Guillaume Le Gentil

Guillaume Le Gentil Guillaume Joseph Hyacinthe Jean-Baptiste Le Gentil de la Galaisière
Født		12. september 1725 Coutances
Død		22. oktober 1792 (67 år) Paris
Beskjeftigelse		Astronom
Doktorgrads- veileder		Joseph-Nicolas Delisle
Nasjonalitet		Frankrike
Medlem av		Det franske vitenskapsakademiet
Guillaume Le Gentil på Commons

Guillaume Le Gentil, fullt navn Guillaume Joseph Hyacinthe Jean-Baptiste Le Gentil de la Galaisière (født 12. september 1725 i Coutances, død 22. oktober 1792 i Paris), var en fransk astronom. Han er kjent for sine to forsøk på å observere venuspassasjer, først i 1761 og deretter i 1769. Begge forsøk var mislykkede.

Som astronom gjorde han flere oppdagelser bl.a. Messier objektene M32, M36 og M38 og en del asterioder. I forbindelse med venuspassasjen i 1761 ble vitenskapsmenn sendt rundt til flere steder på jorden for å observere. Venuspassasjen kunne brukes til å beregne avstanden mellom sola og jorden, noe som på den tiden ikke var kjent. Gentil skulle observere passasjen fra Pondicherry (fransk koloni) i India. På vei dit brøt det ut krig mellom Frankrike og England (syvårskrigen) det forsinket reisen hans kraftig, når skipet endelig kom til Pondicherry oppdaget de at engelskmennene hadde okkupert området, da snudde skipet og seilte til Mauritius, på vei dit ble de forsinket av dårlig vær og en dag før ankomst skjedde venuspassasjen. Det var perfekt vær, men på grunn av bølger beveget skipet seg slik at Gentil ikke klarte å gjøre målingene. Når han først hadde gjort reisen bestemte han seg for å bli for å observere neste venuspassasje (de skjer i par med 8 års mellomrom med 105 eller 121 år til neste par). Etter at okkupasjonen av Pondicherry var over reiste han dit. Når han endelig hadde bygt et observatorium og ventet 8 år på neste passasje kom det akkurat i det passasjen begynte en sky forbi og han klarte ikke å observere noe. Han reiste så hjem, når han kom hjem hadde han vært borte i 11 år, på grunn av krigen hadde ingen av brevene han hadde sendt kommet frem. I Frankrike var han blitt erkært død, plassen hans i vitenskapsakademiet var gitt til en annen, alt han eide var gitt som arv til nevøene hans og kona hadde giftet seg på nytt.