Hopp til innhold

Gyldenslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gyldenslekta
Centaurium quadrifolium
Nomenklatur
Centaurium
Hill
Populærnavn
gyldenslekta,
tusengylden
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Ordensøteordenen
Familiesøterotfamilien
TribusChironieae
Økologi
Antall arter: 25
Utbredelse: Eurasia, Nord-Afrika, Afrikas horn, Mexico, Sør-Amerika; forvillet andre steder
Inndelt i

se egen seksjon

Gyldenslekta (Centaurium) er ei planteslekt i søterotfamilien.

Artene er ett-, to- eller flerårige urter med opprett eller utoverliggende vekst. Bladene er motsatte og sittende, og noen har en rosett ved basis. De femtallige blomstene er samlet i en bred, forgrenet kvast eller halvskjerm. Kronbladene er rosa, purpur eller gule, og begerflikene har kjøl. Pollenknappene blir etterhvert spiralsnodde, og griffelen er lang og trådformet med to arr. Frukten er en avlang kapsel med to kammer.[1][2][3]

Slekta omfattet tidligere langt flere arter, men var da polyfyletisk. For å skape en naturlig gruppe ble mange arter i 2004 flyttet til slektene Zeltnera, Gyrandra og Schenkia. Gyldenslekta omfatter nå 25 arter, og i tillegg finnes det fire naturlige hybrider. De fleste vokser i middelhavsområdet og tilstøtende deler av Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia, men noen finnes i andre verdensdeler, for eksempel i Mexico og Sør-Amerika. Flere arter er forvillet i Nord- og Sør-Amerika og Australia.[4][2]

I Norge forekommer to arter, tusengylden (C. littorale) og dverggylden (C. pulchellum). Begge vokser på strandenger i de sørligste delene av landet. I Sverige og Danmark finnes det også en tredje art, skjermgylden (C. erythraea).[1][5]

Artene i gyldenslekta inneholder bitterstoffer i likhet med mange andre arter i søterotfamilien. De er blitt brukt til medisinske formål og i stedet for humle til ølbrygging. I Norge er de sjeldne i motsetning til den langt mer effektive arten søterot, så det har vært lite tradisjonell bruk. Dialektnavnet koldegras viser likevel til bruk mot feber.[5]

Det vitenskapelige navnet kommer av kentauren Kheiron som visstnok oppdaget at disse plantene hadde medisinske egenskaper. Navnet ble på latin omtolket til Centaurium, som er sammensatt av centum, «hundre» og aurum, «gull». På blant annet norsk og tysk har man multiplisert med ti så navnet er blitt tusengylden.[5] Artsdatabanken staver navnet på slekta med d, selv om offisiell rettskriving har vært gyllen helt siden rettskrivingsreformen i 1917.[6]

Følgende arter og hybrider er anerkjent i Plants of the World Online fra Kew Science:[2][1][7][3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 304–305. ISBN 82-512-0355-4. 
  2. ^ a b c «Centaurium». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 16. februar 2022. 
  3. ^ a b «Centaurium» (PDF). Flora iberica (på spansk). 11. Madrid: RJB/CSIC. s. 49–81. 
  4. ^ G. Mansion (2004). «A new classification of the polyphyletic genus Centaurium Hill (Chironiinae, Gentianaceae): description of the New World endemic Zeltnera, and reinstatement of Gyrandra Griseb. and Schenkia Griseb.». Taxon. 53 (3): 719–740. ISSN 0040-0262. doi:10.2307/4135447. 
  5. ^ a b c K. Fægri (1960). Norges planter. Tegninger av H. Anton. Oslo: Cappelen. s. 138–139, 210–211. 
  6. ^ Den departementale rettskrivningskomite (1918). Den nye rettskriving: regler og ordlister. Kristiania: Malling. s. 16. 
  7. ^ K. Marhold (2011). «Centaurium». Gentianaceae. In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 16. februar 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]