Guillaume de Lorris
| Guillaume de Lorris | |||
|---|---|---|---|
 Guillaume de Lorris fra et manuskript med hans Roman de la Rose i Bodleian Library ved Universitetet i Oxford (Douce 195, folio 1r). | |||
| Født | ca. 1205 Muligens Lorris-en-Gâtinais | ||
| Død | etter ca. 1240 | ||
| Beskjeftigelse | Poet | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Periode | 1200-tallet | ||
| Debut | Roseromanen | ||
| Viktige verk | Roseromanen | ||
Guillaume de Lorris (ca. 1205 – etter ca. 1240) var en fransk episk poet, og var forfatter av den første seksjonen av Roman de la rose, på norsk Roseromanen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hva som er kjent av Guillaume de Lorris liv er stort sett ingenting, bortsett fra at han skrev Roseromanen, antagelig som ung student mellom 1225 og 1237.[1] Hans bidrag var å introdusere det allegoriske dikt, hvor den utvidede allegorien med dens objekter og personer innenfor fortellingen er lik meningen som ligger utenfor fortellingen i seg selv, se Middelalderens litterære allegori. Roseromanen er ikke en roman i moderne forstand ettersom det er et langt fortellende dikt som består av rundt 4000 åttestavede verselinjer. Roman her betegner fortelling og den handler om at forfatteren selv har en drøm, en drømmevisjon om hans søken etter kjærlighet og hvor rosen er symbolet på kjærligheten. Søken etter kjærligheten stopper derimot brått når Sjalusi og Sladder kommer og stenger Rosen inn i et bevoktet slott. Om det var Guillaumes mening å gi denne slutten er uvisst. Kanskje var det Fornuften som til slutt fikk det avgjørende ordet.
Roseromanen kan betraktes som en litterær undersøkelse av den høviske kjærlighetens psykologi hvor de mest finstemte nyanser tolkes allegorisk. Diktet er et av middelalderens største litterære kunstverk. Rundt 300 etterlatte manuskripter viser hvilken grad boken ble dyrket og hvilken betydning den fikk i vestlige Europa. Mange ga seg hen på å oversette det, blant annet Geoffrey Chaucer i England som The Romaunt of the Rose på siste halvdel av 1300-tallet. Mange forsøkte også å fortelle videre der hvor Guillaume stoppet fortellingen, men den som lyktes var omkring 1275 ved franskmannen Jean de Meun (Jean Clopinel) (ca. 1240 – ca. 1305). Jean de Meun beholdt allegorien og fortellingens fiksjon, men hvor Guillaume levendegjorde figurene for å skape stor poesi, snur de Meun fortellingen om til hatsk realisme og satire på hele 18 000 verselinjer. For ham er ikke kjærligheten annet enn et bedrageri for ren seksualdrift. Således har Roseromanen to deler med vidt forskjellig uttrykk som samlet fikk stor innflytelse på den europeiske litteratur.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Breitholtz, Lennart (1979): Epoker og diktere. Bind 1. Oslo. ISBN 82-05-11663-6. s. 150.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Guillaume de Lorris (1997): Roseromanen. Oversatt av Helge Nordahl. Oslo. ISBN 978-82-03-17841-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Guillaume de Lorris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Roman de la Rose, Digital Library
- Roman de la Rose, i samlingen til USAs nasjonalbibliotek
