Gustav Fredrik Lorentzen
| Gustav Fredrik Lorentzen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. jan. 1915 Christiania | ||
| Død | 7. aug. 1995 (80 år) Norge | ||
| Beskjeftigelse | Naturviter | ||
| Søsken | Sigurd Lorentzen | ||
| Barn | Gustav Lorentzen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gustav Fredrik Lorentzen (født 13. januar 1915 i Oslo, død 7. august 1995) var en norsk sivilingeniør (1939) og dr.techn. (1956). Han ledet det maskintekniske kontor ved Fiskeridirektoratet i Bergen i perioden 1945 til 1951, og var professor i kjøleteknikk ved NTH mellom 1951 og 1985. Etter det var han rådgiver i SINTEF frem til sin død.
Han utførte grunnleggende forskningsarbeider innenfor flere kjøletekniske fagområder, herunder arbeider av sentral betydning for utviklingen av norsk fiskeriteknologi. Senere er han særlig kjent for sin promotering av naturlige kuldemedier, spesielt ammoniakk og karbondioksid. Han ble i 1977 æresdoktor ved Det tekniske universitetet i Delft, Nederland for sin internasjonale innsats innen kjøleteknikk. Blant annet bekledde han viktige posisjoner ved International Institute of Refrigeration (IIR) (Paris) og hadde et mangeårig samarbeid med Universitetet i Padova, Italia, der han jobbet i perioder. Lorentzen har fått en serie med vitenskapelige konferanser oppkalt etter seg, og den 14. konferansen, 14th IIR Gustav Lorentzen Conference on Natural Working Fluids, ble lagt til Kyoto i 2020.[1]
Han var far til musikeren Gustav Lorentzen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «GL2020». biz.knt.co.jp. Arkivert fra originalen 19. september 2020. Besøkt 27. november 2019.