Hopp til innhold

Hans Viksten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Viksten
Født10. juli 1926[1]Rediger på Wikidata
Färila
Død29. des. 1987Rediger på Wikidata (61 år)
S:t Johannes församling
BeskjeftigelseKunstmaler, tegner, billedhugger, grafiker, lyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedGerlesborg School of Fine Art
Kungliga Konsthögskolan
FarAlbert Viksten
SøskenSven Viksten
NasjonalitetSverige[2]
GravlagtNorra begravningsplatsen (1988)[3][4][5]

Hans Olof Viksten (født 10. juli 1926 i Färila, Hälsingland, død 29. desember 1987 i Johannes församling i Stockholm, var en svensk kunstmaler, tegner, billedhugger, grafiker og poet.

Hans Viksten var sønn av forfatteren Albert Viksten og Elisabeth Brolin, og bror til Sven Viksten. Fra 1957 var han gift med journalisten og redaktøren Desy Kallberg (1915-2002).

Viksten arbeidet innen en rekke ulike yrker inntil han i 1958 bestemte seg for å bli kunstner. Han studerte ved Gerlesborgsskolans kursvirksomhet i Bohuslän og Stockholm 1958–1960, og for Evert Lundquist og Lennart Rodhe ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm 1960–1965. Han ble tildelt mange stipender i løpet av studietiden, blant annrt fra Helge Ax:son Johnsons stiftelse 1961, W. Smiths fond 1962 og Söderbergs fond 1963. Han hadde en separatutstilling i Galerie Burén i Stockholm 1964 der han kombinerte bildekunsten sin med poetiske og musikalske innfall via en båndspiller. Deretter fulgte separatutstillinger foruten i Stockholm blant annwt i Ljusdal, Umeå og Färila. Han medvirket noen ganger i Stockholmssalonger i Liljevalchs konsthall. Etter at han ble tilldelt et stipend fra E. Bergs fond ved Konstakademien gjennomførte han i 1966 en reise jorden rundt sammen med hustruen og livsledsageren Desy Kallberg, og passet da på å stille ut kunsten sin i blant annet i New Delhi.

Som poet utga han i 1966 den illustrerte diktsamlingen Dikter på liv och död.[6] Viksten har blant annet utført kunstnerlig utsmykning i Berwaldhallen; Sveriges Radios store musikkstudio i Stockholm og han har laget flere kunstfilmer.[7] I løpet av ti år fra 1978 var han professor i maleri og lærer ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.

Hans kunst består av portrett, figurer og landskapsskildringar utførte i akryl, olje, akvarell, pastellfarge, kullstift, emalje, sgraffito og stucco lustro, samt mindre arbeider i gips, tre og plast. Viksten er representert ved blant annet Nasjonalmuséet,[8] Moderna Museet,[9] Norrköpings Konstmuseum,[10] Länsmuseet Gävleborg,[11] Helsingborgs museum [12] og Stedelijk Museum i Amsterdam.

Hans Viksten kalles ofte som "fantasimaleren" med sine motiv inspirert av Hälsinglands dype skoger, blå åser, sjøer og mystikk. I hans delvis abstrakte, ekspressive malerier og tegninger blir mennesker og dyr til magiske tegn, ofte ledsaget av poetiske beskrivelser.[7] Han døde av kreft og er begravd på Norra begravningsplatsen utenfor Stockholm.

Filmmakeren, journalisten og forfatteren Jonas Sima produserte i 1985 filmen Från mina sinnen om vennen Hans Viksten. Jonas Sima var også redaktør for boken Hans Viksten: Drömgångaren, [13] utgitt 2016 til minneutstillingen over Viksten på Hälsinglands museum, Hudiksvall og Kungliga Konstakademien, Stockholm, 2016.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Dikter på liv och död (1966) (lyrikk)
  • Nedräkning (1968) (lyrikk)
  • Resa till med livstecken (1976)
  • Från sina sinnen (1978)
  • Nollställd (1987) (lyrikk)

Posthumt utgitt:

  • Livsbok (1990)
  • Livsmagi (1990)
  • Mitt vilda liv (1992)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 28. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Svenskagravar.se, «Viksten, HANS OLOF», besøkt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ norrabegravningsplatsen.se, «Sten nr 512 – Hans Viksten», besøkt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ norrabegravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Libris
  7. ^ a b Bra Böckers lexikon, 1980.
  8. ^ Nationalmuseum
  9. ^ Moderna Museet
  10. ^ Norrköpings Konstmuseum Katalog. Konstmuseum. ISBN 91-88244-22-9. 
  11. ^ Länsmuseet Gävleborg
  12. ^ Helsingborgs museum
  13. ^ Hans Viksten : drömgångaren. ISBN 978-91-639-1038-8. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]