Grouvellinus

Grouvellinus
Grouvellinus caucasicus, den eneste arten som forekommer i Europa
Nomenklatur
Grouvellinus Champion, 1923
Populærnavn
elvebiller
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Byrrhoidea
Familie		Elvebiller
Økologi
Antall arter:		ca. 40
Habitat:		akvatisk, på bunnen i rennende vann
Utbredelse:		Asia
Inndelt i

Grouvellinus er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.

Utseende

Små, avlange, brunlige elvebiller. Artene i underfamilien Elminae er glatte og blanke. Gamle biller kan kjennes på at de er «tilgrodde» med alger og mikroorganismer. Familien kan særlig kjennes på lange fotledd med store klør, som brukes til å klamre seg fast til bunnen. Hodet er lite, antennene er middels lange, 7–11-leddete, tråd- eller kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) har opphøyde lengdelister hos underfamilien Elminae. Dekkvingene er avlange med punktrekker, ofte også opphøyde lengdelister. Beina er lange, særlig fotleddene, og ganske kraftige. Det ytterste fotleddet bærer uvanlig store klør. Larvene er flattrykte og langstrakte. Ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter) er tydelig markerte. Hodet er ganske lite med korte antenner og små kjever (mandibler). De tre parene med bein er korte og kraftige, og bakkroppen langt tilspisset.

Levevis

Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Både larvene og de voksne lever av å skrape alger og detritus fra steiner og grus. Noen få arter lever på vannplanter i stillestående vann. Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omkringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet. De kan leve flere år.

Utbredelse

Slekten er utbredt fra Hellas i vest til Indonesia i øst.

Systematisk inndeling

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
      • Familien elvebiller, Elmidae Curtis, 1830
        • Underfamilien elvebiller (Elminae) Curtis, 1830
          • Slekten Grouvellinus Champion, 1923

Liste over artene

• Grouvellinus aeneus (Grouvelle, 1896) — Indonesia
• Grouvellinus amabilis Delève, 1970 — Vietnam
• Grouvellinus andrekuipersi Freitag et al., 2018 — Malaysia
• Grouvellinus babai Nomura, 1963
  • G. b. babai Nomura, 1963 — Taiwan
  • G. b. satoi Jen & Yang, 1998 — Japan
• Grouvellinus bishopi Jäch, 1984 — Malaysia
• Grouvellinus brevior Jäch, 1984 — Nepal
• Grouvellinus carinatus Jäch, 1984 — Nepal
• Grouvellinus carus Hinon, 1941 — Kina
• Grouvellinus caucasicus (Victor, 1839) — Armenia, Georgia, Hellas, Iran, Irak, Israel, Libanon, Russland, Syria, Tyrkia
• Grouvellinus chinensis Mařan, 1939 — Kina
• Grouvellinus duplaris Champion, 1923 — India
• Grouvellinus frater (Grouvelle, 1896) — Indonesia
• Grouvellinus hadroscelis Jäch, 1984 — Nepal
• Grouvellinus hercules Jäch, 1984 — Kina, Nepal
• Grouvellinus hygropetricus Jeng & Yang, 1998 — Taiwan
• Grouvellinus impressus Jäch, 1984 — Indonesia
• Grouvellinus leonardodicaprioi Freitag et al., 2018 — Malaysia
• Grouvellinus marginatus (Kôno, 1934) — Japan
• Grouvellinus modiglianii (Grouvelle, 1896) — Indonesia
• Grouvellinus montanus Jeng & Yang, 1998 — Taiwan
• Grouvellinus nepalensis Delève, 1970 — Kina, Nepal
• Grouvellinus nitidus Nomura, 1963 — Japan
• Grouvellinus orbiculatus Dongju & Sun, 2016 — Kina
• Grouvellinus pelacoti Delève, 1970 — Vietnam
• Grouvellinus pilosus Jeng & Yang, 1998 — Taiwan
• Grouvellinus punctatostriatus Bollow, 1940 — Myanmar
• Grouvellinus quest Freitag et al., 2018 — Malaysia
• Grouvellinus rioloides (Reitter, 1887) — Afghanistan, Kina, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan, Usbekistan
• Grouvellinus sagittatus Dongju & Sun, 2016 — Kina
• Grouvellinus sculptus Bollow, 1940 — Myanmar
• Grouvellinus setosus Delève, 1970 — Vietnam
• Grouvellinus silius Hinton, 1941 — Indonesia
• Grouvellinus sinensis (Grouvelle, 1906) — Kina
• Grouvellinus subopacus Nomura, 1962 — Japan
• Grouvellinus sumatrensis Jäch, 1984 — Indonesia
• Grouvellinus thienemanni Jäch, 1984 — Indonesia
• Grouvellinus tibetanus Jäch, 1984 — Kina, Nepal
• Grouvellinus tonkinus Grouvelle, 1889 — Vietnam
• Grouvellinus unicostatus Champion, 1923 — India

Eksterne lenker

• (en) Grouvellinus i Encyclopedia of Life
• (en) Grouvellinus i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Grouvellinus hos Fauna Europaea
• (en) Grouvellinus hos ITIS
• (en) Grouvellinus hos NCBI
• (en) Kategori:Grouvellinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Grouvellinus – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata