Hønsegras
| Hønsegras | |||
|---|---|---|---|
 hønsegras (Persicaria maculósa)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Persicaria maculósa S.F.Gray, 1754 | |||
| Populærnavn | |||
| hønsegras[1] (hønsegress) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | ||
| Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | ||
| Orden | Nellikordenen | ||
| Familie | Slireknefamilien | ||
| Slekt | Hønsegrasslekta | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[3] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
Hønsegras eller hønsegress (Persicaria maculosa synonymt med Polygonum persicaria L.) er en art i hønsegrasslekta og er dermed i slireknefamilien. Den er ganske vanlig, da særlig på næringsrik fuktig jord. Den opptrer ofte som ugras, særlig på udrenert jord eller jord som har vært veldig våt. Har en mye av denne og de andre i slekta på et område i en åker, så er det et godt tegn på og begynne med grøfting.
Utseende og kjennetegn
[rediger | rediger kilde]Hønsegras er normalt 20–60 cm høy[4] og den er ettårig[4]. Stilken er uten hår (snau) eller har spredt behåring[4] og stilken peker ofte oppover (opprett)[4]. Bladene er snaue på oversiden og en ser ofte en mørk flekk på dem[4]. Undersiden av bladene har ikke kjertler[4]. Stilken er oppdelt i ledd, og ved hvert ledd er det en slire med en rød ring nederst, og hår som ligger tett inntil sliren[4]. På slirekanten så stikker det ut hår, som er omtrent 1 mm lange[4]. Blimsterstilken er snau, altså den har ikke kjertelhår. Noe som er et viktig skilletegn med arten kjertelhønsegras[4]. Blomstene sitter på stort sett tette lubbene aks, og er bortimot hvite til blekt røde[4]. Frukten er en nøtt, som har en trekantet– eller linseform med svart farge og en lengde på 2,5–2,8 mm[4]. De diploide kromosomtallet er på 40 og 44[4]. Det er også uvisst om det er funnet planter med et kromosomtall på 22[4].
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Hønsegras er vanlig over det meste av Europa, men er sjelden i Nord-Norge og nordlige Russland[5]. Den er også vanlig i USA, sørlige Canada og nordlige Mexico[5]. I Asia er den vanlig i Japan, Sør-Korea, Nord-Korea og relativt vanlig i Pakistan og Afganistan[5]. I Oseana er den i søndre deler av Australia og vanlig på New Zealand[5].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av hønsegras Persicaria maculosa som LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ «The IUCN Red List of Threatened Species 2013». IUCNs rødliste. Besøkt 14. juni 2020.
- ^ a b c d e f g h i j k l m Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora (på Nynorsk) (7 utg.). Otta: Det norske samlaget. s. 205–207. ISBN 82-521-6029-8.
- ^ a b c d «Persicaria maculosa Gray, GBIF (Global Biodiversity Information Facility)». GBIF (Global Biodiversity Information Facility)]. Besøkt 14. juni 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hønsegras i Encyclopedia of Life
- (en) Hønsegras i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Hønsegras hos Artsdatabanken
- (sv) Hønsegras hos Dyntaxa
- (en) Hønsegras hos ITIS
- (en) Hønsegras hos NCBI
- (en) Hønsegras hos The International Plant Names Index
- (en) Hønsegras hos Tropicos
- (en) Kategori:Persicaria maculosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Persicaria maculosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Persicaria maculosa – detaljert informasjon på Wikispecies
- Artsobservasjoner
