Høvel

En høvel er et skjærende redskap som brukes til å skjære av spon med kontrollerbar tykkelse av et materiale. Hensikten med en høvel er enten/både å gjøre en ujevn eller ru overflate jevn, eller/og å justere tykkelsen på emnet man jobber med.

Høvler blir vanligvis konstruert av enten tre eller stål, men skjærebladet er alltid av stål. Skjærebladet bør være justerbart i høyden, slik at man kan få så tykke spon man ønsker.

Denne artikkelen fokuserer på høvel som et verktøy til trearbeid med mer. Av andre typer høvler kan det nevnes ostehøvelen som er et redskap for å skjære tynne skiver av ost med ensartet tykkelse, og barberhøvel som brukes til barbering.

Utforming

En høvel består av et høvelhus og en blokk. Høvelhuset er majoriteten av høvelens masse, mens blokken (som oftest er i midten av høvelen) er stedet hvor høvelens skjæreanordning sitter. Skjæreanordningen består av ett høveljern (også kalt høveltann), en justerbar sponbryter og en festeanordning. På en trehøvel er høveljernet festet ved hjelp av en kile som er klemt ned i en kilegang. På en stålhøvel er det festet med en skrue til sponbryteren og disse to delene klemmes til blokken. En skrue og en arm justerer høveljernets høyde og sideveis vinkel mye enklere og presist enn på en trehøvel. Sponbryteren forhindrer at treet blir revet opp, ved at sponet brekker så snart det løftes opp av bladet. Jo nærmere eggen sponklaffen er justert, dess raskere blir sponet brukket. Høvlingen blir samtidig tyngre, da friksjonen er større. I hardt eller krevende trevirke justeres sponbryteren nærmere eggen på høveljernet. På de fleste metallhøvler kan «stolen» som høveljernet er festet til justeres for å endre sponåpningen i høvelen. Skal en høvle svært fint, justeres sponåpningen mindre.

Høveljernet har en slipevinkel på mellom 20 og 30 grader, avhengig av hardheten på det materialet det skal høvles i. Jo hardere materiale, jo større vinkel.

Bunnen av høvlhuset kalles en såle. På trehøvler kan sålen smøres med voks for å gli bedre. Noen stålhøvler er rillete på undersiden, for å få mindre friksjon mellom høvelen og det underliggende materialet.

Skjøtsel og oppbevaring

Høveljernet må være vasst for å få et godt arbeidsresultat. Når det er tid for å slipe opp jernet, demonterer man høvelen slik at jernet kan slipes. Man må kontrollere hvilken vinkel jernet slipes i, for å få et verktøy som egner seg til den typen arbeid man skal bruke det til.

Etter slipingen vil det være slipespor i jernet, som kan sees med det blotte øye som fine, parallelle riller. Disse rillene fjerner man ved å bryne høveljernet; bryning er nødvendig for å få høveljernets egg så skarp som mulig.^[1] Til bryningen kan man bruke brynestein eller annen type bryner. Man kan bryne jernet flere ganger innimellom arbeidsøktene før det blir nødvendig å slipe høveljernet på nytt.^[1]

Høvler som ikke er i bruk skal alltid oppbevares liggende på siden, slik at høveljernet ikke sløves ned eller får hakk. Selv små støvkorn eller andre uregelmessigheter på en arbeidsbenk, hylle eller lignende kan medføre at høveljernet vil trenge ny sliping tidligere enn nødvendig.^[1] En lærebok i bruk av håndverktøy formulerer dette slik:

«Sett aldri fra deg høvelen med eggen ned, for da kan den ta skade. Hold alltid høvelen skarp. Beskytt eggen ved å legge høvelen på siden.»^[2]

Typer

Det finnes et uendelig utvalg av høvler til ulike bruk. En kan slette et emne, grovhøvle det, høvle spon til fletting, lage falser, lage profiler, ta ut flis i dragspon, høvle svalehaler, not og fjær. Mye av dette er i våre dager erstattet av industrielle høvelmaskiner og fresemskiner. Håndhøvler i dag er for det meste i bruk innen tømring og snekring foruten hobbybruk.

Noen vanlige høvler er:

Håndhøvler

Skrubbhøvel

Denne er kort og smal. Høveljernet er smalt, tykt og sterkt buet. Denne høvelen brukes der en skal ta bort mye virke før en begynner å slette emnet.

