Han Houshaodi
| Han Houshaodi | |||
|---|---|---|---|
| Født | mars 196 f.Kr. Kina | ||
| Død | 14. nov. 180 f.Kr. Kina | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Empress Lü | ||
| Far | Han Huidi | ||
| Mor | Empress Zhang Yan | ||
| Søsken | 6 oppføringer
| ||
| Nasjonalitet | Det vestlige Han-dynasti[1] | ||
Keiser Hòushǎo av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢後少帝; forenklet kinesisk: 汉後少帝; hanyu pinyin: Hàn Hòushǎodì; død 180 f.Kr.), født Liú Shān (劉山), skiftet så navn til Liú Yì (劉義) og Liú Hóng (劉弘), var den fjerde keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 184 til 180 f.Kr. Han var en av sønnene til Han Huidi, og hans mor var sannsynligvis en av Huidis konkubiner, selv om dette er usikkert, og han ble adoptert av keiser Huis kone, keiserinne Zhang Yan.[trenger referanse] Etter anmodning fra hans farmor, enkekeiserinne Lü Zhi, fikk keiserinne Zhang drept Liú Hóngs egentlige mor.[trenger referanse]
Man vet veldig lite om keiser Hòushǎos liv og personlighet; bare et par viktige hendelser i hans liv ble dokumentert, men man vet ikke engang hvilket år han ble født. I 188 døde hans far, keiser Hui, og han ble etterfulgt av Liú Shāns eldre bror, Liu Gong, som ble keiser Qianshao. I 187 ble han utnevnt til marki av Xiangcheng, og i 186, etter at hans bror Liu Buyi (劉不疑), prinsen av Hengshan, døde, ble han nye prinsen av Hengshan (恒山王), og hans navn ble forandret til Liú Yì, antageligvis fordi man regnet det for å være upassende at ens navn (eller en av forfedrenes navn) skulle ha et av de samme tegnene som ens tittel.[trenger referanse]
En gang før 184 fant Liú Yì ut at han ikke egentlig var enkekeiserinne Zhangs sønn og at hans mor, som keiser Qianshaos mor, hadde blitt myrdet. Keiser Qianshao begikk så det feiltrinn å bemerke at enkekeiserinne Zhang skulle få igjen for dette da han ble voksen. Da storenkekeiserinne Lü hørte om dette, fikk hun keiseren hemmelig innestengt i palasset og annonserte at han var alvorlig syk og ikke kunne ta imot besøkende. Selv da tiden gikk fortsatte hun å hevde at Qianshao var syk og ute av stand til å regjere, og at han led av en psykose. Hun foreslo så at han skulle bli avsatt og erstattet. Embetsmennene sa seg enige, og han ble avsatt og drept. Han ble etterfulgt av sin bror Liu Yi, som skiftet navn til Liu Hong, som ble keiser Hòushǎo. Storenkekeiserinnen fortsatte å ha den egentlige makten i riket, og kalenderen ble ikke endret til det første året i en ny æra, men man forsatte å bruke æranavnet fra Qianshaos tid, noe som var uvanlig da en ny keiser overtok makten.
Høsten 180 døde Lü Zhi av sykdom, men keiser Hòushǎo fortsatte å ha liten reell makt, siden Lü-klanen fortsatte å beholde det meste av makten.[trenger referanse] Ifølge storenkekeiserinnens testament måtte han gifte seg med datteren til hennes nevø Lü Chan (呂產), og gjøre henne til keiser. Embetsmennene ved hoffet, ledet av Chen Ping og Zhou Bo, allierte seg mot Lü-klanen, og de lyktes i å ødelegge og massakrere klanens klanen. Etter dette holdt de et møte, og påsto for første gang at ingen av Han Huidis sønner faktisk var hans barn, og siden de innrømte at de var bekymret for at disse kunne ta hevn over embetsmennene når de ble eldre, besluttet seg for å innsette en ny keiser. Etter en diskusjon ble de enige om å innsette keiser Hòushǎos onkel, Liu Heng, prinsen av Dai, som ble keiser Wen. Prinsen av Dai kom fort til hovedstaden Chang'an og ble utnevnt til keiser, og keiser Hòushǎo ble avsatt. Først ble han kun utvist av palasset av en av embetsmennene i konspirasjonen, Liu Xingju, markien av Dongmou, som fikk han til å bo i ministeriet for palassforsyninger.[trenger referanse] Noen av de keiserlige vaktene ønsket ennå å motsette seg statskuppet, men embetsmennene overtalte dem til å gi opp dette. Senere samme år ble keiser Houshao henrettet. Historikere antydet også at hans keiserinne Lü også ble henrettet, uten at de gjorde dette klart.[trenger referanse]
Siden keiser Hòushǎo ble regnet for å være en marionetthersker under enkekeiserinne Lü, har han ofte blitt utelatt fra de offisielle listene over Hàn-keisere.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Josef Guter: Lexikon zur Geschichte Chinas. Sieben Jahrtausende im Überblick. Marix-Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-40-1.