Harry Smith

Harry Smith
Født		28. juni 1787 Whittlesey
Død		12. okt. 1860 (73 år) London
Beskjeftigelse		Militært personell
Ektefelle		Juana María de los Dolores de León Smith
Søsken		Jane Alice Sargant
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
Utmerkelser		Storkorsridder av Order of the Bath Waterloo Medal
Harry Smith på Commons

General Harry Smith

Henry George Wakelyn Smith (født 28. juni 1787, død 12. oktober 1860), kjent som Harry Smith, var en britisk general og guvernør i Kappkolonien. Han er særlig kjent som helten i slaget ved Aliwal i India i 1846.

Han var født i Whittlesey i Cambridgeshire og var sønn av en kirurg. Et kapell i byens St Marys kirke ble oppusset i hans minne i 1862, og et lokalt college bærer også hans navn, Sir Harry Smith Community College.

Smith fikk sin utdannelse i privatskoler og gikk inn i British Army i 1805. Hans første aktive tjeneste var i Sør-Amerika i 1806, men ble først viktig under halvøyskrigen som han deltok i fra 1808 til slutten i slaget ved Toulouse i 1814 med 95. infanteriregiment. Dagen etter stormingen av Badajoz (6. april 1812) søkte en adelig spansk kvinne som hadde fått hele sin eiendom i byen ødelagt, om beskyttelse ved den britiske linjen for seg selv og hennes 14 år gamle søster. Søsteren som het Juana Maria de Los Dolores de León, hadde nylig gått ut fra et kloster, men til tross for hennes unge alder giftet hun seg med Harry Smith få dager senere. Hun forble med ham gjennom resten av krigen og sluttet seg til bagasjetoget, sov under åpen himmel på slagmarken, red fritt blant soldatene og delte rasjonene i felttoget. Hennes skjønnhet, mot, fornuftige dømmekraft og karakter gjorde inntrykk på offiserene, inkludert Arthur Wellesley, hertug av Wellington som henviste til henne som Juanita. Hun ble forgudet av soldatene.

Da krigen stok slutt, meldte Smith seg frivillig for tjeneste i USA hvor han var til stede i slaget ved Bladensburg 24. august 1814 og bevitnet brenningen av Washington som han sa «gjorde oss skrekkslagne som kom fra hertugens humane krigføring i det sørlige Frankrike.»

Juana Ponce De Leon Smith

Han var brigadermajor da han kom tilbake og deltok i slaget ved Waterloo i 1815. Han ble beordret til Kapp det gode håp i 1828 hvor han ledet en divisjon i Xhosa-krigene i 1834–36. Han gjennomførte i 1835 bedriften med å ri fra Cape Town til Grahamstown på mindre enn seks dager. Han klarte å få tilbake tiltroen blant de hvite gjennom hans energiske tiltak. Smith ble utnevnt som guvernør i provinsen Queen Adelaide hvor han fikk ubegrenset innflytelse over de innfødte stammene som han satte seg fore å sivilisere og gjøre godt mot. Men selv om han hadde støtte fra Benjamin d'Urban, høykommissæren, omgjorde ministeriet i London hans politikk, og for å bruke Smiths egne ord, styrte provinsen Queen Adelaide til å bli tilbakeført til barbarisme. Smith selv ble fjernet fra sin kommando. Hans avgang var mislikt både av bantuene og nederlenderne. Et antall av nederlenderne begynte migrasjonen til det indre, kjent som Great Trek, stort sett som konsekvens av politikken til Charles Grant.

Smith ble nå utnevnt til nestadjutantgeneral i styrkene i India hvor han deltok i Gwalior-felttoget i 1843 og første anglo-sikh krig i 1845–46. Han var i kommandoen for en divisjon under Hugh Gough i slagene ved Mudki og Ferozeshah hvor han utmerket seg, men fikk ikke nok støtte av sin øverstkommanderende. Etter det andre av disse slagene ble Smith utnevnt i uavhengig kommando, og den 28. januar 1846 påførte han sikhene et knusende nederlag i slaget ved Aliwal på Sutlej.

I slaget ved Sobraon den 10. februar ledet han igjen en divisjon under Gough. For den store seieren ved Aliwal fikk han takk fra parlamentet, og talen til hertugen av Wellington var kanskje den varmeste lovprisningen som den store kommandanten gav en meritert offiser. Smith ble samtidig adlet som baronett, og som en spesiell distinksjon ble ordene av Aliwal lagt til tittelen.

Han returnerte i 1847 til Sør-Afrika som guvernør av Kappkolonien og høykommissær, for å ta seg av vanskelighetene han hadde forutsett elleve år tidligere. Han tok kommandoen over et felttog for å ta seg av misfornøyde boere i Orange River Sovereignty og utkjemper slaget ved Boomplaats den 29. august 1848. I desember 1850 brøt det ut krig med xhosaene og noen av khoikhoiene. Smith fikk for lite styrker fra England, og selv om hans gjennomføring av operasjonene fikk anerkjennelse av hertugen av Wellington og andre militære autoriteter, kalte lord Grey ham tilbake i 1852 i en sending som aldri ble lagt frem for dronningen, før xhosaene og khoikhoiene var fullstendig kuet. Han protesterte sterkt mot å oppgi Orange River Sovereignty til boerne, noe som ble gjort to år etter at han dro, og han fremmet aktivt å gi Kappkolonien en ansvarlig regjering.

Byen Ladysmith i KwaZulu-Natal er oppkalt etter hans kone Juana, mens Harrismith i Free State er oppkalt etter Smith selv. Aliwal North i Eastern Cape markerer også Smiths forbindelse med Sør–Afrika.

Hans selvbiografi som først ble publisert i 1901, regnes som en klassiker av krig og kjærlighet.

Fortellingen om Harry Smith og hans kone i felttoget på Den iberiske halvøy og slaget ved Waterloo er fortalt i Georgette Heyers historiske roman The Spanish Bride (1940).

Litteratur

• Harry Smith, Autobiography, J. Murray, London, 1901
• Joseph H Lehmann, Remember you are an Englishman: A Biography of Sir Harry Smith, 1787 – 1860, Jonathan Cape, London, 1977.
• Encyclopaedia Britannica, 9th to 14th editions, 1877 – 1977.
• Georgette Heyer, The Spanish Bride, Heinemann, London, 1940
• Frank Welsh, A History of South Africa, HarperCollins, 1998 ISBN 0-00-638421-8 (Ch. 8, pages 190-194)

Eksterne lenker

• Harry Smith, Autobiography, from the University of Pennsylvania Digital Library Project
• Harry Smith, Talk given by AL Harington, Sir Harry Smith and South Africa, 1834-1852