Greve av Nantes
Utseende
Greve av Nantes var en adelstittel i middelalderen for det opprinnelige frankiske herskerne av franske byen Nantes og det tradisjonelle området rundt under karolingerne. Deres landområde i det vestlige Frankrike ved elven Loire og rundt 50 km fra atlanterhavskysten fungerte som et grenseområde mot bretonerne i særlig Vannes. På midten av 800-tallet ble landet til sist erobret av bretonerne og tittelen ble en subsidiær eller tilleggstittel for de bretonske herskerne.
Frankiske grever
[rediger | rediger kilde]- ca 786 – ca. 818: Guy (Gudio eller Wido), som markgreve av grenseområdet mot Bretagne
- 818 – 831: Lambert I (død 834), hans sønn
- 831 – 841: Ricwin (død 841)
- 841 – 843: Renaud (død 843)
- 843 – 846: Lambert II, sønn av Lambert I
- 846 – 849: Amaury, pålagt av Karl den skallede i opposisjon til Lambert II
- 849 – 851: Lambert II (gjenopprettet)
Bretonske grever (Huset Rennes)
[rediger | rediger kilde]- 851-852: Erispoë, hertug av Bretagne (død 857)
- 852-870: Salomon av Bretagne (død 874), hertug av Bretagne, fetter av foregående
- 870-877: Pasquitan, hertug av Bretagne, sønn av foregående
- 877-907: Alain I av Bretagne (død 907), hertug av Bretagne, bror av foregående
Grever fra Anjou (Huset Angevin)
[rediger | rediger kilde]- 907-919: Fulko I av Anjou (død 942), greve av Anjou og Nantes
Norrøne herskere
[rediger | rediger kilde]Vikinger som ikke var knyttet opp til franske adelstitler
- 914-919: Ottar og Roald,
- 919-930: Ragnvald, antagelig av norsk opprinnelse
- 930-937: Incon (Håkon eller Inge), muligens sønn av foregående
Bretonske grever (Huset Cornouaille)
[rediger | rediger kilde]Cornouaille er en fransk avledning fra Cornwall, men viser her til en historisk region i Bretagne
- 938-952: Alain II av Bretagne (død 952), barnebarn av Alain I.
- 952-958: Drogon av Bretagne, sønn av foregående
- 958-960: Fulko II av Anjou (død 958), sønn av Fulkos I.
- 960-981: Hoel I (død 981), sønn utenfor ekteskap av Alain II
- 981-988: Guérech (død 988), sønn utenfor ekteskap av Alain II
- 988-990: Alain (død 990), sønn av Guérech
- 990-992: Conan I av Rennes (død 992), greve av Nantes, hertug av Bretagne
- 992-994: Aimery III av Thouars, vicomte av Thouars
- 992-1004: Judicael (død 1004), sønn av Hoel, greve av Nantes
- 1004–1038: Budic, sønn av Judicael, greve av Nantes
- 1038–1051: Mathias, sønn Budics, greve av Nantes
- 1051–1063: Judith, datter av Judicaels, grevinne av Nantes
- 1063–1084: Hoel av Cornouaille, sønn av Judith, greve av Nantes,
- 1084–1103: Mathias II, sønn av Hoel av Cornouaille, greve av Nantes
- 1103–1112: Alain IV av Bretagne (død 1119), greve av Nantes
- 1112–1148: Conan III av Bretagne (død 1148), greve av Nantes
- 1148–1156: Hoel III av Bretagne (død 1156), greve av Nantes
Angevinske grever (Huset Plantagenet
[rediger | rediger kilde]- 1156–1158: Geoffroy Plantagenet (død 1158), greve av Nantes
- 1158-September 1158: Conan IV av Bretagne, greve av Nantes
- September 1158–1185: Henrik II av England (død 1189), greve av Nantes
- 1185–1186: Geoffrey II, hertug av Bretagne (død 1186), sønn av foregående, greve av Nantes
- 1185–1201: Constance av Penthièvre (død 1201), enke av foregående, datter av Conans IV av Bretagne, grevinne av Nantes
- 1196–1203: Arthur I, hertug av Bretagne (død 1203), sønn av Geoffrey og Constance, greve av Nantes
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tonnerre, Noël-Yves: Naissance de la Bretagne. Géographie historique et structures sociales de la Bretagne méridionale (Nantais et Vannetais) de la fin du VIIIe à la fin du XIIe siècle, Presses de l'Université d'Angers Angers (1994) ISBN 2-903075-58-1
- Essai sur l'Histoire de la Ville et du Comté de Nantes par Gérard Mellier Maire de Nantes. Manuscrit publié par Léon Maitre Nantes (1872) ⇒ Sur Gallica
- Chronique de Nantes ⇒ sur Gallica http://gallica.bnf.fr
- Renoult, Bruno: Les Vikings en Bretagne Editions Bretland (1985) ISBN 84-7633-005-7
Autoritetsdata