Hopp til innhold

Hanna Suchocka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hanna Suchocka
Født3. apr. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Pleszew[5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, jurist, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Polens statsminister (1992–1993)
  • medlem av Sejm
  • ambassadør
  • Polens justisminister (1997–2000)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1992–1994)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1994–1998)
  • poseł na Sejm Polskiej Rzeczypospolitej Ludowej
  • medlem av Sejm (1st term of the Sejm of the Republic of Poland, Okręg wyborczy nr 18 do Sejmu Rzeczypospolitej Polskiej (1991-1993), 1991–1993) Rediger på Wikidata
Akademisk gradHabilitasjon (2015) (deles ut av: Adam Mickiewicz-universitetet)[6]
Utdannet vedFaculty of Law and Administration of Adam Mickiewicz University in Poznań
PartiUnia Demokratyczna[7]
Stronnictwo Demokratyczne
NasjonalitetPolen
Medlem avDet pavelige akademi for samfunnsvitenskap[8]
Europarådets parlamentarikerforsamling
UtmerkelserDen hvite ørns orden
Kommandør av Æreslegionen
Storkors av Piusordenen
Signatur
Hanna Suchockas signatur

Hanna Stanisława Suchocka (født 3. april 1946 i Pleszew) er en polsk politiker og jussprofessor. Hun var statsminister i Polen fra 8. juli 1992 til 26. oktober 1993. Suchocka var landets første kvinnelige statsminister. Hun har også vært justisminister og ambassadør.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Suchocka er apotekerdatter.[9] Hun studerte juss ved Adam Mickiewicz-universitetet og avla juridisk doktorgrad der i 1975.[10]

Suchocka nektet å bli med i kommunistpartiet. I 1969[11] ble hun i stedet medlem av blokkpartiet Stronnictwo Demokratyczne (SD), et av småpartiene som kommunistpartiet tillot.

Fra 1985 til 1986 hadde hun et forskningsopphold ved Max-Planck-Institut für ausländisches öffentliches Recht und Völkerrecht i Heidelberg i Vest-Tyskland.

I 1988 ble Suchocka professor i forfatningsrett ved Det katolske universitet i Lublin. Denne stillingen hadde hun til 1993. Fra 1990 har hun dessuten vært tilknyttet Poznań Human Rights Centre ved Det polske vitenskapsakademi.[12]

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

I 1980 ble hun rådgiver for Solidaritet.[13] Hun satt i perioden 1980 til 1985 i Sejm som parlamentsmedlem for Stronnictwo Demokratyczne.[12] Som parlamentsmedlem var hun i 1981 motstander av å innføre unntakstilstand.[10] Suchocka stemte imot å forby Solidaritet. På grunn av dette ble hun suspendert fra partiet hun tilhørte.[10]

Suchocka ble gjenvalgt til Sejm i 1989, 1993 og 1997.[12] Fra 1989 representerte hun Komitet Obywatelski „Solidarność” og deretter Unia Demokratyczna.

I 1992 ble Suchocka statsminister. Hun overtok regjeringsansvaret i en overgangsperiode med mange partier representert i Sejm og med ustabile regjeringer. Hun var en kompromisskandidat som appellerte både til liberale og sosialt konservative. Suchocka var tilhenger av markedsøkonomi og økonomiske reformer, samtidig som hun var konservativ i sosiale spørsmål, som abortsaken.[14] Selv var hun skeptisk til å påta seg regjeringsansvaret, men lot seg overtale til å akseptere.[14] Suchocka klarte å samle støtte fra flere partier og ble statsminister for en koalisjonsregjering bestående av sju partier.[10][14]

Som statsminister gjennomførte Suchocka politiske og økonomiske reformer.[10] Polen fikk i 1992 en ny, midlertidig grunnlov. Økonomien tok seg opp. Fra en økonomisk vekst på 1,5 % i 1992, opplevde landet en vekst på 4 % i 1993. Andelen sysselsatte i privat sektor økte med 60 % i 1992.[10]

Suchocka møtte også utfordringer og det ble ikke gjennomført reformer i helsevesenet eller i velferdssystemet.[10] Koalisjonsregjeringen hennes falt etter at Solidaritet tok initiativet til mistillitsforslag. I Solidaritet var det skuffelse over at regjeringen ikke ville gå med på lønnsøkning for streikende sykehusarbeidere og lærere fordi det ville øke budsjettunderskuddet.[14] Mistillitsavstemningen ble tapt med én stemme.[10]

