Greve og hertug av Maine
Utseende
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Greve og hertug av Maine var en fransk adelstittel som ble opprettet i tidlig middelalder for provinsen Maine i Frankrike med dets senter og hovedstad i Le Mans. Grevskapet eller hertugdømmet var tidvis nært knyttet til det franske kongehuset, og flere av dens herskere ble også senere franske konger. På 1200-tallet ble grevskapet annektert av den franske krone.
Hertug av Maine (duces Cenomannicus)
[rediger | rediger kilde]- Se også Neustria
- Charivius (fl. 723)
- Opptrer som dux i et dokument fra 723. Kontrollerte tolv fylker og bispedømme Le Mans
- Grifo (748–749)
- Gitt de tolv fylkene i Maine av sine brødre, Pipin den yngre og Karloman, sønn av Karl Martell, som bileggende, men gjorde opprør året etter.
- Karl den yngre (790–811)
- Gitt tittelen ducatus Cenomannicus for å styre, sammen med tittelen rex Francorum av hans far, Karl den store.
- Lothair I (817–831)
- Gitt tittelen ducatus som en del av riket av hans far, Ludvig den fromme.
- Pepin I (831–838)
- Gitt tittelen ducatus som en del av riket av hans far, Ludvig den fromme.
- Karl den skallete (838–851)
- Gitt tittelen ducatus ved Pepins død av deres far, Ludvig den fromme.
- Robert den sterke (851/853–856)
- Gitt Main, Anjou, og Touraine som dux og missus dominicus. Gjorde opprør i 856.
- Ludvig stammeren (856–858)
- Gitt de tolv fylkene og et hoff ved Le Mans av sin far, Karl den skallete, inntil han ble jaget av bretonske opprørere.
Grever av Maine
[rediger | rediger kilde]- Banzleib (fl. 830-tallet)
- Rorgon I (832–839)
- Gauzbert (839–849)
- Rorgon II (849–865)
- Gosfrid (865–886)
- Roger (886–893)
- Gauzlin II (893–895)
- Roger (restored) (895–898)
- Gauzlin III (898–900)
- Hugo I (900–950)
- Hugo II (950–992)
- Hugo III (992–1015)
- Herbert I Vaktbikkja (1015–1032)
- Hugo IV (1036–1051)
- under Angevin-styre (1051–1063)
- Herbert II (1058–1062)
- Walter of Mantes (1062–1063)
- Robert Curthose (1063–1069)
- Hugh V (1069–1131)
- Elias I (1093–1110), i opposisjon
- Eremburga og Fulko V av Anjou (1110–1126), i opposisjon
- Geoffrey av Anjou (1126–1151)
- Elias II (1151)
- Henrik II av England (1151–1189)
- Henry den unge konge (1169–1183)
- Rikard Løvehjerte (1189–1199)
- Johan av England (1200–1205)
- Arthur I av Bretagne (1186–1203)
- annektert av Frankrike i 1203
- Johan Capet (1219–1232)
- Charles I (1246–1285)
- Charles II (1285–1325)
- Ludvig I (1339–1384)
- Ludvig II (1384–1417)
- Ludvig III (1417–1434)
- Karl IV av Maine, hertug av Anjou (1434–1472)
- Karl V av Maine, hertug av Anjou (1480–1481)
- kongelig besittelse
- Karl VI av Maine, hertug av Mayenne (?–1611)
- Henrik, hertug av Mayenne (1611–1621)
- Karl II Gonzaga (1621–1631)
- Ferdinand Gonzaga (1631–1632)
- Karl III Gonzaga (1632–?)
Hertuger av Maine (ducs du Maine)
[rediger | rediger kilde]I 1673 ble tittelen igjen tatt i bruk. Den ble gjenopprettet av Ludvig XIV av Frankrike for hans første sønn utenfor ekteskap med sin beryktede elskerinne Françoise-Athénaïs, markise de Montespan. Han benyttet den til sin død og grunnla også det semi-kongelige huset Bourbon du Maine, navngitt etter hans tittel.
- Louis Auguste de Bourbon, duc du Maine (1673–1736)
Autoritetsdata