Gustav Barschdorf
| Gustav Barschdorf | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. mai 1908 Pieszyce | ||
| Død | 30. des. 1989 (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politibetjent | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
Gustav Adolf Barschdorf (1908–1989) var en dømt krigsforbryter i 1974 og frem til 1964 ledende tjenestemann i Hamburgs Verfassungsschutz.[1]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Barschdorf ble født i Peterswaldau i Nedre Schlesien, nær Reichenbach (Dzierżoniów). Hans far arbeidet som vever i en fabrikk. Barschdorf gikk på folkeskolen i Ober-Mittel-Peterswaldau fra 1914 til 1922. Deretter jobbet han i en kort periode innen landbruket.
Fra 1. april 1922 til 30. mars 1927 var han ansatt hos firmaet Adam, først som lærling, deretter som fabrikkvever. Han gikk på tekstilfagskolen i Langenbielau fra 1. april 1927 til 30. mars 1928 og besto eksamen som verksmester. Etterpå arbeidet han som volontør hos firmaet Gierig i Langenbielau frem til 30. september 1928. Den 4. oktober 1928 ble Barschdorf etter søknad tatt opp i politiet. Han fullførte opplæringen ved politiskolen i Frankenstein, hvor han besto flere eksamener. Deretter ble han den 1. oktober 1929 overført til beredskapspolitiet i Bytom Beuthen, og fra 15. august 1932 til midten av 1933 tjenestegjorde han ved grensepolitiet i Beuthen. Frem til 31. juli 1935 var han igjen tilbake i tjeneste hos beredskapspolitiet i Beuthen.
Den 1. mars 1933 meldte han seg inn i NSDAP (medlemsnummer 1.511.013).[2] Den 1. august 1935 ble Barschdorf overført til beredskapspolitiet i Berlin-Neukölln, og fra 30. januar 1936 ble han ansatt som overvaktmester i et politidistrikt. Den 25. januar 1937 ble han kommandert til den hemmelige statspolitiet (Gestapo) i Berlin, og på høsten 1937 ble han permanent ansatt der. I Gestapo arbeidet han i avdeling IV, spesielt i referat A 1 og i en kort periode i referat A 4 (bekjempelse av kommunisme). Den 9. mai 1938 ble Barschdorf kommandert til kommunistreferatet IV A 1 ved Statspolitilederen i Wien, og den 1. oktober 1939 ble han permanent overført dit. Den 22. mai 1940 ble han overført til Oslo som kriminaloverassistent i avdeling IV, referat A 1 (kommunisme) ved BdS Norge.
Den 3. januar 1945 vendte han tilbake til Tyskland og jobbet frem til slutten av krigen i avdeling IV (Gestapo) ved Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Rett før de sovjetiske troppene rykket inn, fikk Barschdorf i oppdrag å etablere en nødplass for Gestapo i Schwerin og Lübeck.
Ved kapitulasjonen befant Barschdorf seg i Flensburg. Der skaffet han seg falske identitetspapirer under navnet Gustav Opitz. Han ble arrestert av britene i Kiel og satt i britisk fangenskap til juli 1945. Etter løslatelsen den 4. juli 1945 arbeidet han som landarbeider på godset Wulfsdorf nær Hamburg frem til 1950. Deretter hadde Barschdorf forskjellige jobber i to år, blant annet som ufaglært arbeider hos firmaet Gustav Barmeister. Den 1. november 1952 fikk han en stilling som frilanser ved Bundesamt für Verfassungsschutz, og fra 1964 til 1973 jobbet han ved Bundesamt für Zivilschutz, med en periode fra 1964 til 1966 ved Statistisches Bundesamt.
I 1974, 66 år gammel, ble Barschdorf dømt til livsvarig fengsel i Hamburg for krigsforbrytelser etter å ha drept en norsk motstandskvinne under avhør ved Gestapo i Oslo i 1942. Kvinnen døde etter å ha blitt utsatt for en brutal avhørsmetode den 17. mai 1942, Norges nasjonaldag. Hans medtiltalte, Felix Gruber, en 71 år gammel SS-Hauptscharführer og Gestapo-ansatt i Oslo, ble frikjent.
Barschdorf sonet imidlertid aldri fengselsstraffen, da retten vurderte ham som uegnet for soning på grunn av alder og helse.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Constantin Goschler, Michael Wala: „Keine neue Gestapo“. Das Bundesamt für Verfassungsschutz und die NS-Vergangenheit. Reinbek : Rowohlt, 2015, ISBN 978-3-498-02438-3
- Constantin Goschler; Michael Wala: Der Schatten. Süddeutsche Zeitung, 9. März 2013, S. V2/9 (Zwischenbericht zum Forschungsvorhaben zur Organisationsgeschichte des Bundesamtes für Verfassungsschutz 1950–1975, unter besonderer Berücksichtigung der NS-Bezüge früherer Mitarbeiter in der Gründungsphase)
Ekstern lenker
[rediger | rediger kilde]- American Jewish Committee-Archives, PDF-Dokument, Seite 349 (441 kB)
- Justiz und NS-Verbrechen
- DDR-TV Beitrag „Das Rechtskartell“ in „Der schwarze Kanal“, Manuskriptseite 2 (PDF-Datei; 8,71 MB)