Hopp til innhold

Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbotten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbotten
Født22. apr. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholms slott[2]
Død26. jan. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (40 år)
Københavns lufthavn[2]
BeskjeftigelseMilitært personell, rytter, aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
  • Hereditary Prince Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
Handelshøyskolen i Stockholm
Lundsberg boarding school
EktefelleSibylla av Sverige (19321947)[5][6]
FarGustav VI Adolf av Sverige
MorMargaret av Connaught
Søsken
6 oppføringer
Sigvard av Sverige (familierelasjon: yngre bror)
Ingrid av Danmark (familierelasjon: yngre søster)
Bertil av Sverige (familierelasjon: yngre bror)
Carl Johan av Sverige (familierelasjon: yngre bror)
unavngitt datter Bermadotte (familierelasjon: yngre søster)
stillborn daughter of Sweden (familierelasjon: halvsøster på fars side, yngre søster)
BarnCarl XVI Gustaf av Sverige
Christina, fru Magnuson
Margaretha, fru Ambler[7]
Birgitta av Sverige[7]
Désirée, baronesse Silfverschiöld[7]
NasjonalitetSverige[8]
GravlagtKungliga begravningsplatsen
Medlem avKungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
speiderbevegelsen
UtmerkelserSerafimerordenen
Karl XIIIs orden
Storbånd av Leopoldsordenen
Elefantordenen
Vinterkrigens minnemedalje[9]
Våpenskjold
Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbottens våpenskjold

Prins Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbotten, også kjent som arveprins Gustav Adolf (Gustaf Adolf Oscar Fredrik Arthur Edmund Bernadotte; 1906–1947) var en svensk prins.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var eldste sønn av kong Gustav VI Adolf av Sverige og kronprinsesse Margaretha, og hadde etterfulgt sin far som konge av Sverige om han ikke hadde forulykket.

Ekteskap, familie

[rediger | rediger kilde]

19. oktober 1932 giftet prinsen seg med prinsesse Sibylla av Sachsen-Coburg-Gotha. De fikk fem barn: Prinsesse Margaretha (f. 1934), prinsesse Birgitta (1937–2024), prinsesse Désirée (f. 1938), prinsesse Christina (f. 1943) og kong Carl XVI Gustav (f. 1946).

Relasjoner til Tyskland og påståtte nazisympatier

[rediger | rediger kilde]

Ifølge visse forfattere hadde Gustav Adolf en vennlig innstilling til Tyskland, også under Adolf Hitler. Journalisten Per Svensson, som har skrevet en bok om Gustav Adolf og hans relasjon til Tyskland, har beskrevet ham som «med all säkerhet protysk i den meningen att han kände sympati för det gamla kejsarriket».[10] Dette var, mener Svensson, fordi han var «formad i en miljö där det var naturligt att vara protysk»[10]. Også forfatteren Anna-Lena Lodenius, som har skrevet flere bøker om svensk nazisme, mener at «det är uppenbart att han [G.A.] och Sibylla var vänligt inställda till Tyskland under Hitler.»[11] Fra det svenske hoff har man derimot sagt att man ikke kjenner til at prins Gustav Adolf noensinne «uttalat nazistsympatier».[12]

Det forekommer også bilder, tatt den 4. januar 1939, der man ser prinsen donere penger ved en innsamlingskampanje i Berlin til den årlige Vinterhjelpen («Winterhilfswerk»).[13] Vinterhjelpen var en sosial organisasjon som skulle avlaste statlig sosialhjelp til arbeidsledige, og senere også ofre for krigsskader og andre rammet av fattigdom.

Dødsfall

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Flyulykken på Kastrup 1947

Prins Gustav Adolf omkom i en flystyrt på ettermiddagen den 26. januar 1947 ved Kastrup i Danmark. Prinsen var på vei hjem til Stockholm etter et besøk hos prinsesse Juliana og prins Bernhard av Nederland. Flyet hadde 16 passasjerer og et mannskap på seks, som alle omkom. Blant de omkomne var også den amerikanske sangeren og skuespilleren Grace Moore. I ettertid ble det påstått at flyet var utsatt for sabotasje som hevn for prinsens angivelige nazisympati.[trenger referanse] Han døde dermed før hans far Gustav Adolf ble konge. Hans sønn Carl Gustav ble arving da Gustav Adolf besteg tronen.

Stamtavle

[rediger | rediger kilde]
Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbotten – stamtavle i tre generasjoner
Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbotten Far:
Gustav VI Adolf av Sverige
Farfar:
Gustav V av Sverige
Farfars far:
Oscar II av Sverige
Farfars mor:
Sofia av Nassau
Farmor:
Victoria av Baden
Farmors far:
Friedrich I, Storhertug av Baden
Farmors mor:
Louisa av Preussen
Mor:
Margaret av Connaught
Morfar:
Arthur av Storbritannia, hertug av Connaught
Morfars far:
Albert av Sachsen-Coburg-Gotha
Morfars mor:
Victoria av Storbritannia
Mormor:
Luise Marguerite av Preussen
Mormors far:
Friedrich Karl av Preussen
Mormors mor:
Marie-Louise av Sacshen-Weimar

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Gustav Adolf», Svensk biografisk leksikon-ID 13323[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «Gustav Adolf», Svensk biografisk leksikon-ID 13323, side(r) 489, bind Band 17 (1967-1969), besøkt 16. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Gustav Adolf, Munzinger IBA 00000000171, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=gustaf+adolf;n=bernadotte, oppført som Gustaf Adolf Bernadotte[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Malcolm Murray, «Gustav Adolf», side(r) 489, Svensk biografisk leksikon-ID 13323, bind Band 17 (1967-1969), besøkt 16. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p10110.htm#i101092, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 16. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Numismaatikko, hefte 2, side(r) 92, bind 58, utgitt 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Han var med all säkerhet protysk i avisen Resumé Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine. 8. mars 2006
  11. ^ Svensk nazistexpert: Uppgifterna stämmer i avisen Aftonbladet Arkivert 30. mars 2006 hos Wayback Machine. 9. mars 2006
  12. ^ Kungens far hos Hitler i avisen Aftonbladet Arkivert 30. mars 2006 hos Wayback Machine. 9. mars 2006
  13. ^ Kungens pappa pekas ut som nazist i nätlexikon i tidsskriftet Resumé Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine. 8. mars 2006

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]