Hopp til innhold

Harlekinmarihøne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harlekinmarihøne
Nomenklatur
Harmonia axyridis
Pallas, 1773
Populærnavn
harlekinmarihøne[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieMarihøner
SlektHarmonia
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: planter og trær, overvintrer gjerne innendørs
Utbredelse: Øst-Asia, spredt blant annet til Nord-Amerika og Europa

Harlekinmarihøne er en av marihønene. Den er opprinnelig ikke en norsk art, men har etablert seg på Østlandet. Den er innført til Europa og Nord-Amerika for biologisk kontroll av skadedyr, i første rekke bladlus. I tillegg til å spise bladlus spiser harlekinmarihøna andre insekter og deres egg, sommerfugler, blomsterfluer, biller. Den kan fortrenge innfødte arter av marihøner. Man frykter at utbredelse av harlekinmarihøna slik kan forringe artsmangfoldet. Påvirkningen kan også bli indirekte ved at noen av artene den spiser ville ha bidratt til pollinering.

Forskjellige fargevarianter

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Harlekinmarihøne har en naturlige utbredelse øst i Asia, men har blitt innført i Nord-Amerika, hvor den ikke regnes for å forstyrre den lokale faunaen. Den sprer seg også i Europa. Arten ble påvist i Norge i 2006, men den er uønsket i Norge da den utkonkurrerer andre arter. Siden den ble observert som tilfeldig blindpassasjer på importplanter i 2006, har en nå påvist at den har slått seg ned på Sagene i Oslo.[1] Harlekinmarihøna har et stort sprednings- samt etableringspotensiale. Den kan om relativt kort tid bli en vanlig art i norsk fauna. I Fremmedartslista er den vurdert til å ha svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.[2]

Harlekinmarihøne er svært variabel av utseende, den har vanligvis mange prikker, gjerne mellom nitten og 21. Fargen er ofte oransje, rød eller gulaktig. Den kanskje mest kjente arten i Norge er syvprikket marihøne, med sine røde dekkvinger, med syv mørke prikker. Harlekinmarihøna har vanligvis et M- eller W-formet merke på halsskjoldet.

Livssyklusen

Harlekinmarihøne er kjent for å være en glupsk bladlusjeger. Den kan også være et skadeinsekt ved at den angriper frukt og ved at den trekker innendørs om vinteren. De går i vinterdvale i de kaldere delene av året, men våkner opp når temperaturen er over 10°C. Det klimatiske forholdene i Norge tillater at harlekinmarihøna kan leve der.

I likhet med mange andre marihøner, bruker harlekinmarihøna kjemikaliet isopropylmethoxypyrazin som forsvar, men denne arten har stoffet i sterkere konsentrasjoner enn de fleste andre marihøner.

Harlekinmarihøna utskiller et luktstoff som kan forårsake ødeleggelser av vinavlinger og skape allergiske reaksjoner.

Økologisk risiko

[rediger | rediger kilde]

Harlekinmarihøne anses som en av verdens mest fryktete fremmede arter.[3] Arten har siden 2006 etablert seg flere steder i Norge. Den er predator på bladlus og andre insekter og kan potensielt fortrenge flere av våre stedegne arter av marihøner og andre insekter. Arten har etablert seg flere steder i Oslo og vil trolig etablere seg permanent i Norge. Vi har imidlertid hittil ikke sett så store utbrudd av denne arten i Norge slik som i andre deler av Europa. Men vi kan ikke utelukke at harlekinmarihøna vil ha omfattende negativ effekt på norsk natur i fremtiden. Arten vurderes til svært høy risiko. Det er stort behov for å overvåke denne artens videre utvikling i Norge.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. oktober 2020. Besøkt 12. oktober 2020. 
  2. ^ a b c Olberg S, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (11. august 2023). «Biller. Vurdering av økologisk risiko for harlekinmarihøne Harmonia axyridis som SE for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023. 
  3. ^ (Majerus et al. 2006)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]