Hans Peter L’Orange (professor)
| Hans Peter L’Orange | |||
|---|---|---|---|
 H.P.L'Orange omkring 1930 til 1935 mens han var universitetsstipendiat bosatt i Roma | |||
| Født | 2. mars 1903[1][2] Kristiania | ||
| Død | 5. desember 1983 (80 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog | ||
| Utdannelse | Kunsthistorie og gresk | ||
| Ektefelle | Berit Fredrikke Engebrigtsen (1915-2003) | ||
| Foreldre | Hans Wilhelm L'Orange (1868–1950) og Regine Amalie «Ginni» Gulbranson (1879–1949) | ||
| Nasjonalitet | Norge[3][4] | ||
| Språk | Norsk | ||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Unione internazionale degli istituti di archeologia, storia e storia dell’arte in Roma | ||
| Utmerkelser | Norsk kulturråds ærespris (1969)[5] Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1941)[6] Gunnerusmedaljen (1970)[7] | ||
Hans Peter L'Orange (1903–1983) var en norsk professor i klassisk arkeologi, ekspert på tiden mellom antikken og middelalderen.[8]
Etter eksamen artium 1921 og Krigsskolen 1922 studerte han kunsthistorie og gresk, ble cand.phil. 1927 og dr.philos. i 1933 på avhandlingen Studien zur Geschichte des spätantiken Porträts, om historien til det senantikke portrettet. Fra 1930-36 var han universitetsstipendiat bosatt i Roma der også tanten "Lilla" Irgens (Minda Marie f. Gulbranson) bodde,[9] kona til minister Johannes Irgens. Hans Peter var professor i klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo 1942-73. Han skapte i 1959 Det norske institutt i Roma med arkeologen Hjalmar Torp og var bestyrer 1959-73. I tillegg var han gjesteprofessor ved Harvard Universitys Dumbarton Oaks Library i Washington, DC i 1950 og ved Johns Hopkins University i Baltimore i 1966–67.
Som forsker utmerket han seg særlig ved å studere perioden mellom antikken og middelalderen. Han arbeidet mye med å studere det senantikke portrettet, Konstantinbuen (Der spätantike Bildschmuck des Konstantinbogens, 1939), hellenistisk og romersk herskerkult, mosaikk, skulpturfunnene i Sperlonga samt en rikt utsmykket langobardisk kirke i Cividale del Friuli i nordøstlige Italia.
L'orange ga ut en lang rekke bøker og mange artikler, hvor kanskje Oldtidens bygningsverden (1978), en samnordisk utgivelse, kan framheves spesielt. Ved siden av de vitenskapelige utgivelsene sine, skrev han også mer populærvitenskapelige skrifter, hvor han med god fortellerevne fokuserte på sammenhengen mellom ulike kulturfenomen.[10]
Han var sønn av generalmajor Hans Wilhelm L'Orange (1868–1950) og godseier Carl August Gulbranson sin yngste datter, Regine Amalie «Ginni» Gulbranson, (1879–1949). Hans Peter ble selv gift i 1934 med Berit Fredrikke Engebrigtsen (1915-2003) som var datter av tegneren Olav Engebrigtsen (1878–1962) i Tidens Tegn.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Romerske keisere i marmor og bronse (1967), Dreyer forlag.
- Essays 1996
- L'Empire romain cop. 1995
- The Roman Empire cop. 1985
- Lux aeterna: l'adorazione della luce nell'arte tardo antica ed alto medioevale
- Sentrum og periferi. Ni essays (1973), Dreyers forlag.
- Oldtidens bygningsverden (1978), sammen med Thomas Thiis-Evensen (billedredaktør), Dreyers forlag
- Art forms and civic life in the late Roman Empire 1972
- Konstantin den stores triumfbue i Roma
- Sperlonga again 1969
- Nota metodologica sullo studio della scultura altomedioevale 1967
- H. P. L'Orange og Per Jonas Nordhagen (1966). Mosaics. Methuen.
- Osservazioni sui ritrovamenti di Sperlonga 1965
- Nuovo contributo allo studio del Palazzo Erculio di Piazza Armerina 1965
- Art forms and civic life in the late Roman Empire 1965
- Från antik till medeltid 1965
- Ara Pacis Augustae 1962
- Mosaik von der antike bis zum mittelater 1960
- Ein Meisterwerk römischer Porträtkunst aus dem Jahrhundert der Soldatenkaiser 1959
- Amor og Psyche, elskoven og sjelen 1959
- Fra Vibienes gravmæle 1954
- Mosaikken mellem antikk og middelalder 1953
- Det langobardiske tempel i Cividale 1953
- Rom efter forvandlingen. I billeder fra reguleringen og de siste utgravninger (1949), Gyldendal norsk forlag.
- Det skjønnes sakrament 1949
- Graven i Vatikanet 1949
- Sentrum og periferi 1946
- Romersk krisetid 1941
- Der spätantike Bildschmuck des Konstantinsbogens 1939
- Ein unbekanntes Augustusbildnis 1939
- Un monumento onorario di Diocleziano al Foro Romano 1939/17
- Ein unbekanntes Portræt Konstantins des Grossen 1938
- Ein tetrarchisches Ehrendenkmal auf dem Forum Romanum 1938
- Rom und die Provinz in den spätantiken Reliefs des Konstantinsbogens 1936
- Una strana testimonianza fin ora inosservata nei rilievi dell'arco di Constantino
- Antiken in der Nationalgalerie zu Oslo 1931
- Ritratti romani ad Oslo 1929
- Ein römisches Frauenporträt in der Antikensammlung der Nationalgalerie 1928
Se også
[rediger | rediger kilde]- Lorange (slekt) for farsslekta
- Koren for morsslekta
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wikipedia på norsk, besøkt 21. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ L’Orange, Hans P(eter), oppført som Hans P(eter) L’Orange[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, besøkt 21. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Grove Art Online, besøkt 21. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, besøkt 21. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nansenfondet, nansenfondet.no, besøkt 21. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, www.dknvs.no, besøkt 21. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Hans Peter L’Orange (professor)» i Store norske leksikon
- ^ Carl Marcus Francis Irgens (1952). En norsk diplomats liv: minister Johannes Irgens : 1869-1939. [Oslo]: Dreyer. s. 145.
- ^ Kristin Bliksrud Aavitsland (1994). Hans Peter L'Orange, etterlatte papirer ved det norske institutt i Roma. Roma.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Digitale bøker av L'Orange hos Nasjonalbiblioteket