Harold Alexander

Harold Alexander
Harold Alexander i 1945
Født		Harold Rupert Leofric George Alexander 10. des. 1891 London
Død		16. juni 1969 (77 år) Slough
Beskjeftigelse		Politiker, offiser (1911–1946), aristokrat
Embete		Canadas generalguvernør (1946–1952) medlem av Overhuset (1946–1969) Medlem av Det kongelige råd Konstabel av Tower (1960–1965) Storbritannias forsvarsminister (1952–1954) Lord Lieutenant of Greater London (1965–1966) Lord Lieutenant of the County of London (1957–1965)
Utdannet ved		Harrow School Royal Military College, Sandhurst Hawtreys
Ektefelle		Margaret Alexander, Countess Alexander of Tunis (1931–)
Far		James Alexander, 4th Earl of Caledon
Mor		Lady Elizabeth Graham-Toler
Søsken		Eric Alexander, 5th Earl of Caledon
Barn		Shane Alexander, 2nd Earl Alexander of Tunis Lady Rose Alexander Brian Alexander Lady Susan Alexander
Nasjonalitet		Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Hertfordshire
Utmerkelser		32 oppføringer Storkors av Æreslegionen Military Cross (1917) Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Royal Victorian Order Øverstkommandant av Legion of Merit Distinguished Service Order (1916) Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden 1. klasse av Suvorovordenen Legionær av Legion of Merit 2. klasse av Sankta Annas orden Hosebåndsordenen Order of Merit Den britiske Johanniterorden Kong Georg VIs kroningsmedalje 1939–1945 Star Africa Star Médaille Interalliée 1914-1918 Burma Star Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje Army Distinguished Service Medal Æresdoktor ved université Laval (1947) Æresdoktor ved University of Ottawa Følgesvenn av Indias stjerneorden 1914–15 Star British War Medal Kong Georg Vs jubileumsmedalje Distinguished Service Cross Legion of Merit Georg Is orden Sølvkors av Virtuti Militari Ridder av Æreslegionen
Våpenart		British Army
Militær grad		Feltmarskalk
Deltok i		Første verdenskrig, Den latviske uavhengighetskrigen, andre verdenskrig
Signatur
Harold Alexander på Commons

Harold Rupert Leofric George Alexander (1891–1969) var en britisk offiser og 1. jarl Alexander av Tunis. Han tjenestegjorde i begge verdenskrigene og var senere både generalguvernør i Canada og forsvarsminister.

Første verdenskrig

Alexander var sønn av James Alexander, 4. jarl av Caledon og ble utdannet ved Harrow School og Sandhurst. Han startet sin militære tjeneste som offiser i 1911 i Irish Guards. Under første verdenskrig kjempet han på vestfronten i British Expeditionary Force, først som 22 år gammel løytnant og troppsjef, etter hvert avanserte han og ble den yngste oberstløytnant i British Army. Han ble såret to ganger, og da krigen var over hadde han avansert til brigader.

Etter krigens slutt tjenestegjorde han hovedsakelig i utlandet, blant annet i Det baltiske landvernet, bestående av baltiske tyskere i Latvia under den russiske borgerkrigen, hvor han lyktes i å drive de bolsjevikiske styrkene ut av provinsen Latgale. Etter dette tjenestegjorde han i Tyrkia og i Gibraltar før han vendte tilbake til England hvor han ble lærer ved stabsskolen i Camberley.

Ved innledningen til andre verdenskrig

I 1937 ble han utnevnt til generalmajor og inntrådte i tjeneste ved Den britiske ekspedisjonsstyrken BEF igjen, hvor han ble sjef for den britiske 1. divisjon i 1940. Alexander hadde det overordnede ansvaret for evakueringen fra Dunkerque, og etter dette ble han utnevnt til generalløytnant og ble overført til Burma som sjef for 1. armékorps. Japans stridskrefter var så overmektige at britene ble tvunget tilbake til India.

Nord-Afrika og Italia

I august 1942 ble Alexander og Bernard Montgomery sendt til Nord-Afrika for å avløse general Claude Auchinleck. Alexander var øverstkommanderende for de allierte styrkene i Midtøsten og var slik Montgomerys overordnede ved kampene der. De kom begge vel overens og løste i fellesskap oppgavene slik at det tyske Afrikakorpset kapitulerte den 12. april 1943 for de da forente styrkene fra ørkenkrigen og de framrykkende styrkene etter Operation Torch.

Etter disse suksessene ble Alexander utnevnt til Dwight Eisenhowers stedfortreder og ble samtidig overordnet for de allierte styrkene i Italia.

Ved andre verdenskrigens avslutning

Alexander var vel ansett både blant britiske og amerikanske offiserer, og var Eisenhowers første valg for å lede styrkene i Operation Overlord. Winston Churchill besluttet imidlertid at Alexander skulle fortsette å lede kampene i Italia og Alexander inntok Roma 4. juni 1944, og mottok senere den tyske kapitulasjonen i Italia 29. april 1945. I 1944 ble Alexander utnevnt til feltmarskalk.

Etter krigen: generalguvernør i Canada og forsvarsminister

I 1946 ble Alexander til Viscount Alexander av Tunis.

I perioden 1946–1952 var Alexander den siste britiske generalguvernør i Canada, hvor han var meget populær og vel ansett av befolkningen, mye på grunn av sine karismatiske egenskaper og gode kommunikasjonsevner. I 1952 ble han av Winston Churchill kalt tilbake til Storbritannia for å bli britisk forsvarsminister. Da hadde han allerede vært nesten et år utover den vanlige fem-årsperioden som generalguvernør. Etter sin tjeneste i Canada ble hans adelskap forhøyet til 1. jarl av Tunis.

Utmerkelser

Alexander ble hedret med en rekke ordener og utmerkelser. Utnevnelsen til ridder av Hosebåndordenen i 1946 var den fremste av disse. Han ble også tildelt Order of Merit og ble utnevnt til ridder storkors av Order of the Bath, ridder storkommandør av Indias stjerneorden, ridder storkors av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og ridder storkors av Royal Victorian Order. Alexander ble dekorert med Distinguished Service Order og Military Cross.

Alexander ble utnevnt til medlem av Det kongelige råd for Canada.

Litteratur

• John Keegan (utg.): Churchill's Generals. Cassell, 2007. ISBN 978-0304367122.

Eksterne lenker

• (en) Harold Alexander, 1st Earl Alexander of Tunis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Harold Alexander hos Hansards parlamentsdebatter
• (en) Harold Alexander hos The Peerage