Hopp til innhold

Håkon Thorsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Håkon Thorsen
Født12. juli 1846[1][2]Rediger på Wikidata
Sarpsborg
Død17. sep. 1921[1][2]Rediger på Wikidata (75 år)
Vestre Aker
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Håkon Thorsen (1846–1921) var en norsk arkitekt, kjent for sine oppmålinger og tegninger av eldre norske bygninger.

Han fikk teknisk utdannelse ved Marinens verksted i Horten og var deretter assistent hos arkitekten Henrik Thrap-Meyer i Christiania. Fra 1870 til 1872 studerte han ved den polytekniske skolen i Hannover i Tyskland, uten å avlegge eksamen. Tilbake i Christiania ble han ansatt hos arkitektene Paul Due og Bernhard Steckmest og drev senere egen praksis.

Som arkitekt tegnet Thorsen blant annet Vik kirke i Sogn (1875–1878), Osen kirkeFosen (1877) og Breim kirke i Gloppen (1886). Han tegnet også våningshuset på Korsbakken i Elverum (1879–1881) for skogeieren Helge Væringsaasen.[3]

Thorsen interesserte seg for eldre norsk arkitektur, særlig kirkebygninger. Fra 1873 til 1886 var han engasjert av Fortidsminneforeningen og foretok en rekke reiser rundt i Norge for å måle opp og dokumentere eldre bygninger. I 1880- og 1890-årene deltok han i debatten om restaureringen av norske middelalderbygninger, og var medlem av juryen i konkurransen om restaureringen av Håkonshallen. Han vant imidlertid ikke fram med sitt syn og trakk seg etter hvert ut av den offentlige debatten.

Thorsen deltok også i avtegning av middelaldersegl i Christiania, København og Lübeck for sigillverket Norske Sigiller fra Middelalderen.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID d5197ece-af1c-4f64-a789-ab144159fb37, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Håkon_Thorsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Eldal, Jens Christian (1997). Historisme i tre. [Oslo]: J.C. Eldal. s. 206. 
  4. ^ Huitfeldt-Kaas, H.J. (Henrik Jørgen) (1911). Erindringer og Optegnelser. Christiania: [s.n.] s. 12. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]