Hopp til innhold

Hans-Erik Dyvik Husby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans-Erik Dyvik Husby
«Hank von Helvete»
Hank von Helvete live på Coachella i 2009
FødtHans-Erik Dyvik Husby
15. juni 1972Rediger på Wikidata
Gravdal[1]
Død19. nov. 2021[2]Rediger på Wikidata (49 år)
Oslo[3]
BeskjeftigelseMusiker, skuespiller, sanger Rediger på Wikidata
EktefelleGro Skaustein (2009–2014)[4]
NasjonalitetNorge
GravlagtLillestrøm kirke (2021)[5]
Musikalsk karriere
PseudonymHank von Helvete, Herr Tugen, Hertugen, Hertis, Hank von Hell
SjangerHardrock, punkrock
InstrumentVokal
Aktive år1993–2021
IMDbIMDb
Tidligere band
Turboneger
Hans-Erik Dyvik Husby på Commons

Hans-Erik Dyvik Husby (født 15. juni 1972, død 19. november 2021)[6] var en norsk vokalist, artist og skuespiller. Han var med i det norske hardrock- og punk-bandet Turboneger under artistnavnene Hank von Helvete og Hank von Hell, men han brukte også navnene «Hertugen», «Herr Tugen» og «Hertis».

Liv og familie

[rediger | rediger kilde]

Hans-Erik Dyvik Husby ble født på Gravdal i Vestvågøy kommune, men bodde i Å i Lofoten med familien til han var tre. Seinere flyttet de til Fauske, Rognan og Tvedestrand. I 2012 utkom boken HANK, skrevet av Håvard Rem. I boken forteller Husby om sitt liv.[7] Husby sto fram som tilhenger av Scientologikirken[8][9] og tilkjennega også et kristent livssyn.[10]

Husby giftet seg med Gro Skaustein i 2009. Paret ble skilt i 2014.[11][12][13] Han var broren til komponisten Kaare Dyvik Husby, født i Kristiansund i 1969.

Husby bodde de siste årene i Lillestrøm, hvor han var en viktig figur i lokalt kulturliv.[14]

Husby ble funnet død i Slottsparken 19. november 2021.[15][16] Dødsårsaken er ikke kjent, men Husbys manager avkreftet at Husby tok sitt eget liv og sa at «kroppen hans hadde rett og slett sagt stopp».[17]

Husby ble bisatt i Lillestrøm kirke 9. desember 2021.[18]

Virke

[rediger | rediger kilde]

Som rockemusiker ble Dyvik Husby kjent for storstilte opptredener sammen med gruppen Turboneger, ofte med bar overkropp og teatralsk ansiktssminke.

Han har også en fortid som rusmiddelavhengig. Husby flyttet hjem til Å for å bli rusfri. Da han følte seg bedre, fikk han seg jobb på Norsk Fiskeværsmuseum og etterhvert også i lokalradioen Moskenesradioen. Våren 2009 var Husby student ved Narconon-klinikken i Eslöv i Sverige, som eies og drives av Scientologikirken.[19] I den forbindelse uttalte Husby at han ikke hadde vært nykter på 24 år.[20]

I 2002 kom Turboneger sammen igjen, og gruppen dro ut på sin «Reserection Tour».

Husby spilte rollen som Jesus Kristus i musikalen Jesus Christ Superstar på Det Norske Teater.[21] Det Norske Teater hadde publikumsrekord og snudde fra underskudd til overskudd med denne forestillingen, og den gikk for fulle hus fra september 2009 og ut januar 2010. Samtidig ga han ut en singel med navnet Rom for alle til inntekt for Kirkens Bymisjon i samarbeid med Maria Solheim. Singelen lå på førsteplass på VG-lista i fire uker og solgte til dobbel platina. Han sang også en duett med Carola Häggkvist på hennes juleplate. I juli 2010 trakk Husby seg som medlem av Turboneger. Samme år spilte han inn filmen Cornelis i Sverige, hvor han spilte hovedrollen som Cornelis Vreeswijk.[22] Han spilte også inn albumet I ljuset av Cornelis sammen med Jack Vreeswijk, sønnen til Cornelis Vreeswijk, og de turnerte sammen i Skandinavia. I 2011 kom debutalbumet til hans nye gruppe Doctor Midnight & The Mercy Cult ut.

TV-opptredener

[rediger | rediger kilde]

Fra 2011 deltok Husby i flere norske TV-programmer. Høsten 2011 var han en av dommerne i Idol på TV 2.[23] Vinteren 2013 var han en av deltakerne i Melodi Grand Prix med sangen «No One», skrevet av Josefin Winther og Magnus Skylstad.

