Grosser schweizer sennenhund
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Grosser schweizer sennenhund | |||
|---|---|---|---|
| stor sveitsisk kveghund | |||
 Grosser schweizer sennenhund | |||
| Hundetype | vakt- og vokterhunder, molosser, sennenhunder | ||
| Opprinnelse | Sveits | ||
| Egenskaper | familiehund, gårdshund m.m. | ||
| Livsløp | 8-10 | ||
| Størrelse | Stor (30-65 kg) | ||
| Passer for | aktive, erfarne | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 2 seksjon 3 (FCI #058) | ||
| AKC | Working | ||
| CKC | Working Dogs | ||
| KC | Working | ||
| UKC | Guardian Dogs | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Grosser schweizer sennenhund (tysk: Grosser Schweizer Sennenhund) en stor hunderase som opprinnelig stammer fra Bern-området i Sveits, der rasen kan hevdes å ha blitt reddet ved en tilfeldighet av dr. Albert Heym.[trenger referanse]
Opprinnelse og alder
[rediger | rediger kilde]
Sennenhundene er molossere som mange kynologer mener nedstammer fra den gamle romerske molosseren, som ble innført til Mellom-Europa av romerske legionærer i romertiden. I middelalderen fantes det en type trefarget molosser i Sveits som gikk under tilnavnet «slaktermastiff». Denne hunden ble blant annet brukt av sveitsiske soldater i krig og er trolig en etterkommer av de romerske kamphundene . Fra disse har så trolig de første «sennenhundene» oppstått, men i hvilken grad de kan regnes som direkte etterkommere av «slakterhunden» er usikkert.
Dr. Albert Heym var i 1908 til stede på en hundeutstilling i Sveits da det dukket opp to hunder under tilnavnet «korthåret berner sennenhund». Heym forsto raskt at dette var etterkommere av såkalte «store sveitsiske slaktermastiffer». Den store slaktermastiffen var på denne tiden nærmest utdødd, men Heyms oppdagelse ledet til at typen ble tatt opp som grosser schweizer sennenhund i det sveitsiske stambokregisteret i 1909. Den første raseklubben ble dannet i 1912, samtidig som det ble igangsatt et avlsprogram for å gjenoppbygge denne gamle landrasen som en egen hunderase. Den første rasestandarden ble publisert i 1939.
Bruksområde
[rediger | rediger kilde]Grosser schweizer sennenhund er en ypperlig brukshund som tradisjonelt har blitt brukt som gårdshund og vokterhund for kveg, men som også har en rekke andre bruksegenskaper, ikke minst som trekkhund og kløvhund. Rasen sies å være usedvanlig utholdende og meget energisk, men ikke særlig rask. Den har dessuten gode egenskaper som familiehund, men passer best i en aktiv familie.
Utseende, anatomi og fysikk
[rediger | rediger kilde]Grosser schweizer sennenhund er en stor og kraftig korthåret hund av molossertype. Pelsen er trefarget sort, brung og hvit. Hannene kan nå en vekt på nærmere 65 kg, mens tispene gjerne blir en god del mindre (spesielt i masse). Skulderhøyden hos hanner er normalt cirka 65-72 cm, og for tisper cirka 60-68 cm.
Lynne og væremåte
[rediger | rediger kilde]Rasen passer godt som familiehund (også for barnefamilier), der den får godt om plass og kan være mye ute. Dette er en energisk og meget utholdende hunderase som trenger mye og ofte mosjon for å trives. Den trives dårlig alene hjemme, om den må være inne. Pelsen trenger enkelt vedlikehold på daglig basis.