Suchocka oppnådde en støtte på 60–70 prosent i befolkningen. President Lech Wałęsa, som ikke kjente til henne da hun ble lansert som statsministerkandidat, uttalte senere at hun var den beste statsminister landet hadde hatt.[14]

Fra oktober 1997 til juni 2000 var Suchocka justisminister i regjeringen ledet av statsminister Jerzy Buzek.[12]

Etter politikken

[rediger | rediger kilde]
Suchocka mottar en pris i 2015

Fra 2001 til 2013 var Suchocka Polens ambassadør til Den hellige stol. Hun har hatt oppdrag for Europarådet og fortsatte sitt engasjement i Veneziakommisjonen. Suchocka har vært engasjert i InterAction Council of Former Heads of State and Government og Club de Madrid.[13]

Suchocka ble i 2013 professor i forfatningsrett ved Adam Mickiewicz-universitetet.[13]

I 2014 ble hun oppnevnt som medlem av Den pavelige kommisjonen for beskyttelse av mindreårige.[15]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Suchocka ble i 2014 tildelt Den hvite ørns orden.[16] Hun har mottatt storkors av den pavelige Piusordenen[17] og er kommandør av den franske Æreslegionen.[18]

Suchocka er æresdoktor ved University of Oklahoma, Det teologisk fakultet i Krakow, Stefan Wyszyński-universitetet og Det pavelige lateranuniversitet.[13] Fra 1994 til 2014 var Suchocka medlem av Det pavelige akademi for samfunnsvitenskap.[19]

Hun er innvalgt i International Women’s Forum Hall of Fame.[20] I 1997 ble hun æresborger av Grodzisk Wielkopolski[21] og i 2012 æresborger av Poznań.[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hanna-Suchocka, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ bs.sejm.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id suchocka-hanna[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Polish Science, Polish scientist ID 48694, besøkt 25. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Internetowa encyklopedia PWN-ID 3981023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.pass.va[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Hanna Suchocka», Encyclopædia Britannica. Lest 2. januar 2019.
  10. ^ a b c d e f g h Arkadiusz Kubalewski: «Suchocka, Hanna (1945-)», i: Bernard A. Cook (red.): Europe since 1945. An encyclopedia. Volume II: K-Z, New York : Garland Publishing, 2001, s. 1202.
  11. ^ Torild Skard: Women of power. Half a century of female presidents and prime ministers worldwide, Bristol: Policy Press, 2014, s. 345.
  12. ^ a b c d «Dr Hanna Suchocka»[død lenke], Poznań Human Rights Centre, Institute of Legal Studies, Polish Academy of Sciences. Lest 2. januar 2019.
  13. ^ a b c d «Ms. Hanna Suchocka», Venice Commission, Council of Europe. Lest 2. januar 2019.
  14. ^ a b c d e Jane S. Jensen: Women Political Leaders: Breaking the Highest Glass Ceiling, New York: Palgrave, 2008, s. 50-51.
  15. ^ «founding members (2014-2017)» Arkivert 7. november 2018 hos Wayback Machine., Pontifical Commission for the Protection of Minors. Lest 2. januar 2019.
  16. ^ «59 odznaczonych za zasługi dla wolności» Arkivert 24. juni 2018 hos Wayback Machine., Polens presidentembete, 5. juni 2014. Lest 2. januar 2018.
  17. ^ «Papieski order dla ambasador H. Suchockiej», Radio Vatikanet, 18. oktober 2004. Lest 2. januar 2019.
  18. ^ «Prof. H. Suchocka z wydziału prawa i administracji uhonorowana Orderem Legii Honorowej» Arkivert 28. august 2016 hos Wayback Machine., Adam Mickiewicz-universitetet, 20. juni 2016. Lest 2. januar 2019.
  19. ^ «Former Academicians» Arkivert 15. april 2021 hos Wayback Machine., The Pontifical Academy of Social Sciences. Lest 2. januar 2019.
  20. ^ «IWF and Leadership Foundation International Hall of Fame Gala» Arkivert 14. januar 2018 hos Wayback Machine., International Women’s Forum. Lest 2. januar 2019.
  21. ^ «Honorowi obywatele», Grodzisk Wielkopolski. Lest 2. januar 2019.
  22. ^ «Poznań: Hanna Suchocka honorowym obywatelem Poznania», Głos Wielkopolski, 14. september 2012.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]