Gustaf Orræus
| Gustaf Orræus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. aug. 1738[1] Finland | ||
| Død | 1. sep. 1811[2][3][4][5] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Epidemiolog | ||
| Søsken | Magnus von Orraeus | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
Gustaf Orræus (russisk: Густав Орреус, født 20. august 1738 i Taipalsaari nær Villmanstrand i Tsarrussland, død 1. september 1811 i Sankt Petersburg) var en finlandskrussisk lege, og den første i Russland som tok doktorgrad i medisin.[6]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Gustav Orræus var sønn av sognepresten Magnus Orræus og hans hustru Ebba Katarina Mollerus. Han ble student i Åbo i 1752 og filosofie magister i 1760. Han hadde imidlertid allerede i 1755 som filosofie kandidat forlatt Finland og blitt medisinstudent ved det store militærsykehuset i Sankt Petersburg, som utdannet arméleger. Han ble samme år underkirurg ved denne anstalten og i 1757 kirurg ved et infanteriregiment, som han så deltok i Syvårskrigen med, mot Preussen.
Orræus ble senere operatør ved marinehospitalet, og fikk i 1768 medicine doktors verdighet av det samme år stiftede medisinske kolleg.
Han ble i 1770 sendt til general grev Peter Rumjantsevs hovedkvarter i Moldavia for å bekjempe pesten blant de krigførende russiske styrker som kjempet mot det osmanske rike, under Den russisk-tyrkiske krig (1768–1774). Han innførte et raskt rapporteringssystem for å oppdage pestutbruddene og satte da inn mottiltak.[7]
Knapt hadde han, etter at han med store anstrengelser hadde klart å få troppene bedre innkvartert og forpleiet, oppnådd en betydelig forbedring av forholdene, før han ble kalt tilbake. Han ble i 1771 sendt til Moskva sammen med embetsmannen Grigorij Orlov, som hadde fått det overordnede ansvaret for å håndtere pestkrisen. Der var pesten også brutt ut; den herjet på det verste i september og oktober 1771.[8] Og det var også da da Orlov og Orreus ankom Moskva den 26. september 1771.[9] Orræus fikk ansvaret for karantenehospitalene i byen. Først opponerte han mot legen Afanasij Filimonovitsj Sjafonskij og avviste kategorisk at epidemien i Moskva var pestilens, men begivenhetene gikk Orræus til å snu og medgi at faktum viste at Sjafonskij hadde rett i at det var en pestepidemi.[7] Ved sin energiske innsats bidro han i høy grad til å slå ned pestutbruddet.
Orræus var 1772–1776 stadsfysikus i Moskva og flyttet senere tll en eiendom i nærheten av Sankt Petersburg. Der viet han seg et ganske omfattende forfatterskap. Foruten en mengde avhandlinger vedrørende landbruket og dyresykdommer, utga han i 1784 et større verk med tittelen Descriptio pestis, quæ anno 1770 in Jassia et 1771 in Moscua grassata est. Der beskrev han arbeidet med å få kontroll på pestepidemien i 1770 og 1771.
Han ble i 1803 utnevnt til medlem av Det russiske rikes medisinalråd, og i 1808 til medlem av Det medikokirurgiske akademi i Sankt Petersburg. Han fikk avskjed i nåde fra begge embetene i 1810, og døde året etter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Uppslagsverket Finland, Uppslagsverket Finland-id OrraeusGustaf[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1055517669, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, oppført som Gustaf Orraeus, PLWABN-ID 9810564873705606[Hentet fra Wikidata]
- ^ KANTO, KANTO ID 000096046, oppført som Gustavus Magni Orraeus[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Library of Portugal, oppført som Gustav Orraeus, PTBNP-ID 1171406[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kolbe, Laura (päätoim.): Suomen kulttuurihistoria 2: Tunne ja tieto, s. 106–107. Helsinki: Tammi, 2002. ISBN 951-31-1843-6.
- ^ a b Klyuzhev et al., s. 52
- ^ Melikishvili, s. 24-27, gir et historisk overblikk over epidemien.
- ^ Melikishvili, s. 25
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Finlands minnesvärde män : samling af lefnadsbeteckningar. Bd 2. Helsingfors. 1855–1857. s. 391-408.
- Orræus, Gustaf i Nordisk familjebok (2. utgave, 1914)
- Klyuzhev, V. M.; m.fl. (2006). «Veliky Pyotr reshil ... (Великий Пётр решил...)» (PDF). Voyenno-istorichesky Journal (5): 51–56.[død lenke]
- Melikishvili, Alexander (2006). «Genesis of the anti-plague system: the Tsarist period» (PDF). Critical Reviews in Microbiology. 36 (1): 19–31. PMID 16610335. doi:10.1080/10408410500496763. with Annex:Biosketches of scientist and other public figures in Russia's anti-plague system