Harry Tisch (født 28. mars 1927 i Heinrichswalde, Vorpommern, død 18. juni 1995 i Berlin) var medlem av sentralkomiteen i SED og leder for Freier Deutscher Gewerkschaftsbund (FDGB) i DDR. Som leder av FDGB, fagorganisasjonen i DDR med over 9 millioner medlemmer, var han en svært mektig person i DDRs politiske liv.
Krigsårene
[rediger | rediger kilde]Tisch tok i årene 1941 til 44 utdannelse som metallarbeider i Pasewalk og var i årene 1944 til 45 soldat i Wehrmacht. Han havnet i britisk krigsfangenskap i Neumünster men flyktet derfra 28. november 1945.
DDR-tiden
[rediger | rediger kilde]Han arbeidet i Ueckermünde og ble der med i SED, FDJ og FDGB. Etter besøk ved Kretspartiskolen var han i årene 1948 til 49 Kretsungdomssekretær og til 1950 førstesekretær i FDGBs kretsforstanderskap i Ueckermünde. Etter å ha vært fagforeningsskolen i Bernau ble han fra 1950 til 1952 representant for IG Metall i Mecklenburg og til 1953 stedfortredende leder av FDGB i Rostock.
Fra 1953 til 55 var han ved SEDs partihøyskole og var deretter frem til 1959 sekretær for handel i distriktsledelsen av SED i Rostock. Til 1961 satt han i leelsen av Rostock og til 1975 var han førstesekretær i SED-ledelsen samme sted.
Fra 1963 hadde han vært medlem av sentralkomiteen i SED, 1971 ble han kandidat i politibyrået og i 1975 ble han fullt medlem der. Siden 1963 var han medlem i Volkskammer og fra 1975 medlem i DDRs Statsråd og presidiet i den nasjonale fronts nasjonsråd. Fra 1975 til 1989 var han leder av FDGB, en stilling han overtok etter Herbert Warnke.
Slutten på DDR og ettermæle
[rediger | rediger kilde]I november 1989 trådte Tisch ut fra politbyrået, mistet stillingen i DDRs Statsråd og ble utestengt fra FDGB. I desember ble han arrestert og ekskludert fra SED. Han ble siktet for korrupsjon, svindel og misbruk av sin stilling. For eksempel hadde han i årevis muliggjort kostbare luksusferier for blant annet politbyråmedlemmet Günter Mittag og hans familie ved hjelp av FDGB-midler. Tisch ble i 1991 dømt til 18 måneders fengsel og etter avregning av varetektsperioden ble han løslatt.
En anklage mot ham for delaktighet i drap ved Berlinmuren og ved den indre tyske grense var igangsatt da han døde i januar 1995.
Ved siden av Günter Schabowski var Tisch en av de få tidligere høyere SED-funksjonærer som uttrykte sorg over det de hadde vært med på i DDR. I et intervju med Berliner Zeitung i 1993 sa Tisch: «Vi foreskrev vann, men selv drakk vi vin. Det gjør meg i dag svært vondt» (på tysk: «Wir haben Wasser gepredigt und selber Wein getrunken, das tut mir heute alles sehr leid»).[trenger referanse]
Ordener
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j Wer war wer in der DDR? (5th edition), avsnitt, vers eller paragraf Tisch, Harry, bind 2[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018460, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118923838, besøkt 21. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Karl-Marx-Orden verliehen», side(r) 1, publisert i Neues Deutschland, type referanse nyhetsartikkel, verkets språk tysk, utgivelsessted Øst-Berlin, utgitt 29. mars 1977[Hentet fra Wikidata]
- ^ side(r) 5, publisert i Neues Deutschland, type referanse nyhetsartikkel, utgivelsessted Øst-Berlin, utgitt 5. oktober 1969[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]