Guldnes Kobberverk
| Guldnes Kobberverk | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Ligger ved | Sundsbarmvatn | ||
| Grunnlagt | 1520-årene (Julian) | ||
| Opphørt | 1888 | ||
 Guldnes Kobberverk 59°31′51″N 8°27′11″Ø | |||
Guldnes Kobberverk (senere også Gullnes) var en gruve med sølvholdig kobbermalm ved Sundsbarmvatnet tett på Seljord i Telemark. Den var i drift i korte perioder fra 15-1800-tallet.
I 1524 utstedte kong Frederik I et kongelige privilegium til biskop Mogens på Hamar på et kobberberg i Sellegaard Prestegjeld, hvoretter biskopen straks åpnet gruvedriften.[1] Etter reformasjonen overgikk gruven til kronen, og i 1537 ble den gjenoppdaget og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kong Christian III.[2] Sølv fra gruvene ble blant annet brukt til å slå mynter på Gimsøy kloster ved Skien.[3][4]
Omkring 1550 nedla kongen driften igjen på grunnet manglende lønnsomhet. Under kong Christian IV kom gruven kortvarig i drift igjen. Det samme gjentok seg i begynnelsen av 1860-årene med Bratsberg Mining Co. Ltd. Den engelske bestyrer John Dawes bodde på Guldnes frem til 1868.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Rapport nr. 6473». Vedrørerende Guldnes Kobberverk, Seljord (PDF). NGU Bergarkivet.
- ^ a b Dons, Johannes A. (1963). Gruber og skjerp innen gradteigkart E36V Kviteseid (PDF). Oslo: Universitetsforlaget. s. 34–36.
- ^ Hjort-Sørensen, Ørnulf (2. oktober 2007). «Skilling hjem etter 464 år». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 21. august 2024.
- ^ «Gimsøy». www.dokpro.uio.no. Besøkt 21. august 2024.