Gustaf von Düben (lege)
| Gustaf von Düben | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mai 1822[1][2][3] Lista församling[2] | ||
| Død | 14. juli 1892[1][2][3] (70 år) Vårdinge församling[2] | ||
| Beskjeftigelse | Anatom, lege, politiker, fysiolog | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Lotten von Düben (1857–1892) (bryllupssted: Stockholm)[2] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[2] | ||
| Gravlagt | Solna kyrkogård (1892)[4][5] | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
Gustaf Wilhelm Johan von Düben (1822–1892) var en svensk friherre, lege og etnograf. Han var gift med fotografen Lotten von Düben.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Gustaf von Düben var det eldste barnet til baron Gustaf Henrik von Düben på Hvargarn og Petronella Suffhoff.[6]
von Düben ble student ved Lunds universitet i 1837, dr. phil. i 1844, tok i 1851 kirurgisk embetseksamen ved Karolinska Institutet og ble i 1855 forfremmet til doktor i medisin i Uppsala. Fra 1846 til 1855 var han bibliotekar og sekretær ved Karolinska Institutet. Fra 1855 til 1858 hadde han den nyopprettede lærerstillingen i patologisk anatomi ved samme institutt og var fra 1858 til 1887 professor i dette faget. Fra 1858 til 1860 var han sekretær for den svenske legeforeningen og redaktør av foreningens tidsskrift Hygiea. Han ble medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1860.
Fra 1860 til 1871 var von Düben inspektør ved Karolinska Institutet. I egenskap av professor i anatomi ved den nevnte institusjonen underviste han fra 1861 til 1868 i maleranatomi ved Kungliga Akademien för de fria konsterna. Fra 1861 til 1875 var han lærer i fysiologi og helsevitenskap ved Det høyere lærerinneseminar og fra 1862 til 1866 intendant ved kurstedet Medevi brunn i Motala.
Han foretok flere utenlandsreiser. I 1844–46 reiste han til Afrika, Øst-India og Kina for vitenskapelige formål, 1851–52, 1858 og 1864–65 til en rekke europeiske land for medisinske og anatomiske studier, og i 1868 og 1871 til den svenske Lappmarken for etnografiske formål.[7]
von Düben var fra tid til annen bidragsyter til Nordisk familjebok og skrev artikkelen Hufvudskålen.[8]
Gustaf von Düben og samene
[rediger | rediger kilde]Gustaf von Düben har først og fremst gått ned i historien gjennom sitt store verk Om Lappland och lapparne, företrädesvis de svenske, som ble utgitt i 1873. Interessen for samene ble vekket da han som professor ved Karolinska instituttet kom i kontakt med den store samlingen av samiske hodeskaller som var i instituttets anatomiske museum. På midten av 1860-tallet begynte han arbeidet med en katalog over hodeskallene. I forbindelse med dette leste han seg opp på litteratur om samene, og ble så interessert at han bestemte seg for å reise til Lappland selv.
I 1868 dro Gustaf von Düben til Lappland i selskap med sin kone Lotten, som jobbet som fotograf. Følget reiste opp til Kvikkjokk og bodde sammen med fjellsamer ved innsjøen Virihaure.
Men materialet fra den turen var ikke nok. Gustaf og Lotten von Düben foretok derfor en ny reise i 1871 for å samle inn mer informasjon, blant annet om skogsamene. Fra Piteå dro de til Arvidsjaur, hvor samene feiret kirkelige høytider ved sankthans. Derfra fortsatte de til Sorsele, hvor den samiske presten Anders Fjellner ble besøkt. Det ble gjort en avstikker til Ammarnäs, hvor samer og nybyggere feiret kirkelige høytider 9. juli. I midten av juli fortsatte følget til Arjeplog og deretter igjen til Arvidsjaur, hvor de fant overnatting hos kartografen Henrik Adolf Widmark, som senere ble landshøvding i Norrbottens län. Ferden gikk deretter videre til Jokkmokk, hvor de bodde hos presten Johan Læstadius, og derfra ned til kysten igjen.
Erfaringer fra begge reisene ble kombinert med svært grundige litteraturstudier, og i 1873 kunne Gustaf von Düben utgi Om Lappland och lapparne, företrädesvis de svenske, rikt illustrert med tresnitt og litografier laget ut fra Lotten von Dübens fotografier.[9] Verket har blitt en klassiker. Da Ernst Manker skrev boken De svenska fjällapparna i 1947, fremhevet han von Dübens bok som det eneste større verket om samene.
Hodeskallesamlingen som var opphavet til Gustaf von Dübens interesse for samene ble ødelagt i en brann i 1891. De delene av katalogen som von Düben hadde tid til å fullføre ble imidlertid utgitt i 1910.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Gustaf Wilhlem Johan Düben, von», Svensk biografisk leksikon-ID 17745[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Den introducerade svenska adelns ättartavlor, side(r) 365-366, besøkt 30. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12354520z[Hentet fra Wikidata]
- ^ FinnGraven.se, «Gustaf Wilhelm Düben von», besøkt 14. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Gustaf von Düben Professor i anatomi ★ 1822 ✝ 1892, Swedish Gravestone ID 386995?pid=4, besøkt 8. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Friherrliga ätten von Düben nr 135, Tab. 9 i Prosjekt Runeberg
- ^ «Düben, 9. Gustaf Vilhelm Johan von». Nordisk familjebok. Besøkt 9. januar 2025.
- ^ Hufvudskålen i Nordisk familjebok (2. utgave, 1909)
- ^ Om Lappland och lapparne, företrädesvis de svenske : ethnografiska studier. Stockholm: Norstedt. 1873.
- ^ Düben, Gustaf von (1977). «Noe om Gustaf von Düben og hans Lapplandsreiser i 1868 og 1871.». I Garnert, Jan. Om Lappland och lapparne, företrädesvis de svenske (på svensk) (2. utg. med Lotten von Dübens fotogr. ; under red. av Jan Garnert utg.). Stockholm: Gidlund i samarbeid med Nordiska mus. ISBN 91-7021-171-X.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Josephson, Carl David; Petrén, Ture; Hildebrand, Bengt: (sv) Gustaf Wilhelm Johan Düben, von i Svenskt biografiskt lexikon