Grimms lov
Grimms lov (også kjent som den germanske lydforskyvningen[1]) var den første ikke-trivielle, systematiske lydforskyvningen som noensinne ble oppdaget. Oppdagelsen av loven utgjorde et vendepunkt i språkvitenskapens utvikling, idet den innførte rigorøse metoder i den språkhistoriske forskningen. «Loven» ble oppdaget av Friedrich von Schlegel i 1806 og Rasmus Rask i 1818, men ble omarbeidet i 1822 av Jacob Grimm, den eldste av brødrene Grimm, i hans Deutsche Grammatik. Loven fastslår at det finnes overensstemmelser mellom tidlige germanske lukkelyder og frikativer og lukkelydene i visse andre indoeuropeiske språk.
Oversikt
[rediger | rediger kilde]Slik den er formulert i dag, beskriver Grimms lov utviklingen av nedarvede urindoeuropeiske lukkelyder i urgermansk. Endringene har funnet sted før de eldste runeinnskriftene[2], altså før det urnordiske språktrinnet. Den består av tre deler som kan betraktes som tre påfølgende faser i en utviklingskjede[3].
- Urindoeuropeiske ustemte lukkelyder blir til ustemte frikativer: p > ɸ, t > θ, k > x, kʷ > xʷ
- Urindoeuropeiske stemte lukkelyder blir ustemte: b > p, d > t, g > k, gʷ > kʷ
- Urindoeuropeiske stemte, aspirerte lukkelyder mister aspirasjonen og blir til stemte lukkelyder: bʰ > b, dʰ > d, gʰ > g, gʷʰ > gʷ [4].
Utviklingskjedene kan representeres slik (i rekkefølgen 3, 2, 1 fra lista over):
- bʰ > b > p > ɸ
- dʰ > d > t > θ
- gʰ > g > k > x
- gʷʰ > gʷ > kʷ > xʷ
Her flytter hver lyd seg én plass til høyre og får ny lydverdi. Merk at i urgermansk var lydene som skrives ⟨b⟩, ⟨d⟩, ⟨g⟩ og ⟨gw⟩ lukkelyder i noen omgivelser og frikativer i andre. bʰ > b bør leses som bʰ > b/β, og tilsvarende for de andre. De ustemte frikativene skrives vanligvis ⟨f⟩, ⟨þ⟩, ⟨h⟩ og ⟨hw⟩ i germansk.
Det er ikke kjent nøyaktig hvordan lydforskyvningen foregikk, og man kan tenke seg flere måter som gir samme sluttresultat. De tre fasene som vises over er "drakjeder" hvor hver endring gir et "hull" i det fonologiske systemet, som "drar" andre fonemer inn for å fylle tomrommene. Man kan imidlertid også tenke seg at forskyvningen foregikk på motsatt måte, hvor endringene skjedde ved at hver forandring "dyttet" en annen lyd foran seg for å unngå fonemsammenfall.
Eksempler
[rediger | rediger kilde]| Fase | Forandring | Germanske (forandrede) ekempler | Ikke-germanske (uforandrede) beslektede ord |
|---|---|---|---|
| 1 | *p→f | Norsk: fot, nederlandsk: voet, tysk: Fuß, gotisk: fōtus, islandsk: fótur, dansk: fod, engelsk foot | Gammelgresk: πούς (pūs), latin: pēs, sanskrit: पाद (pāda) litauisk: pėda |
| *t→þ | Norsk: tredje, gammelhøytysk: thritto, gotisk: þridja, islandsk: þriðji, engelsk: third | Gammelgresk: τρίτος (tritos), latin: tertius, gælisk treas litauisk: trys | |
| *k→h | Norsk: hund, nederlandsk: hond, tysk: Hund, gotisk: hunds, islandsk, færøysk: hundur, engelsk: hound | Gammelgresk: κύων (kýōn), latin: canis, gælisk cú | |
| *kʷ→hw | Norsk: hva, gotisk: ƕa, nederlandsk: wat, islandsk hvað, dansk hvad, engelsk: what | latin: quod, gælisk ciod | |
| 2 | *b→p | Engelsk: peg | Latin: baculum |
| *d→t | Norsk: ti, nederlandsk: tien, gotisk: taíhun, islandsk: tíu, svensk: tio, engelsk: ten | Latin: decem, gælisk deich, litauisk: dešim | |
| *g→k | Norsk: kald, nederlandsk: koud, tysk: kalt, islandsk: kaldur, dansk: kold, svensk: kall, engelsk: cold | Latin: gelū | |
| *gʷ→kw | Norsk: kvikk, gotisk: qius, islandsk: kvikur, engelsk: quick | Latin: vivus «levende», gresk: βίος (bios) «liv», gælisk: beò «levende», litauisk: gyvas, guvus | |
| 3 | *bʰ→b | Norsk: bror, nederlandsk: broeder, tysk: Bruder, gotisk: broþar, islandsk: bróðir, dansk, svensk: broder, engelsk: brother | Gammelgresk: φρατήρ (phrātēr), sanskrit: भ्राता (bhrātā), litauisk: brolis |
| *dʰ→d | Norsk: dør, frisisk: doar, nederlandsk: deur, gotisk: daúr, islandsk: dyr, svensk: dörr, engelsk: door | Gammelgresk: θύρα (thýra) | |
| *gʰ→g | Norsk: gås, frisisk: goes, nederlandsk: gans, tysk: Gans, islandsk: gæs, færøysk: gás, engelsk: goose | Gammelgresk: χήν (khēn) | |
| *gʷʰ→gw | Norsk: varm, frisisk: waarm, nederlandsk: warm, tysk: warm, islandsk: varmur, engelsk: warm | Gammelgresk: θερμός (thermós), sanskrit: gharmá-, avestisk: garəmó, gammelprøyssisk: gorme |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bjorvand, Harald; Lindeman, Fredrik Otto (2000). Våre arveord : etymologisk ordbok. Oslo: Novus. s. 10–11. ISBN 82-7099-319-0. OCLC 45757561.
- ^ Nesse, Agnete, red. (2018). Norsk språkhistorie - Tidslinjer. Oslo: Novus. s. 58. ISBN 978-82-7099-846-3. OCLC 962481091. «Generelt kan vi slå fast at prosesser som den germanske lydforskyvningen, Sievers' lov, den eldre i-omlyden og a-omlyden er nedfelt i det eldste stratum av runeinnskriftene.»
- ^ Ringe, Donald A. (2006). «3.2.4». A linguistic history of English - Volume 1: From Proto-Indo-European to Proto-Germanic. Oxford: Oxford University Press. s. 93–94. ISBN 978-0-19-955229-0. OCLC 69241395. «It remains unclear whether Grimm's Law was in any sense a unitary natural sound change or a series of changes that need not have occurred together. [...] Grimm's Law is most naturally presented as a sequence of changes that counterfed each other.»
- ^ Ringe, Donald A. (2008). «3.2.4». A linguistic history of English - Volume 1: From Proto-Indo-European to Proto-Germanic. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-955229-0. OCLC 69241395.