Håja (Tromsø)
| Håja | |||
|---|---|---|---|
 Håja sett fra Sommarøy, juli 2007. | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Nord-Troms | ||
| Areal | 2,1 km² | ||
| Høyeste punkt | Nipen (486 moh) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Posisjon | |||
 Håja 69°44′19″N 18°04′23″Ø | |||
Håja (opprinnelig Håøya; nordsamisk: Hoavvá, Hoajaidsuolu) er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Øya ligger vest for Kvaløya og Sessøya. Håja er ei klippeøy med en distinkt form på øyas fjellformasjon, noe som visstnok tjente som inspirasjon da Jan Inge Hovig tegnet Ishavskatedralen i Tromsø.[1]
Navnet Håja betyr «den høge øy». Øya har en høy loddrett fjellvegg og den har altså gitt øya sitt navn. Det er bare på østsiden av øya som det er noe flatland rundt en bukt som gir en ganske god havn. Håja er 6-7 kilometer i omkrets og denne fjellveggen er 486 meter høy og vises på lang avstand der den stikker opp av havet.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Her har det bodd folk veldig langt tid tilbake. Lenge for man kan finne skriftlige kilder som forteller om det. Øya har trolig vært et sentralt sted på kysten fra 11-1200 tallet. Øya har trolig også vært en del av varslingssystemet med bauner, vetter og varder. Det finnes sagn som sier at det har vært kirkehus på Håja. Dette påstås at det er funne bein, og her finnes også en langstrakt steinsamling, nord-syd. Det er også et par plasser som heter «Kirkevollbergan» og «Kirkevollen». Det har videre blitt fortalt at rundt år 1200 skal 6 munker fra Trondenes kirke ha seilet nordover og gått i land på Håja og der bygget et kapell.
I 1521 nevnes Håja i regnskapsbøkene for første gang. Allerede da skal det ha bodd rundt 20 personer på øya. Så har det bodd 3-4 familier på øya hele tiden. 1533 hadde Olav Engelbrektsson en avgift til alle som drev med fiske fra Håja. Dette kan tyde på at Håja var underlagt bispestolen. Øya tilhørte kongen 1666.
1896 ble det startet fiskeforretning på øya. 1901 kjøpte Martin Pedersen, som da eide øya, bedriften og fortsatte driften med litt småhandel for fiskerne som hadde Håja som sin base. Det var 4-5 båtlag, fra mestadels Kattfjorden, som årlig var stasjonert på Håja. Siden det ikke var noen rorbuer der så bodde de hos Martin og ho Hanna. I den her tiden hadde lokalbåten mer eller mindre fast anløp på Håja.
Det er veldig værutsatt på Håja. 1912 blåste salteriet på havet og eierne sluttet da med bedriften. Fiskerne som hadde Håja som rorvær måtte finne seg en annen plass. Så ble øya solgt til garver Eidisen og Frøsli i Tromsø som startet med å avle rødrev. Dyra ville ikke formere seg som forventet så øya ble solgt, ennå en gang, men denne gang ble øya kjøpt av privatpersoner.
I begynnelsen av 1930–årene ble Håja kjøpt av Ludvik Jensen fra Meistervik. Man hadde ikke telefon på Håja, så hvis man måtte ha hjelp måtte man ro helt over til Gammelgård på Bjørnøya (Tromvik) for å låne telefonen hos dem. Ludvik Jensen hadde cirka 70 sauer. 9. april 1940 gikk det et stort snøskred på Håja. Skredet tok fjøset, men Ludvik klarte å måke frem noen av dyrene i live etter en utrolig innsats. En annen gang var det et isras som tok med seg 20-30 sauer som var på beite på fjellet. Ludvik Jensen og familien flyttet fra øya i 1952 og dermed ble øya fraflyttet for godt.[2]
Det sies at det er mange personer som har falt utfor fjellet og slått seg ihjel under eggsanking på Håja.
Øya byr på fine turmuligheter. Håja er en del av Håja–Røssholmen landskapsvernområde med dyrelivsfredning.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Från Oslo till Nordkap». visitnorway.com. Besøkt 28. desember 2007.[død lenke]
- ^ Ersfjordbotn i gamle dager, historie og fortellinger fra bygdesamfunnet Ersfjordbotn og bosetningene på yttersida, forfatter Henrik Norrie, 2011
- ^ Bent Svinnung. «Håja (Håøya)». turliv.no. Besøkt 28. desember 2007.