I 2019 deltok han i Melodi Grand Prix for andre gang, med låten «Fake It» skrevet sammen med Andreas Werling.[24] Han ble imidlertid slått ut i første runde av finalen.[25]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Singler
  • «Idiotsong» (2004), med Schtimm
  • «Waybackthens» (2004), med Schtimm
  • «Rom for alle» (2009), med Maria Solheim
  • «No One» (2013)
  • «Halden fengsel blues» (2014)
  • «Frelsens dag» (2014)
  • «Bum to Bum» (2018)
  • «Blood» (2018)
  • «Fake It» (2019)
  • «Disco» (2020)
  • «Blod & tårer» (2021), med Ringnes-Ronny

Turboneger

[rediger | rediger kilde]
Album
Singler/EP-er/Splits
  • (He's a) Grunge Whore (1993)
  • Bad Mongo/Hobbit Motherfuckers/Mobile Home (1995)
  • Denim Demon/(I Fucked) Betty Page (1995)
  • This Ain't No Fucking Melodic Punk 7 (Probe Records, 1995)
  • Stinky Fingers 10" Vinyl (1995), med Flying Crap
  • Flabby Sagging Flesh/Deathtime (1995), med Anal Babes
  • I Got Erection/Jeg will bli som Jesus (1995)
  • Prince of the Rodeo/Toodlepip Fuck (1996)
  • Suffragette City/Kjærlighetens børn (1997)
  • Get it on/Rock Against Ass (1998)
  • Sell Your Body (to the Night) (2003)
  • Fuck the World (f.t.w) (2003)
  • Locked Down (2003)
  • High on the Crime (2005)
  • City of Satan (2005)
  • All My Friends Are Dead (2005)
  • Do You Do You Dig Destruction (2007)
  • Boys From Nowhere (2007)
  • Turbonegro/The Rippers (2008)

Doctor Midnight & The Mercy Cult

[rediger | rediger kilde]
Album
Singler
  • (Don't) Waste It (2011)

INRI

[rediger | rediger kilde]

Sammen med blant andre Tomas Drefvelin drev han bandet INRI 1990–1993.

  • La barna dine få en god start (1991)
  • Breakfast Serial X (1992)[26]

Axel & Storebror

[rediger | rediger kilde]
  • Verdens beste land (2014)

Deltar på

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ VG, «Hans-Erik Dyvik Husby er død», utgitt 19. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Nettavisen, «Hank von Helvete er død», utgitt 19. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VG, «Hank von Hells manager: − Kroppen til Hans-Erik tålte ikke mer», utgitt 21. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ VG, «Ekteskapet slutt for Hank», utgitt 14. oktober 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dagbladet, «Hank von Helvete begraves 9. desember», utgitt 29. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nielsen, Jonathan Gaathaug (19. november 2021). «Hans-Erik Dyvik Husby er død». NRK. Besøkt 1. januar 2023. 
  7. ^ Thomas Marco Blatt (18. oktober 2010). «Kommer ikke helt inn i Helvete». Dagbladet. 
  8. ^ Jarle Sanden (18. oktober 2012). «Hank von Helvete: Ja, jeg er scientolog». Vårt Land. 
  9. ^ Pål Nordseth og Peder Ottosen (28. oktober 2012). «Tidligere band-kollega Thomas Seltzer anklager Hank for kynisk spill». Dagbladet. 
  10. ^ Trulsen, Ola Nymo (19. februar 2009). «- Lær av Jesus». NRK. Besøkt 17. desember 2020. 
  11. ^ «Ekteskapet slutt for Hank». www.vg.no. Besøkt 20. november 2021. 
  12. ^ AS, TV 2 (18. september 2015). «Hans-Erik Dyvik Husby flyttet sammen med ekskona igjen». TV 2 (på norsk). Besøkt 20. november 2021. 
  13. ^ undefined, Angelica Martinsen (16. august 2015). «- Jeg er midlertidig lam». Se og Hør (på norsk). Besøkt 20. november 2021. 
  14. ^ Graatrud, Gabrielle (22. februar 2018). «- Krevende å være et menneske som det bare er rot med». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 20. november 2021. 
  15. ^ «Hans-Erik Dyvik Husby er død». www.vg.no. Besøkt 19. november 2021. 
  16. ^ «Hank von Hells manager: – Kroppen til Hans-Erik tålte ikke mer». www.vg.no. Besøkt 21. november 2021. 
  17. ^ https://www.seher.no/kjendis/tok-ikke-sitt-eget-liv/74704071
  18. ^ «Hans-Erik Dyvik Husby bisatt: – Betydd så mye for mange». www.vg.no. Besøkt 9. desember 2021. 
  19. ^ Kristin Marie Skaar (15. august 2010). «– Scientologene reddet meg fra narkoleger». Vårt Land. 
  20. ^ Lars Moltberg Glomnes og Per Hagred (2. april 2009). «Hank von Helvete har ikke vært nykter på 24 år». Dagbladet. Arkivert fra originalen 9. mai 2011. 
  21. ^ Det norske teatret: Kritikarros til Jesus Christ Superstar Arkivert 25. oktober 2014 hos Wayback Machine.
  22. ^ Jørgen M. Gilbrant og Peder Ottosen (9. november 2010). «- Skremmende å se Hans-Erik som Cornelis». Dagbladet. Arkivert fra originalen 4. november 2014. 
  23. ^ Morten Hegseth (22. mai 2011). «Hans Erik Dyvik Husby sliter med å være Idol-dommer». VG. 
  24. ^ «Årets MGP: Hank Von Hell lover show og «klinings»». www.vg.no (på norsk). 25. januar 2019. Besøkt 26. januar 2019. 
  25. ^ Lea, Mathilde (2. mars 2019). «KEiiNO vant MGP». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 3. mars 2019. 
  26. ^ https://www.discogs.com/label/473070-SFA-2

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans-Erik_Dyvik_Husby&oldid=24359358»