Håndkolorering

Håndkolorering eller kolorering er manuell fargelegging av masseproduserte eller trykte bilder. Det kan være fotografier i svart-hvitt eller grafikk i én trykkfarge som males på, eller får farger i et digitalt bilderedigeringsprogram. Betegnelsen kan brukes både om manuell fargelegging av hver enkelt kopi og fargelegging av en svart-hvitt-original som deretter mangfoldiggjøres i like fargekopier.

Postkort med og uten håndkolorering med motiv fra en pir i Herne Bay i Kent i England 1937. Postkort var på 1900-tallet lenge et populært samlerobjekt og bildemedium for hilsner og minner om steder og begivenheter.

Betegnelsen «kolorering» kan også brukes om andre typer farging, for eksempel av tekstiler og andre materialer. Ordet brukes også i overført betydning om rike, varierte klanger i musikkomposisjoner og annet.

Digital fargelegging kalles colorization eller colorizing på amerikansk.

Manuell fargelegging av grafiske blad

Håndkolorering av grafiske blad av tresnitt, kobberstikk, xylografier og litografier var vanlig før fargetrykk ble mulig og billig nok. Metoden er enkel, men svært tid- og arbeidskrevende hvis det skal gjøres nøyaktig og i flere farger. I dag brukes derfor ikke håndkolorering av trykk i kommersiell masseproduksjon, men ofte av billedkunstnere som bearbeider enkelttrykk i små opplagsserier. Grafikk som er håndkolorert, kan merkes med eller som «H.C». Håndkolorerte kopier er unike og individuelle, med mindre det er en ny reproduksjon av for eksempel et opprinnelig manuelt fargelagte svart-hvitt-fotografi.

Eksempler

Tresnitt fra Hartmann Schedels rikt illustrerte Nürnbergkrøniken fra 1493 som viser under i naturen og fabelfolk (firebeinte og tohodete). Versjonen til høyre er fargelagt med grove penselstrøk. Legg merke til bartene og navnene som noen har tegnet i det ensfargede trykket.

Tresnittet Die Hexen (1508) av Hans Baldung (1480-1545). Første versjon har bare svart trykkfarge, neste er håndkolorert med vannfarger og den til høyre har en tilleggstone fra en egen trykkblokk (1510).

Dansk kistebrev fra 1770-tallet av «Den Stormægtigste Dronning Caroline Mathilde til Hæst» og Struensee i fengsel. Tresnitt er håndkolorert ved at trykket i svart er fargelagt for hånd etterpå, trolig med stempler eller sjablonger. Motivet uten håndkolorering er en reproduksjon/kopi fra 1906 hentet fra Det Kongelige Biblioteks samling.

James Gillrays satiriske «Politikere fra landet» (The country politicians), et kobberstikk utgitt 1777, håndkolorert med akvarellmaling. Trykket uten farger er merket 1784.

Den britiske dikteren og grafikeren William Blakes The Tyger fra diktsamlinga Songs of Experience, opprinnelig utgitt omkring 1794, der trykkene er fargelagt enkeltvis ved bruk av Blakes spesielle form for monotypi. Å kombinere det første trykket med engangstrykk i farger, gjør hver versjon unik. Eksemplene viser blant annet British Museums to eksemplarer.

Manuell fargelegging av fotografier og filmer

Håndkolorert foto av den nederlandske skøyteløperen og syklisten Jaap Eden på 1890-tallet. Bildet er kraftig retusjert med detaljer som er malt tydeligere og feil som er dekket til.

Før fargefotografiet ble oppfunnet og kommersielt utbredt, ble det brukt flere teknikker for å fargelegge fotografier i svart-hvitt etter at de var framkalt og kopiert til papir. I dag brukes digitale retusjeringsmetoder, for eksempel ved hjelp av et bilderedigeringsprogram som Photoshop, både for å friske opp og «levendegjøre» gamle bilder og for å gi nye bilder et gammeldags tidspreg.

