Gustav Rasmussen (1895–1953)
| Gustav Rasmussen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. aug. 1895 Odense | ||
| Død | 13. sep. 1953[1] (58 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, sakprosaforfatter, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Storkors av Ordenen Polonia Restituta | ||
Niels Carl Gustav Magnus Rasmussen (født 10. august 1895 i Odense, død 13. september 1953 i København) var en dansk diplomat og politiker.
Han var utdannet cand.jur. fra 1921, og ble i 1930-årene anerkjent som ekspert på folkerett.[2] Fra 1939 var han dansk legasjonsråd i London. I 1942 sluttet han seg til Det danske råd i samme by. Han var partiløs utenriksminister i Knud Kristensens regjering og i Hans Hedtofts første regjering 1945–1950. At Hedtoft så å si overtok ham fra Kristensen, skyldes hovedsakelig at Socialdemokratiet manglet opplagte kandidater til posten. Hedtofts ønskekandidat, Hartvig Frisch, ødela sine muligheter til å bli utenriksminister, da han sommeren 1945 uttalte at angiverlikvideringene i den siste del av okkupasjonen hadde vært mord.[3] Rasmussen var en sterk tilhenger av transatlantisk samarbeid, og var en pådriver for Danmarks inntreden i NATO i 1949.[4] Han var senere ambassadør i Roma 1951–1953.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000937, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Gustav Rasmussen». Den Store Danske Encyklopædi (på dansk).
- ^ Christiansen, Niels Finn (1993). Hartvig Frisch : mennesket og politikeren : en biografi (på dansk). København. s. 253–268. ISBN 87-7241-657-2.
- ^ «Gustav Rasmussen». Store norske leksikon (på norsk).