Sletthøvel

Også omtalt som «jack plane» på engelsk. Denne har normalt betegnelsen no. 5. Denne høvelen brukes til å rette opp etter skrubbhøvelen. Tannen er slipt med en svak bue. Lengden er normalt 35 centimeter og bredden 5 centimeter.

Pusshøvel

Også omtalt som «smooth plane» på engelsk. Benyttes som en samlebetegnelse på høvlene fra no. 1 til no. 4, hvor no. 4 er den vanligste og den de aller fleste forbinder med en høvel. Høvelen er som navnet tilsier laget til å ta siste finpuss, og kan høvle spon ned til et par 1/100 millimeter tykkelse. Eggen er rett, men hjørnene er slipt bort så den ikke setter striper. Pusshøvelen er normalt 18 til 23 cm lang og 3 til 5 centimeter bred.

Støthøvel

Også omtalt som "block plane" på engelsk. Dette er en enkel enhånds høvel, som nesten alltid er laget i metall. Høvelen er en univarsalhøvel som er godt egnet til å runde kanter og fjerne grader.

Sponhøvel

Sponhøvel er en høvel til å lage runde skaft og runde kanter på planker. Skjærebladets bredde er 5 centimeter.

Rubank

Rubank eller langhøvel er om lag en halv meter lang. På grunn av sin store lengde vil den jevne ut ujevnhetene. Den er spesielt egnet til avretting av kanter før sammenliming av bord til større plater. Rubanken kan også brukes til å glatte større flater så som bordplater.

Simshøvel

En simshøvel har et stål som skjærer i hele sålens bredde. Således kommer man helt inntil deler av emnet som står opp av planet.

Ploghøvel

En ploghøvel brukes å presist lage for eksempel not og fjær i emner.

Maskinhøvler

El-høvel

El-høvel, eller elektrisk høvel, med typisk motoreffekt 600-1000W og 16 000–21 000 omdreininger i minuttet. El-høvlen tar opptil 3 millimeter om gangen og kan falshøvle opp til 2 centimeter. De største høvelmaskinene brukes på sagbruk og snekkerverksteder. Felles for dem er at stålet sitter på en roterende trommel.

Avretterhøvel

Avretterhøvel er en elektrisk høvel som får bort buen og den grove siden av planken. Den tar opptil 12 millimeter om gangen og har vanligvis 4 000–6 000 omdreininger i minuttet med typisk effekt 1500-5500W.

Tykkelseshøvel

Tykkelseshøvel er en høvel som høvler planker til den tykkelsen som man skal ha og har en arbeidshøyde opptil 16 cm. En kraftig høvel kan ta opptil 12 mm i ett kutt og fins i effektstørrelser fra ca 2 000–7 500 watt.

Historie

En høvel er et primært verktøy for en snekker, men har på langt nær den samme alder som f.eks hammer eller sag. De tidligste spor etter høvelspon er funnet i egyptiske kister fra 400 f.Kr. Dette er litt tvetydig, da egypterne ikke kjente til utviklingen av stål før mange århundrer senere.

Den eldste høvel man kjenner til i dag er funnet i Pompeii, og er rundt 2 000 år gammel. Mange forskere mener at det var grekerne som utviklet høvelen for rundt 2 000 år siden. Utviklingsmessig har høvelen forandret seg lite siden grekernes oppfinnelse. Utviklingen har stort sett kun dreid seg om materialetyper og tildels små endringer i grepanordninger.

Jern ble introdusert som materialet til høvelhus i slutten av 1800-tallet av Leonard Bailey, som patenterte mange høvler fra 1858 under navnet Stanleyhøvel.

Referanser

^ ^a ^b ^c Brinchmann, Henry; Nordmo, Rolf (1983). «Sliping og bryning». Handverktøy : arbeidsmetoder. Yrkesopplæring i skolen. s. 61–. ISBN 8258502514.
^ Brinchmann, Henry; Nordmo, Rolf (1983). «Høvler og høvling». Handverktøy : arbeidsmetoder. Yrkesopplæring i.skolen. s. 48. ISBN 8258502514.

Eksterne lenker

(en) Planes (tools) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Plane (tool) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

[:0-1] Brinchmann, Henry; Nordmo, Rolf (1983). «Sliping og bryning». Handverktøy : arbeidsmetoder. Yrkesopplæring i skolen. s. 61–. ISBN 8258502514.

[2] Brinchmann, Henry; Nordmo, Rolf (1983). «Høvler og høvling». Handverktøy : arbeidsmetoder. Yrkesopplæring i.skolen. s. 48. ISBN 8258502514.

[1]

[2]