De tidligste fotografiene, for eksempel daguerreotypiene som kom 1839, kunne ikke mangfoldiggjøres. Man fant imidlertid snart ulike metoder for å overføre bildene til papir og også kopiere dem, blant annet som albumintrykk fra 1850. I 1868 ble fotolitografiet oppfunnet. Det var en teknikk for å overføre fotografier til litografiske trykksteiner. I forlengelsen av dette oppstod photochrom-teknikken, fotografier trykt som fargelitografier. Photochrom var altså en fotolitografisk reproduksjonsprosess, og ikke en fototeknikk. Utgangspunket var ett eller flere negativer i svart-hvitt, som så ble overført til litografisk stein. Koloreringa kom først inn på steinen gjennom avmasking og retusj på steinen avhengig av hvilken trykkfarge som skulle brukes.

Eksempler

Håndkolorert krystoleum fra 1880-1900. Krystoleum var en uvanlig blandingsteknikk der fotografiet ble limt på en glassplate, papirbunnen fjernet og bildesjiktet deretter malt. Fra Nordiska museets samlinger.

Postkort fra Bataille de confetti under Karnevalet i Nice i Frankrike omkring 1905. Versjonen til høyre er en håndkolorert fotomontasje.

Dorothea Langes berømte portrett Migrant Mother viser en fattig landarbeider og mor i California 1936. Fotografiet har blitt et ikonisk symbol på den store depresjonen I USA og befolkningens offer og utholdenhet. Mange vil hevde at den digitale fargeleggingen fra 2009 ødelegger et fotografisk kunstverk i halvtoner.

Ved hjelp av digitale bilderedigeringsprogrammer som Photoshop er det mye lettere å fargelegge bilder og film enn tidligere. Programmene tilbyr en nesten uendelig mengde visuelle effekter, for eksempel å kunne isolere én farge i et fargefoto som ellers gjøres om til svart-hvitt. Metoden kan kalles colorkey og kan utføres både manuelt og automatisk. Motivet viser den tyske slagersangeren Heino.

Samedrakt fra Karasjok, Marcus Selmer 1862-1866
Pige fra Rosendal i Kvindherred, Marcus Selmer 1867
Portrett av forfatteren Olav Duun, Anders Beer Wilse 1928
Fiskebåt i fiskeværet Reine, Anders Beer Wilse1930
Storsand, Anders Beer Wilse 1934

Filmer

Også gamle filmer i svart-hvitt har blitt fargelagt manuelt bilde for bilde.

Tradisjonell håndkolorering av film, der antall enkeltfotografier er enormt, er svært tidkrevende og dyrt med maling, og resultatet blir grovt og urolig. Teknikken har derfor bare blitt brukt i spesielle tilfeller før levende fargefilm ble utviklet på 1930-tallet.

Tinting er en enklere, mer effektiv teknikk for å fagelegge filmer i svart hvitt. Det innebærer å dyppe de fysiske filmremsene i fargebad. En annen metode er toning der sølvkrystallene i filmemulsjonen har en egen fargetone. Slike bilder får én farge i ulike valører over hele motivet.

På 1980-tallet tok en i bruk digitale verktøy for å fargelegge gamle filmer i svart-hvitt, en teknikk omtalt som (film) colorization på engelsk. Hensikten var først og fremst å gjøre klassiske underholdningsfilmer, deriblant western-filmer og komedier, mer attraktive for et moderne TV-publikum i USA. Slik kolorering ble imidlertid kritisert for å ødelegge den opprinnelige visuelle estetikken. På 2000-tallet førte forbedret digitalteknologi til ny interesse for fargelegging av gamle filmopptak. De digitaliserte bildene i slike filmer er i høyere oppløsning enn før og fargebruken mer nøyaktig og nyansert. Også historiske filmdokumenter, for eksempel fra verdenskrigene, er blitt kolorert for bruk i påkostede TV-serier. Det samme gjelder tidligere filmsuksesser fra India, Russland og andre land med store publikumsgrupper, populære filmer som har blitt forsøkt revitalisert gjennom digital bearbeiding med farger og bedre bildekvalitet.

Eksempler på digitalt fargelagte filmer er flere komedier med Helan og Halvan, den amerikanske julefilmen It's A Wonderful Life og den tyske TV-skjetsen Grevinnen og hovmesteren.

Se også

Eksterne lenker

(en) Hand-colored photographs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Håndkolorering av litografi
Håndkolorering av fotografier (på engelsk)
Håndkolorering av fotografier (på engelsk)
Fargelagte versjoner av berømte historiske fotografier

Autoritetsdata