Gunnar Graarud
| Gunnar Graarud | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. juni 1886[1][2] Holmestrand | ||
| Død | 6. des. 1960[2] (74 år) Stuttgart | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Far | Gunnar Magnus Kjølstad Graarud | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gunnar Graarud (født 1. juni 1886 i Holmestrand, død 6. desember 1960 i Stuttgart) var en norsk operasanger som sang tenor, og sønn av stortingsmannen Gunnar Magnus Kjølstad Graarud og Karen Hedevig Gran.
Etter Aars og Voss' skole i Kristiania studerte Gunnar Graarud ingeniørvitenskap ved teknisk høyskole i Karlsruhe, men etter avsluttende eksamen viet han sin tid til musikken. Med årene ble han hentet til Bayreuth av selveste Siegfried Wagner og høstet stort bifall som Tristan.[3] Han debuterte i 1919 og giftet seg samme høst med sin stemmepedagog, Anna Elisabeth («Liesel») Riesterer.[4]
Graarud var ansatt ved Nationaltheater Mannheim 1920–22. Han var solist ved Deutsche Oper i Berlin 1924–26 og ved Wien statsopera 1929–37.
Graarud hadde rollen som Den blinde dommer i verdenspremieren på Erich Wolfgang Korngolds opera Das Wunder der Heliane (opus 20) i Hamburg statsopera i 1927. I 1928 sang han rollen som Tristan i den første innspillingen av Richard Wagners opera Tristan og Isolde.
Han var gjestesanger ved Covent Garden i London, i Paris-operaen og la Scala i Milano.[5] I 1932 var Kirsten Flagstad før første gang Isolde på Nationaltheatret i Oslo, med Graarud som Tristan. I 1936 ble han utnevnt til østerriksk kammersanger.[6]
Som medlem av NSDAP og Nasjonal Samling holdt han foredrag både i Tyskland og Norge. Til Aftenposten fortalte han i 1942 at han hadde meldt seg hos Waffen SS. I 1944 var det Graarud som delte ut statens kulturpris til tegneren Olaf Gulbransson.[7]
Han var professor ved musikkakademiet i Wien fra 1937 til 1945, da han ble avsatt.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gunnar_Graarud[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1233632, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 37), Alvheim og Eide akademisk forlag, Laksevåg 2006, ISBN 82-90359-77-2
- ^ Svendsen, Trond Olav; Holbæk-Hanssen, Hilde; Store norske leksikon (2005-07): «Gunnar Graarud» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. august 2024 fra [1]
- ^ «Graarud», historicaltenors.net
- ^ Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 37)
- ^ Svendsen, Trond Olav: «Gunnar Graarud» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 30. august 2024 fra [2]
- ^ Svendsen, Trond Olav; Holbæk-Hanssen, Hilde; Store norske leksikon (2005-07): «Gunnar Graarud» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. august 2024 fra [3]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Opera News: "Graarud, Gunnar", Vol. 26, 1961, p. 150,
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Klaus Ulrich Spiegel: "Repräsentant eines Ideals - Der stilbewusste Tenor Gunnar Graarud" - Edition HAfG Acoustics Hamburg 2013